Ludwig Beck
Ludwig August Theodor Beck (født 29. juni 1880 i Wiesbaden-Biebrich, død 20. juli 1944 i Berlin) var en tysk general. Han var generalstabssjef fra 1933 til 1938, og var et mangeårig og sentralt medlem av den militære motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler fra 1930-årene og frem til sin død. Han var også involvert i å bringe sammen militære og sivile antinazister involvert i planer om statskupp mot nazistene. Beck var politisk konservativ og arbeidet for en gjenopprettelse av monarkiet. I forbindelse med 20. juli-attentatet var planen at Beck skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander ved et vellykket kupp. Etter at kuppet mislyktes begikk Beck selvmord for å unnslippe nazistenes hevn.
| Ludwig Beck | |||
|---|---|---|---|
 Ludwig Beck i 1937 | |||
| Født | Ludwig August Theodor Beck 29. juni 1880[1][2][3][4]  Wiesbaden-Biebrich (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[5][6] | ||
| Død | 20. juli 1944[1][2][3][4] (64 år) Berlin[7][6] Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, militært personell, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Tyskland | ||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Königlicher Hausorden von Hohenzollern med brilkanter Wehrmacht tjenestemedalje fjerde klasse | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1944 | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1898–1944 | ||
| Militær grad | Generaloberst | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | Oberkommando des Heeres | ||
| Deltok i | Første verdenskrig Andre verdenskrig | ||
Bakgrunn rediger
Beck kom fra en gammel hessisk offisersfamilie, og var sønn av metallurgen og gruveeieren Ludwig Beck (1841-1918). Etter abitur i Wiesbaden i 1898, gikk han 12. mars samme år inn i som fahnenjunker i et feltartilleriregiment i Strassburg i det prøyssiske hær. De følgende to årene gikk han på krigsskole i Neisse, og ble 18. august 1899 utnevnt til løytnant.
I årene 1902-1903 gikk han på en artilleri- og ingeniørskole i Berlin-Charlottenburg, og årene 1908 til 1911 gikk han på Preußische Kriegsakademie i Berlin. Mellom disse skoleoppholdene, og etter 1912 var han ved regimentet i Strassburg fram til han ble overført til generalstaben som hauptmann fra 1. oktober 1913, og tjenestegjorde her ved utbruddet av første verdenskrig.
Første verdenskrig rediger
Under første verdenskrig tjenestegjorde Beck i ulike generalstabsfunksjoner på Vestfronten. 16. mai 1916 giftet han seg med Amelie Pagenstecher, men hun døde rett etter at hun hadde født datteren Gertud 30. januar 1917.
Ved krigens slutt var Beck major.
Mellomkrigstiden rediger
Weimarrepublikken rediger
Da første verdenkrig sluttet, tjenestegjorde Beck i generalstabens utviklingsavdeling, og ble i 1919 som følge av bestemmelsene i Versaillestraktaten overført til det sterkt reduserte Reichswehr. Mellom 1919 og 1922 hadde han troppekommando og var også på egne oppdrag for sjefen for generalstaben, general Hans von Seeckt.
1. oktober 1922 ble han sjef for et artilleriregiment i Münster i Westfalen. Et år senere, og for de følgende to årene var han sjef for lederutdannelsen, som den tidligere krigsskolen i Münster ble kalt.
Deretter var han i fire år sjef for staben for Wehrkreiskommando IV («distriktskommandoen») i Dresden. Etter at han ble utnevnt til oberst 1. februar 1929, ble han i de kommende to årene sjef for 5. artilleriregiment i Fulda.
Under nasjonalsosialistene rediger
I 1934 erstattet han Wilhelm Adam som sjef for Truppenamt som i realiteten var generalstaben, men måtte kamufleres siden Versaillestraktaten eksplisitt forbød dette.
Etter skandalene med Werner von Blomberg og Werner Freiherr von Fritsch i 1938 søkte Beck å organisere en motstand mot Hitlers krigsplaner, og måtte derfor ta sin avskjed. Fra 1938 levde Beck som pensjonert offiser i Berlin og engasjerte seg sterkt i den konservative motstanden mot nazistene. Leiligheten hans var under oppsyn av Gestapo. Høsten 1939 var han i kontakt med flere andre offiserer og embedsmenn, blant dem general Franz Halder, Hjalmar Schacht, Carl Friedrich Goerdeler, Wilhelm Canaris og Hans Oster for å planlegge kupp mot det nasjonalsosialistiske regimet.
Andre verdenskrig rediger
I begynnelsen av 1940 ble det enighet om at Beck i tilfelle et vellykket kupp skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander, frem til monarkiet kunne gjenopprettes. Beck brukte mye tid på å diskutere med Goerdeler, Hassell og Witzleben hvem av Hohenzollern-prinsene som burde plasseres på tronen.
I 1943 planla Beck to forsøk på å drepe Hitler med en bombe, men ingen av forsøkene kunne fullføres. I mai 1944 skrev generalfeltmarskalk Erwin Rommel i et memorandum at hans deltagelse i kuppet forutsatte at Beck ville bli statsoverhode etter kuppet. Beck var en av de sentrale personene bak 20. juli-attentatet, sammen med Goerdeler og Claus von Stauffenberg. Kuppforsøket mislyktes imidlertid. Han ble arrestert av hjemmehærens sjef, general Friedrich Fromm (som også deltok i kuppforsøket, men forsøkte å redde sitt eget skinn), og ble gitt muligheten til å begå selvmord (en mer ærefull måte å dø på enn å bli henrettet). Beck, som var ute av balanse, klart å skade seg selv betydelig, men etter to selvmordsforsøk måtte en sersjant gå inn og skyte ham.
I populærkulturen rediger
I filmen Valkyrie fra 2009 spilles Beck av Terence Stamp. I filmen var Beck en viktig del av 20. juli-attentatet. Etter avsløringene ønsker Beck en pistol for sin personlige sikkerhet. Like etter at han har fått overlevert den, begår han selvmord.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Beck, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000039, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 6516[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118508032, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бек Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- (de) Wolfgang Foerster: «Ludwig August Theodor Beck.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 699 (digitalisering).
Eksterne lenker rediger
- (en) Ludwig Beck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Ludwig Beck i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Ludwig Beck i Deutsche Digitale Bibliothek
- (de) Manfred Wichmann: Ludwig Beck. Livsløp på tabellform i LeMO (DHM og HdG)
- (de) Kortbiografi på Gedenkstätte Deutscher Widerstand
| Forgjenger: Wilhelm Adam |
Sjef for OKH (generalstabssjef) |
Etterfølger: Franz Halder |