Ludwig Curtius
Ludwig Michael Curtius (født 13. desember 1874 i Augsburg, død 10. april 1954 i Rom) var en tysk arkeolog og kunsthistoriker. Hans verker om antikke temaer, særlig Das antike Rom og Antike Kunst (2 bd.) har i særlig grad preget ettertidens forståelse av disse historiske epokene.
| Ludwig Curtius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1874[1][2][3][4] Augsburg[5] | ||
| Død | 10. apr. 1954[1][2][3][4] (79 år) Roma[6] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, universitetslærer, kunsthistoriker | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[7] | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Parti | Nationalsozialer Verein | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Campo Santo Teutonico | ||
| Medlem av | 9 oppføringer
Deutsches Archäologisches Institut
Bayerische Akademie der Wissenschaften Göttingens vitenskapsakademi Austrian Archaeological Institute Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1921–1926) (ekstraordinær medlem)[8] Accademia Nazionale dei Lincei Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1926–1928) (ordinær medlem)[8] Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1928–) (utanlandsk medlem)[8] | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1952) Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Liv rediger
Ludwig Curtius studerte etter gymnasiet filosofi, jus og sosialøkonomi i München og Berlin, før han lot seg begeistre til å studere klassisk arkeologi under Adolf Furtwängler. I 1899 ble han privatlærer for dennes sønn, den senere dirigenten Wilhelm Furtwängler.
Fra 1904 til 1907 deltok Curtius i tyske utgravninger i Aegina og Boghazköj i Tyrkia. Etter hans habilisasjon i 1907 ble han professor i klassisk arkeologi ved universitetene i Erlangen, Freiburg im Breisgau og tilslutt det prestisjetunge Heidelberg.
I 1928 ble han vitenskapelig direktør for Det tyske rikes arkeologiske institutt i Rom. Han ble pensjonert i 1937.
Viktige verker rediger
- Deutsche und antike Welt, 1950
- Antike Kunst; 3. oppl., Darmstadt 1959
- Das antike Rom; Wien 1944
- Die Wandmalerei Pompejis; Darmstadt 1972
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002989, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 13011[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c HAdW member ID 414[Hentet fra Wikidata]