Lucia Olofsdotter (Skelge)
Lucia Olofsdotter (Skelge) (født omkring 1420, død mellom 1490 og 1498) var en svensk mesén, birgittasøster, og abbedisse.
| Lucia Olofsdotter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. århundre | ||
| Død | 1498 | ||
Liv og virke rediger
Lucia kom sannsynligvis fra en familie som på 1300-tallet ble regnet til Åbo borgerskap men som omkring år 1400 hadde avansert til frälse. Lucia Olofsdotter var datter av væpneren Olof Nilsson og Kristina Rötgersdotter (to oppstrekte ormer). Etter ektemakens død giftet Kristina seg med Hans Hustad. Olof og Kristina hadde ytterligere tre døtre.
Lucia ble selv satt under sin farmors brors, Henrik Svärds, formynderskap. Lucias formynder, riksrådet Henrik Svärd ordnet ca 1438 hennes troloving og ekteskap med sin svoger, det senere riksrådet Henrik Klasson (Djäkn). Henrik var sønn till hövitsmannen Klas Lydekesson Djäkn til Nynäs og Kristina Jönsdotter (Garp). Lucias og Henriks ekteskap ble barnløst. Lucias og Henriks første setegård var Nynäs i Nousis men fra ca 1449 Kaskis i Mietois, som de hadde kjøpt sammen.
I 1438 bestemte riksrådet å grunnlegge et birgittakloster i Åbo stift og donerte Stenberga kungsgård i Masku sogn til klosterets oppebærelse. Vadstenamunkene Åke Jönsson og Laurens Håkansson ble sendt dit og startet byggingen av klosteret i den under Stenberga hørende Karinkylä landsby i samme sogn.
Ved kong Kristoffer av Bayerns kroning år 1441 ble Henrik Klasson slått til ridder og fikk dermed sin fremstående stilling i riket bekreftet. Munken Åke Jönsson ble i 1442 i Stockholm viet til biskop i Västerås. Kort etter vielsen skjeneke Henrik Klasson og Lucia Olofsdotter Lucias federnearvede gods Ailos i Reso til klosteret, kanskje etnslags hedersbevisning for den nye biskopen men også et vesentlig bedre sted for klosteret enn det dittils tiltenkte. Gaven forutsatte at klosteret ble bygd på nettopp dette sted. Kong Kristofer gav i 1443 sin bekreftelse på at klosteret ble flyttet dit.
Henrik Klasson forefaller å ha hatt dårlig helse og ekteskapet var barnløst. Han og hans hustru gjorde i1445 opp hvert sitt testamente som gjorde den andre til hovedarving. I 1448 skjenket de Ajoisenpää, et av Henriks kjøpegods i Masku, til Helga tre konungars altare i Åbo domkyrka. Følgende år da Henrik ble lagmann i Norrfinne lagsaga flyttet paret fra Nynäs i Nousis til Kaskis i Mietois. De følgende år skrev Henrik og Lucia flere testamenter der de begunstigede var, foruten personer som stod klosteret og domkurken nær, samme institusjoner som tidligere og også kirken i Nousis.
Etter Henriks død ble Lucia boende på Kaskis. Der forberedet hun å donere størstedelen av sin formue til Nådendals kloster ved åt korrespondere med sine slektninger og få dem til å avstå fra sin arverett. Ikke alle av dem likte hennes planer, og tvister oppstod, og vedvarte enn etter hennes død. I 1485 gav hun i alle fall til klosteret to av sine morgengavegods, og man antar at det hang sammen med at hun selv inntrådte i ordenen. To år senere søkte Lucia hos paven å få donere noen gods til klosteret der hun da bodde med i den hensikt å avlegge klosterløfte. De gods det da gjaldt var Lucias mödernearv og var de samme som vakte spliden med hennes slektninger. Godsene overgikk til klosteret først i 1490. Dette år solgte hun også syv gods, blant dem setegården Kaskis, for en lav pris til riksforstanderen Sten Sture, erkebiskopen i Uppsala Jakob Ulfsson, biskopen i Åbo Magnus Nilsson (Särkilax) og riksråden Knut Jönsson Posse. Kjøpevilkåret var at godsenr skulle skjenkes til Nådendals kloster, noe som også skjedde. Med kjøpesummen utløste Lucia sine slektninger slik at de ikke senere kunne kreve noen arv. Lucia nevnes som levende siste gang i 1490, og som den alt avdøde moder Lucia i 1498.
Kilder rediger
- Finlands medeltidsurkunder Bd. 3–6, Statsarkivet 1921, 1924, 1928, 1930, Helsingfors
- Henrik Klasson (Djäkn), Svenskt biografiskt lexikon, Bd. 11, s. 317, 1945, Stockholm
- Äldre svenska frälseätter I, Riddarhusdirektionen 1957–1989, s. 127–128, 208, Stockholm
- Anthoni, E: Bärare av namnet Skelghe och deras släktförhållanden, Genos 39(1968), s. 61-65
- Anthoni, E: Finlands medeltida frälse och 1500-talsadel, Svenska Litteratursällskapet i Finland 1970, Helsingfors
- Klockars B: I nådens dal. Klosterfolk och andra c. 1440-1590, Svenska Litteratursällskapet i Finland 1979, Helsingfors
Litteratur rediger
- Hägglund, A-S: Gåvor till Heliga Birgittas ära. En studie av donatorsgemenskapen kring Nådendals kloster 1438-1520, Historisk Tidskrift för Finland 2018:3 s. 359-394