Louisa Martindale
Louisa Martindale (født 30. oktober 1872 i Leytonstone, død 5. februar 1966 i London) var en britisk lege, kirurg og forfatter. Hun fungerte som sorenskriver i Brighton-distriktet. I tillegg var hun fengselskommisjonær og medlem av National Council of Women. Hun jobbet på «Skotske Kvinners Sykehus» i Royaumont Abbey i Frankrike under første verdenskrig, og som kirurg i London under andre verdenskrig. Gjennom sitt forfatterskap fremmet hun medisin som en karriere for kvinner.
| Louisa Martindale | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. okt. 1872[1] Leytonstone | ||
| Død | 5. feb. 1966[1] (93 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg, lege | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | London School of Medicine for Women Brighton Girls Royal Holloway, University of London | ||
| Søsken | Hilda Martindale | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Louisa Martindale ble født i Leytonstone i Essex, og var det første barnet til William Martindale (ca. 1832–1874) og hans andre kone Louisa, født Spicer (1839–1914). Louisas mor var «en forkjemper for et bedre liv for kvinner». Hun var en aktiv suffragist og medlem av Liberal Federation, og medlem i den utøvende komité i National Union of Women's Suffrage Societies.
I 1880-årene holdt fru Martindale åpent hus for Brightons unge kvinnelige butikkansatte på regelmessig basis, og Lousia vokste opp i et støttende miljø for hennes fremtidige karrierevalg.
Etter at William Martindale døde, flyttet familien til Cornwall og derfra til Tyskland og Sveits, og endelig tilbake til England for å bo i Lewes, East Sussex. I 1885 flyttet familien igjen, denne gangen til Brighton, slik at Louisa og hennes søster Hilda kunne gå på Brighton High School for Girls. Fra tidlig alder hadde det blitt bestemt at Louisa skulle bli lege, og da hun var 17 år ble hun sendt til Royal Holloway, University of London i Egham. Hun begynte på London School of Medicine for Women i 1893. I 1901 dro hun nordover til Hull som assistent for dr. Mary Murdoch (1864–1916), og dette ble begynnelsen på hennes profesjonelle liv.
Karriere rediger
Etter fem år i Hull tok Martindale doktorgraden i medisin i 1906 og returnerte til Brighton. Der startet hun sin egen allmennpraksis og snart ble hun bedt om å bli med i Lewes Road Dispensary for kvinner og barn (som i 1911 ble Lady Chichester Hospital, Brighton Branch). I 1920 var hun medvirkende i opprettelsen av det nye Sussex Hospital og hadde stillingen som senior kirurg og overlege der til 1937. Hun forlot Brighton og Hove i 1922 og flyttet til London for å starte en skole for kirurger, men fortsatte å operere på deltid på det nye Sussex Hospital.
Martindales medisinske interesser var noen ganger kontroversielle, spesielt hennes studier av venerisk sykdom og prostitusjon; i hennes bok Under the Surface (1909) snakket hun ganske åpenlyst om nettopp disse temaene. Tydeligvis forårsaket dette en bevegelse i Underhuset. Likevel ble hun tildelt CBE i 1931.
Hun hadde et langt og fremragende liv og en bra karriere i medisin. Hun utførte over 7000 operasjoner. Hun fikk respekt og anerkjennelse fra både kolleger og sine pasienter for sitt arbeid. Hun ble gjort til medlem av Royal College of Obstetricians i 1933, og var medlem av Royal Society of Medicine. Til slutt ble hun spesialist i tidlig behandling av livmorhalskreft ved X-ray, og senere foreleste hun i hele Storbritannia, USA og Tyskland.
Martindale ble pensjonert fra praksis i 1947 og døde den 5. februar 1966. Da hun døde var hun hele 93 år.
Privatliv rediger
Louisa Martindale giftet seg aldri og levde over tretti år med en annen kvinne, Ismay FitzGerald. Ismay var datter av baron FitzGerald av Kilmarnock. I sin selvbiografi A Woman Surgeon, skriver hun ganske åpent og ømt om sin kjærlighet for FitzGerald.