Wikipedia

Lumpy Gravy

Lumpy Gravy er det første soloalbumet med Frank Zappa, skrevet av Zappa og fremført av en gruppe studiomusikere som han kalte The Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra. Zappa dirigerte orkesteret, men deltok ikke som musiker på innspillingene av albumet. Dette var Zappas tredje album. Hans tidligere utgivelser hadde navn etter hans band, The Mothers of Invention.

Lumpy Gravy
Studioalbum med Frank Zappa and the Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra
FormatLP
Utgitt13. mai 1968 (offisielt)
InnspiltFebruar 1967
SjangerJazz-fusion, Samtidsmusikk
Lengde00:31:39
Lengde38:29
SpråkEngelsk, ingen språklig innhold
PlateselskapCapitol Records, Verve Records
Frank Zappa kronologi
Absolutely Free
(1967)		 Lumpy Gravy
(1967)		 We're Only in It for the Money
(1968)

Albumet ble først utgitt 7. august 1967 av Capitol Records i et 4-spors Stereo-Pak-format, så inndratt igjen på grunn av en rettslig tvist med MGM Records. MGM påstod at albumet brøt mot Zappas kontrakt med deres datterselskap, Verve Records. I 1968 ble albumet redigert og utgitt av MGMs Verve Records 13. mai 1968. I den siste versjonen av albumet bestod det av to musique concrète-biter som bandt sammen elementer fra den originale orkesterframførelsen med elementer av surfmusikk og talte ord.

Albumet ble redigert samtidig med albumet We're Only in It for the Money. Zappa betraktet Lumpy Gravy som andre del av en føljetong som senere også inkluderte hans siste album, Civilization Phaze III.

Innspilling rediger

 
I 1966 fikk Frank Zappa en bestilling fra Capitol Records om å lage Lumpy Gravy.

Etter utgivelsen av Freak Out!, debutalbumet til rockbandet The Mothers of Invention, ville Capitol Records-representanten Nick Venet ha et album med orkestermusikk komponert av The Mothers of Invention's leder, Frank Zappa, en selvlært komponist. Venet brukte 40,000 dollar på albumet.[1][2] Fordi Zappas kontrakt med Verve og MGM Records ikke tillot han å opptre på innspillinger for andre plateselskap, kunne han ikke spille noen slags instrument på albumet, så dermed medvirket han som dirigent av orkesteret som bestod av studiomusikere som ble innleid til innspillingen. Zappa fastslo at kontrakten med MGM ikke kunne hindre ham i å være dirigent, da kontrakten ikke nevnte noe om dette.

Lumpy Gravy ble til som et kort oratorium, skrevet i løpet av elleve dager. Zappa ga orkesteret som ble samlet for innspilling navnet Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra.[1]

Perkusjonisten Emil Richards husker at han ikke kjente til hvem Frank Zappa var og tok ham ikke seriøst idet innspillingene begynte. Han trodde at Zappa «bare» var en gitarist i et rockband. Likevel, da Zappa møtte musikerne og overleverte dem notene, viste det seg at de var komplekse og varierte. Richards' nære venn, gitaristen Tommy Tedesco, var et annet medlem av studiomusikerne. Tedesco ertet Zappa, da han trodde at Zappa ikke visste hva han drev med. Fagottspilleren og bassklarinettisten som var innleid for innspillingen nektet å spille sine deler av musikkstykket, da de mente at stykket var umulig å spille. Zappa svarte «Hvis jeg spiller din del av stykket, vil du i det minste prøve det?». Zappa brukte da gitaren sin for å demonstrere de delene musikerne skulle spille, som deretter ble enige om at de skulle spille dette likevel. Ved slutten av innspillingen ble Richards og Tedesco overbevist om at Zappa hadde et stort talent, og de ble gode venner med komponisten. Richards ble senere med på innspillingen av Zappas album Orchestral Favorites.

Utgivelse, søksmål og redigering rediger

Capitol Records ga ut Lumpy Gravy 7. august 1967, men kun med 4 spor og i et begrenset antall. Dette var veldig forskjellig fra hva som ble den offisielle versjonen av albumet. Capitol hadde også ment å gi ut en singel med låtene «Gypsy Airs» og «Sink Trap» i forbindelse med markedsføringen. Da albumet kom ut truet MGM med søksmål, og hevdet at utgivelsen brøt med kontrakten til Zappa.

Under rettstvisten redigerte Zappa albumet mens han spilte inn et prosjekt i New York City kalt No Commercial Potential, som endte opp som fire album: We're Only in It for the Money, den redigerte utgaven av Lumpy Gravy, Cruising with Ruben & the Jets og Uncle Meat, som ble filmmusikk til filmen med samme navn, og som ikke ble helt ferdig før i 1987.

Den redigerte utgaven av Lumpy Gravy inneholder dialog spilt inn i Apostolic Studios da Zappa oppdaget at strengene i flygelet kom i resonans om en person snakket nær strengene. «Pianofolk»-eksperimentet bestod i at Zappa fikk forskjellige folk til å improvisere en dialog ved hjelp av forskjellige temaer som Zappa ga dem. Dialogene som ble spilt inn ble også brukt på de andre albumene i No Commercial Potential-prosjektet og senere album. Disse «talerne» var blant annet Eric Clapton, Rod Stewart og Tim Buckley.

Det redigerte albumet viste seg å bli veldig vanskelig å lage, siden båndet på masteren fra orkesterinnspillingene var i dårlig forfatning etter redigeringen. Den redigerte versjonen inneholdt også musikk som ikke kom med på det originale albumet, blant annet tidligere innsplt surfemusikk, inkludert en demoinnspilling Zappa produserte i 1963 til en melodi som senere ble spilt inn i 1967 med tittelen «Take Your Clothes Off When You Dance» på albumet We're Only in It for the Money. Noe av redigeringen ble gjort hjemme hos Zappa.[3] På 1967- og 1968-utgaven av albumet ble Zappa kreditert som «Francis Vincent Zappa», fordi Zappa trodde at dette var hans virkelige navn. Han fikk senere vite at fødselsnavnet hans var «Frank Vincent Zappa», så dette ble rettet opp på senere utgivelser av albumet.[3]

Sporliste rediger

Alle spor skrevet av Frank Zappa.

1967–versjonen

  1. «Sink Trap» (2:45)
  2. «Gum Joy» (3:44)
  3. «Up and Down» (1:52)
  4. «Local Butcher» (2:36)
  5. «Gypsy Airs» (1:41)
  6. «Hunchy Punchy» (2:06)
  7. «Foamy Soaky» (2:34)
  8. «Let's Eat Out» (1:49)
  9. «Teenage Grand Finale» (3:30)

1968–versjonen, del 1

  1. «The Way I See It, Barry» (0:06)
  2. «Duodenum» (1:32)
  3. «Oh No» (2:03)
  4. «Bit of Nostalgia» (1:35)
  5. «It's from Kansas» (0:30)
  6. «Bored Out 90 Over» (0:31)
  7. «Almost Chinese» (0:25)
  8. «Switching Girls» (0:29)
  9. «Oh No Again» (1:13)
  10. «At the Gas Station» (2:41)
  11. «Another Pickup» (0:54)
  12. «I Don't Know If I Can Go Through This Again» (3:49)

1968–versjonen, del 2

  1. «Very Distraughtening» (1:33)
  2. «White Ugliness» (2:22)
  3. «Amen» (1:33)
  4. «Just One More Time» (0:58)
  5. «A Vicious Circle» (1:12)
  6. «King Kong» (0:43)
  7. «Drums Are Too Noisy» (0:58)
  8. «Kangaroos» (0:57)
  9. «Envelops the Bath Tub» (3:42)
  10. «Take Your Clothes Off» (1:53)

Personell rediger

Musikere - Abnuceals Emuukha Electric Symphony Orchestra
  • Bunk Gardner – treblåseinstrument
  • James Getzoff – strengeinstrument
  • Philip Goldberg – strengeinstrument
  • John Guerin – trommer
  • Bruce Hampton – korsang
  • Jimmy «Senyah» Haynes – gitar
  • Harry Hyams – strengeinstrument
  • Jules Jacob – treblåseinstrument
  • Pete Jolly – piano, celesta, cembalo
  • Harold Kelling - sang
  • Ray Kelly – strengeinstrument
  • Jerome Kessler – strengeinstrument
  • Alexander Koltun – strengeinstrument
  • Bernard Kundell – strengeinstrument
  • William Kurasch – strengeinstrument
  • Michael Lang – piano, celesta, cembalo
  • Arthur Maebe – valthorn
  • Leonard Malarsky – strengeinstrument
  • Shelly Manne – trommer
  • Lincoln Mayorga – piano, celesta, cembalo
  • Ted Nash – treblåseinstrument
  • Richard Parissi – valthorn
  • Glenn Phillips - sang
  • Don Randi – piano
  • Jerome Reisler – strengeinstrument
  • Emil Richards – slagverk
  • Tony Rizzi – gitar
  • John Rotella – slagber, treblåseinstrument
  • Joseph Saxon – strengeinstrument
  • Ralph Schaeffer – strengeinstrument
  • Leonard Selic – strengeinstrument
  • Kenny Shroyer – trombone
  • Paul Smith – piano, celesta, cembalo
  • Tommy Tedesco – gitar
  • Al Viola – gitar
  • Bob West – bassgitar
  • Tibor Zelig – strengeinstrument
  • Jimmy Zito – trompet
Produksjon

Referanser rediger

  1. ^ a b Fricke, David (2008). Lumpy Money (Album notes). Zappa Records. 
  2. ^ Slaven, Neil. Electric Don Quixote: The Definitive Story Of Frank Zappa. Music Sales Group. Besøkt 27. mai 2014. 
  3. ^ a b Zappa, Frank with Occhiogrosso, Peter (1989). The Real Frank Zappa Book. New York: Poseidon Press. s. 244–245. ISBN 0-671-63870-X. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lumpy_Gravy&oldid=23509598»