Lovisenberg
Lovisenberg er et strøk i bydel St. Hanshaugen i Oslo, preget av store institusjoner, men også med noen boliger. I sydvestenden av strøket ligger byens eldste gjenværende hovedbygning fra en byløkke, Løkkeberg.
| Lovisenberg | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Lovisenberg 59°55′56″N 10°44′41″Ø | |||
Beliggenhet, topografi, befolkning rediger
Lovisenberg er avgrenset av Geitmyrsveien i sydvest og vest, Griffenfeldts gate (ring 2) i nord, Uelands gate i øst og Colletts gate i sydøst. Nabostrøkene er Valleløkken og Lindern i vest og Ila i sydøst og øst. Geitmyra skole- og kolonihageområde mot nord har ingen klar strøkstilhørighet. Strøket er 4-500 meter mellom ytterpunktene og ligger litt over 2 km fra Karl Johans gate.
Det meste av strøket er flatt på ca. 75 meter over havet, men mot Uelands gate og Colletts gate i øst skråner det bratt.
Det bor mellom 600 og 800 mennesker på Lovisenberg.
Institusjoner rediger
Nasjonalt folkehelseinstitutt, som har ca. 540 ansatte i 2006, ligger i den nordvestlige delen av Lovisenberg.
Lovisenberg diakonale sykehus og Lovisenberg diakonale høgskole dekker mye av den østlige delen av strøket sammen med Oslo Nye Høyskole.
Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, tidligere Norges Tannlegehøyskole, ligger i vest mot Geitmyrsveien.
Sykehjemmet Cathinka Guldberg-senteret, som ble bygget i 1974 og drives av Diakonissehuset, ligger i Lovisenberggata 7B.
Historie rediger
Løkken Løkkeberg har historie som byløkke tilbake til 1694 og sannsynligvis noe lenger enn det. Løkkeberg lå rett nord for bymarken. På 1730-tallet eier general Hausmann løkken. Senere på 1700-tallet blir flere naboløkker kjøpt og lagt til, særlig mens politimester Mathias Stub er eier fra 1744 til 1764. Hovedbygningen (Geitmyrsveien 67), bygget i 1756, er byens eldste gjenværende hovedbygning fra en byløkke og eneste løkkebygning i byen fra rokokkoperioden. Bygningen, som er i to etasjer, bygget i tømmer med panel og halvvalmet tak, ble i 1969 flyttet noen meter og restaurert. Til løkken hørte frukt- og urtehave, fiskedam, stall, fjøs for ti kuer. Uthusene ble revet i 1930. Løkkeberg ble fredet i 2015.[1]
Løkken Lovisenberg var på 1700-tallet to løkker, hvorav den ene var husmannsplass. Den eldste kjente eier er Iver Østbye, som inntil 1721 eide løkke nr. 358, som da var 35 mål stor. Navnet kommer av Louise, konen til farger Johan Gottfried Bautlen som kjøpte løkken (da kalt Tambourløkken) i 1795. Dagens løkkebygning (Lovisenberggata 15) er sannsynligvis bygget på 1820-tallet, og ble utvidet da bankdirektør Frölich kjøpte Lovisenberg i 1853. Han kjøper flere naboløkker, blant dem en på 11 mål fra Løkkeberg, og Koengen på 18 mål som i 1870 gir grunn til Frölichbyen i strøket som i dag heter Valleløkken.
Lovisenberg ble i 1850- og 60-årene ble etter tidens mål et stort og flott anlegg med de tilbyggene Frölich bygger på hovedbygningen, nytt fjøs med dampvarmeapparat og plass til ti kuer, stall til fire hester, park med flaggstenger til ulike lands flagg, terrasser, lysthaver, andedammer, duer, ender, perlehøns og kalkuner, et tysk esel som brakte varene til torget for salg, dammer for fisk og kreps, og i fjellveggen mot øst en grotte han fikk utminert. Frölich bodde også mange vintre på Lovisenberg, som ble et betydningsfullt sted i byen frem til Frölich døde i 1877.
Frölich testamenterte eiendommen til Lovisenberg interessentselskap, som i 1882 solgte til grosserer Oluf C. Kiær, som i sin tur ga den 69 mål store eiendommen til Diakonisseanstalten (Diakonissehuset). Anstalten flytter til Lovisenberg fra Ullevålsveien 1/5 i 1888. Blant virksomhetene var sykepleierutdanningen, som var Norges første da Cathinka Guldberg startet den i 1868. I 2009 fikk plassen ved Diakonissehusets bygning navnet Cathinka Guldbergs plass – plassen der det fra 1966 har stått en statue av henne.
Diakonissehusets sykehus, i dag Lovisenberg diakonale sykehus, flyttet i 1895 fra Grønland til ny bygning på Lovisenberg. Sykehuset har bygget ut i flere etapper. I dag er sykehuset et aksjeselskap der Diakonova og Diakonissehuset eier 50% hver. På sykehusområdet ligger også kapell og museum.
Christiania Selvbyggerforening kjøpte grunn på Løkkeberg og oppførte fire treetasjers gårder med seks leiligheter i hver som sto ferdig i 1880 (Geitmyrsveien 51-57).
I 1885 var Geitmyrsveien frem til nr. 65 og Løkkebergveien 2 og 4 (fra 1901 Lovisenberggata) bebygget.
I 1892 kjøper Sebbelows stiftelse Lovisenberggata 6 og oppfører et hjem for ugifte mødre. Dette var den første av en rekke sosiale institusjoner på Lovisenberg. Hovedbygningen på Løkkeberg leies fra 1912 ut til Odd Fellowordenen som driver Veslehjemmet for barn med medfødt syfilis. Hjemmet reiser i 1930 sin egen bygning nord på tomten, som i dag er Markushjemmet (del av sykehuset).
I 1912 står Lovisenberg kirke ferdig, oppført for Diakonissehuset.
I 1927 reises den store bygningen for Norges Tannlegehøyskole (Geitmyrsveien 69).
I 1930 tas nybygget til Statens institutt for folkehelse i Geitmyrsveien 75 i bruk (langs Griffenfeldts gate), finansiert av staten og Rockefeller Foundation. I 1956 kom virologibygget, og i 1995 vaksinebygget for institusjonen som fra 2002 heter Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Litteratur rediger
- Arno Berg: Løkkeberg og Lovisenberg. St. Hallvard 4/1965, ss. 209-31
- Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo, Universitetsforlaget, 1984. ISBN 82-00-05961-8. Om bygningen Løkeberg side 120.
Referanser rediger
- ^ Løkkeberg i Oslo, "Politimesterløkken". Riksantikvarens hjemmeside, 2015. Besøkt 19. februar 2017.
Eksterne lenker rediger
- (en) Lovisenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Lovisenberg diakonale sykehus
- Lovisenberg diakonale høgskole, historikk. Nettsted lest 1. mai 2007 Arkivert 5. mai 2007 hos Wayback Machine.
- Kart over Diakonissehusets institusjoner
- Lovisenberg sykehus, bilde tidlig 1900-tall
- Skråfoto av institusjonsområdet på Lovisenberg
- Kart over løkken Lovisenberg, 1892. Byarkivets hjemmeside
