Ludwig Maria Hugo

Ludwig Maria Hugo (født 19. januar 1871 i Arzheim i Speyer bispedømme i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland, død 30. mars 1935 i Mainz i Tyskland) var katolsk biskop av Mainz fra 1921 til 1935.

Ludwig Maria Hugo
Født		19. jan. 1871 Arzheim
Død		30. mars 1935 (64 år) Mainz
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1894–), teolog, katolsk biskop (1921–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Mainz (1921–) titulærbiskop (1921–)
Nasjonalitet		Tyskland
Ludwig Maria Hugo på Commons

Ludwig Maria Hugo, offisielt minnekort, 1935

Gravplatting i Mainzer Dom.

Liv og virke

Bakgrunn

Ludwig Maria Hugo var fra Arzheim sør i Pfalz, og sønn av folkeskolelæreren Ludwig Hugo (født 24. mai 1846 i Bornheim; død 19. desember 1908 i Speyer), som senere ble stasjonsmester for Reichsbahn, og Gertrud Kleinhanß (født 16. januar 1848 i Landau i Pfalz; død 15. april 1878 i Freinsheim). Han tilbrakte skoletiden på latinskolen i Grünstadt og på gymnasiet og seminaret i Speyer. Hugo studerte i Innsbruck og ved Collegium Germanicum i Roma.^{[trenger referanse]}

Prest

Han ble presteviet i Roma den 28. oktober 1894, av kardinalvikar Lucido Maria Parocchi og tok sin doktorgrad i teologi i 1895.^{[trenger referanse]}

Han hadde så flere stillinger som prest i Speyer bispedømme; først som kapellan fra 2. september 1895 i Landstuhl, fra 6. september 1897 i Deidesheim og fra 6. september 1900 i Kaiserslautern (St. Martin), deretter fra 1. september 1903 som studieprefekt i Speyer, endelig fra 23. april 1904 som eogneprert i Remigiusberg. Her publiserte han det meget anerkjente verket «Katholische Exegese unter falscher Flagge», der han «som en enkel landsprest» (som han beskrev seg selv i boken) fordømte modernismen og støttet pave Pius X i den såkalte modernismestriden.^{[trenger referanse]}

Som et resultat ble biskop Konrad von Busch oppmerksom på ham. Den 29. oktober 1905 kalte han ham til Speyer som katedralprest og bispesekretær, hvor han først fikk se nærmere på administrasjonen av et bispedømme. Fra 4. november 1911 arbeidet han som pastor i Bliesdalheim i Saarpfalz. Allerede 1. oktober 1915, i løpet av første verdenskrig, overtok Ludwig Maria Hugo ledelsen av Speyers bispedømmeseminar som rektor.^{[trenger referanse]}

Hjelpebiskop og koadjutor i Mainz

Siden biskopen av Mainz Georg Heinrich Maria Kirstein bare kunne utøve sitt embete i begrenset grad på grunn av sykdom, ble Hugo 7. mars 1921 av pave Pius XI utnevnt til koadjutor for bispedømmet Mainz og titulærbiskop av Bubastis. Han mottok bispeordinasjonen den 10. april 1921 i Speyer, fem dager før sin forgjenger Kirsteins død, av biskop Ludwig Sebastian av Speyer. Medkonsekratorer var hjelpebiskopene Adam Senger fra Bamberg og Antonius Mönch fra Trier.^{[trenger referanse]}

Biskop av Mainz

Overtakelsen av lederskapet av bispedømmet Mainz fant sted den 15. april 1921 og hans innsetting på tronen den 27. april 1921.^{[trenger referanse]}

Under hans funksjonstid blomstret Mainz Caritas.Verein, og fundamentsikringstiltak av Mainz-katedralen ble bragt i havnt. Et høydepunkt i hans pontifikat var innvielsen av den restaurerte katedralen i 1928 i nærvær av den apostoliske nuntius til Tyskland, Eugenio Pacelli.^{[trenger referanse]}

Hugo motsatte seg resolutt den gryende nasjonalsosialismen. I 1930, under ledelse av generalvikar Philipp Jakob Mayer, var Hugos ordinariat den første tyske bispemyndigheten som forbød katolikker å stifte medlemskap i NSDAP. Nasjonalsosialister ble nektet mottak av sakramenter og kirkebegravelser i bispedømmet Mainz. Etter at nasjonalsosialistene tok makten i Tyskland i 1933, demonstrerte Hugo den katolske motstanden mot nasjonalsosialismen med den tredje internasjonale Kristuskongress i 1933 og Kettelerfeiringen av det arbeidende folk i 1934.^{[trenger referanse]}

Nazistene merket seg ham også hva gjaldt «rasespørsmålet». I Reichsführer SS' første situasjonsrapport (Lagebericht Mai/Juni 1934) ble det fremhevet en rekke katolske biskoper som oppviste «antinasjonalsosialistiske standpunkter eller holdninger»: Her ble nevnt biskopene av Münster, Freiburg, München, Breslau, Köln, Paderborbn, Aachen, Berlin, Würzburg - og Mainz.

Biskop Hugo død 30. mars 1935 i Mainz, i en alder av 64 år.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
• Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
• Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
• Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
• Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
• Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
• Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
• Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
• Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
• Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
• Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
• Biskop Ludwig Maria Hugo (1871-1935) *1921

Litteratur

• Bischof Dr. Ludwig Maria Hugo – Erinnerungen, aufgezeichnet von einem Priester der Diözese Mainz (ohne Namensangabe), 61 Seiten, Mainz Verlag und Druckerei Lehrlingshaus, 1935
• Dr. Karl Speckner: Wächter der Kirche – Ein Buch vom deutschen Episkopat, Kösel & Pustet Verlag München, 1934, s. 218–226
• Ludwig Lenhart: Dr. Ludwig Maria Hugo (1871–1935). Ein theologisch-religiös markanter, den Nationalsozialismus frühzeitig durchschauender Rheinpfälzer auf dem Mainzer Bischofsstuhl (1921–1935), i: AmrhKG 18 (1966), s. 119–199
• Hugo – Ein Bischof, ein Pfarrer und sein Bild, Hösbach, 2018