Luigi Alamanni
Luigi Alamanni (født 6. mars 1495 i Firenze i Toscana, død 18. april 1556 i Ambroise i Frankrike) var en florentinsk dikter og humanist. Alamanni tilhørte de antikkdannende renessansedikterne og var tillike virksom i sitt lands partikamper, hvorfor hans liv ble urolig og omflakkende som Dantes føre ham.
| Luigi Alamanni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. mars 1495[1][2] Firenze[3][4] | ||
| Død | 18. apr. 1556[1][2][5][6] (61 år) Amboise[7][4] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker,[8] skribent[8][9] | ||
| Språk | Italiensk[10][8][11] | ||
| Debuterte | 1532 | ||
| Aktive år | 1532– | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, tidlige år rediger
Luigi Alamanni far var en tro tilhenger av Mediciene, men Luigi, som mente seg urettferdig behandlet og krenket, inntok det motsatte standpunktet. Luigi Alamanni var en motstander av Giulio de' Medici, og sluttet seg til en sammensvergelse mot ham.[trenger referanse] Etter at det hele ble avslørt, klarte han i 1522 å flykte med Zanobi Buondelmonte til Venezia og deretter til Frankrike.
Etter familien Medicis fall kunne han i 1527 vende tilbae til Firenze. I 1529 var han representant for Firenze for keiser Karl V i Savona. I 1530 ble han utvist fra Genova, der han da oppholdt seg som florentinsk sendemann, og han flyktet atter til Frankrike da Firenze ble beleiret av keiserunge styrker.
Firenze falt og Mediciene kom tilbake til makten. De gjorde ham persona non grata slik at han ikke kunne vende tilbake.
I fransk tjeneste rediger
Dermed forsøkte han å innynde seg ved det franske hoff. Ved sin dannelse og belevenhet vant han de franske kongers Frans I og Henrik IIs gunst.[trenger referanse]
I 1539 kunne han vende tilbake til Italia, som sekretær for kardinal Ippolito d'Este, og var der i over ett år. I 1541 var han spesiell sendemann for kong Frans I i Venezia.
I 1551 skulle han på oppdrag av Henrik II forsøke å vinne Genova over i den franske leir, men lyktes ikke i det oppdraget.[trenger referanse] I 1553 overbragte han Maria Tudor den franske konges gaver og lykkønskninger i forbindelse med hennes kroning.
De siste av sine leveår arbeidet Alamanni intensivt med sine skrifter. Hans ry som dikter skyldes i særlig grad hans dikt om landlivet, inspirert særlig av Cosimo Rucellais Api.[trenger referanse]
Verker rediger
- Som forfatter
- La Coltivazione. Cisalpina-Goliardica, Mailand 1981, ISBN 88-205-0314-X
- Di Girone il cortese. Romanzo cavalleresco (1548)
- L'Avarchide.
- Som oversetter
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 38, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001563[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12462248d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays; side(r): 38; bind: 1.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12462248d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12462248d.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 149020771, Wikidata Q16744133
Litteratur rediger
- Vincenzo Benini: Annotazioni sopra la coltivazione de Luigi Alamanni. In cui si contengono moltissimi avvertimenti utili e dilettevoli per gli studiosi dell'agricoltura. Seminario, Padua 1745.
- Elisabeth Frege Gilbert: Luigi Alamanni. Politik und Poesie, von Machiavelli zu Franz I. Peter Lang Verlag, Frankfurt/M. 2005, ISBN 3-631-54126-0 (zugl. Dissertation, Universität Hannover 2005).
- Alois Girardelli: Dei poemi georgici nostrali ed in particolare della Coltivacione di Luigi AlamanniHilari, Görz 1900.
- Henri Hauvette: Luigi Alamanni (1495–1556). Sa vie et son œuvre. Un exilié florentin à la cour de France au XVIe siècle. Hachette, Paris 1903.
- Francesco Montorsi: L'autore rinascimentale e i manoscritti medievali. Sulle fonti del „Gyrone il cortese“ di Luigi Alamanni. In: Romania, Revue trimestrielle, Bd. 127 (2009), Heft 505/506, S. 190–211, ISSN 0035-8029.
- Robert Weiss: Alamanni, Luigi. In: Alberto Bentoglio (Hrsg.): Dizionario Biografico degli Italiani, Bd. 1. Bulzoni, Rom (online bei treccani.it, italienisch)