Lupus vulgaris
Lupus vulgaris (også kjent som «Tuberculosis luposa»[1]) er smertefulle tuberkuløse lesjoner i huden med noduler (hevelser, misdannelser), som regel i ansiktet rundt nese, øyelokk, lepper, kinn og ører.[2] Lesjonene kan over tid, hvis ubehandlet, lede til alvorlige hudsår. På 1800-tallet begynte man etter hvert å forstå denne sykdommens kroniske og progressive natur. Sykdommen kunne herje i kroppen ti - tyve år eller lengre og var resistent mot all behandling inntil gjennombruddet kom ved Niels Ryberg Finsen, som tok i bruk en form for "konsentrert lysstråling" nå kjent som lysterapi. Finsen fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1903 for sin forskning på behandling med ultrafiolett lys.
| Lupus vulgaris | |||
|---|---|---|---|
_Lupus_vulgaris_2.jpg) | |||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | A18.4 (ILDS A18.420) | ||
| ICD-9-kode | 017.0 | ||
| ICPC-2 | A70 | ||
| eMedicine | derm/434 | ||
| MeSH | D008177 | ||
Betegnelsen «lupus» (ulv), kan føres tilbake til 1200-tallet. Likevel var det ikke før midt på 1800-tallet at to spesifikke hudlidelser ble klassifisert som Lupus erythematosus og Lupus vulgaris. Betegnelsen «lupus» kan hentyde til sykdommens brutale voldsomhet.
See også rediger
Referanser rediger
- ^ Rapini, Ronald P.; Bolognia, Jean L.; Jorizzo, Joseph L. (2007). Dermatology: 2-Volume Set. St. Louis: Mosby. s. Chapter 74. ISBN 1-4160-2999-0.
- ^ James, William D.; Berger, Timothy G.; m.fl. (2006). Andrews' Diseases of the Skin: clinical Dermatology. Saunders Elsevier. ISBN 0-7216-2921-0.