Luftromskrenkelse

Luftromskrenkelse innebærer at et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten å ha fått klarering for flyging i vedkommende luftrom. Slike luftromskrenkelser begås oftest av mindre fly. Det kan skje at flyet allerede har vært i kontakt med vedkommende flygeleder, er på samme flyradiokanal og kallesignalet er kodet inn på skjermen til flygelederen. Da kjenner flygelederen flyets planer om høyde og bestemmelsested, og forseelsen blir noe mindre alvorlig.

Dersom et fly kommer inn i kontrollert luftrom uten at flyger og flygeleder har vært i kontakt, må flygelederen lede annen trafikk langt unna kursen til flyet. Situasjonen blir utrygg siden flygelederen ikke vet hva slags hensikt den aktuelle flygeren har. Slike unnamanøvre for ruteflytrafikken kan være kostbart for flyselskapene og tidkrevende for passasjerene.

Kontrollerte luftrom er områder som er begrenset i høyde, med øvre og nedre grense og med yttergrenser som vanligvis er angitt på kart. Yttergrensene kan også være angitt som linjene mellom punkter med publiserte geografiske koordinater. Rundt de litt større, kontrollerte flyplassene er det en kontrollsone fra bakken opp til 2000 til 4000 fot over havet. Over kontrollsonen, eller over kontrollsonene for flere flyplasser er det ofte en TMA som dekker et langt større område enn kontrollsonen rundt flyplassen.

Utenfor kontrollert luftrom kan fly bevege seg fritt uten å opprette kontakt med flygeleder i et flytårn eller i en kontrollsentral. For slike flyginger er det vanlig å sende "blindt" på frekvensen til Norges Luftsportforbund, 123,500 MHz, slik at eventuelle andre fly i samme luftrom vet hvilket fly som flyr i hvilken høyde ved hvilket sted og i hvilken retning. Når slike sendinger tas imot av andre fly sendes gjerne tilsvarende melding tilbake med egne verdier og sted.

Årsaker til luftromskrenkelser

Dersom en flyger er usikker på hvor han er og har navigert feil, kan resultatet være at han kommer inn i kontrollert luftrom uten at han vet det selv. I slike situasjoner er det viktig å kontakte en flykontrollenhet i nærheten som kan se flyet på radarskjermen og anbefale kursretning og høyde.

De siste ti årene har det ikke kommet nye versjoner av kart for nedre luftrom over Norge, før i august 2010. Når flygerne har kart med grenser som kan være forandret er det større fare for å begå en luftromskrenkelse.

Småflygere kan ha stor respekt for å forstyrre flygeledere, spesielt når de er travelt opptatt med ruteflytrafikken. Dersom flygeren har vært i kontakt med flygelederen og forventer å bli kalt opp før ny luftromsgrense passeres, kan klareringen for det nye luftrommet bli bedt om og gitt for sent.