Louis Jolliet

fransk-canadisk oppdagelsesreisende

Louis Jolliet (født 21. september 1645 nær byen Quebec i dagens Canada, død 22. mai 1700), også kjent som Louis Joliet, var en fransk-canadisk oppdagelsesreisende. Jolliet er viktig på grunn av hans oppdagelser i Nord-Amerika. Jolliet og misjonæren Jacques Marquette, en katolsk prest, var de første hvite som utforsket og tegnet kart over Mississippi-elva.

Louis Jolliet
Født21. sep. 1645[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Québec
Død1700[5][1][6][7]Rediger på Wikidata
St. Lawrence
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, fur trader Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Kongeriket Frankrike

Jolliets minneplakett i Chicago.
Kart over Mississippis flodsystem, basert på Jolliet og Marquette.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Louis Joliet (eller Jollie) var sønn av vognmakeren Jean Joliet. Som tiåring kom han til jesuittenes kollegium i Québec og studerte der med tanke på presteembedet. I 1667 gav han imidlertid avkall på geistlig embede.

Karriere rediger

I stedet begynte han sammen med sin bror Adrien å drive handel med indianerne i Canadas uutforskede oppland. Den nødvendige kapital for karrieren som «skogsløper» ble stilt ham til disposisjon av biskop Laval av Québec. Men den første reisen i områdene rundt De store sjøene foretok broren Adrien.

Den 4. juni 1671 oppholdt så Louis seg i samme region, der han var en av undertegnerne av den erklæring gitt i Sault Ste. Marie hvorved Frankrike tok i besittelse områdene rundt De store sjøene og ant tilgrensende frem til Stillehavet, Mexicogulfen og Hudsonbukta. I den stedlige jesuittmisjon traff Joliet sannsynligvis jesuittpater Jacques Marquette, og inngikk en avtale med ham om å finne Mississippielven, hvis eksistens de hadde hørt om fra indianere. De håpet at de derved fant en forbindelse enten til Mexicogulfen eller til Stillehavet og på denne måte åpne en forbindelse til Kina. De to fikk støtte fra guvernør Frontenac, men mottok ingen finansiell hjelp fra kronen.

Mississippi rediger

Joliet og Marquette brøt opp 17. mai 1673 sammen med fem andre franskmenn. De fulgte dem til Michigansjøen til Green Bay, dro opp Fox River med kanoer, transporterte kanoene over land et stykke til Wisconsin River og fulgte den ned til Mississippi, som de nådde den 17. juni. Selv om de etterhvert ble overbevist om at den førte til Mexicogulfen, fulgte de den ned til på høyde med Arkansas River. De ble informert av indianere om fiendtlige stammer lenger sør og begynte også å se spanske varer. Da snudde de, for ikke å falle i spanjolenes hender – de hadde ry for å gå hardt frem mot inntrengere i sine kolonier.

Under hjemreisen til Canada sommeren 1674 kantret Joliets kano i Lachinestrykene. Han ble reddet av fiskere etter fire timer i vannet, men hans dagbøker og kart gikk tapt, og han måtte rekonstruere dem etter hukommelsen.

Handelsmann rediger

I 1674 giftet Joliet seg og slo seg ned i Québec, men beholdt sin interesse for pelshandel. I 1676 grunnla han et handelsselskap for St. Lawrence-flodens nordre bredd. Tre år etter ervervet han handelsstasjoner på Minganøyene og i 1680 på Anticostiøya.

Hudsonbukta rediger

1679 reiste Joliet på guvernørens oppdrag over land til Hudsonbukta for å få et bilde av det engelske nærvær og pelshandelen der.

Rundt 1690 var Joliet blitt en berømthet ikke bare i Canada, men også i Frankrike og til og med i England, på grunn av sin utforskninger som hadde ført til utmerkede karter over Mississippi- og St. Lawrence-elvene.

Labradorkysten rediger

Dette store ry ble bare enda større da han i 1694 med en egen ekspedisjon utforsket kysten av Labrador. Han kom nord til den 65. breddegrad og utarbeidet de første nøyaktige kartene over regionen, og tok med seg tilbake opplysninger om land og folk.

Den 13. april 1697 ble han i Québec utnevnt til professor i hydrografi.

Han døde på et ikke helt sikkert tidspunkt mellom mai og oktober 1700, sannsynligvis på en av sine eiendommer ved St. Lawerence-floden.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Biographical Dictionary of Iowa, Biographical Dictionary of Iowa ID 197, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, BNF-ID 153757270, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 29455299, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 136872735, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1379500, oppført som Louis Joliet[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Musicalics, oppført som Louis Joliet, Musicalics komponist-ID 91762, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Jean Delanglez: Louis Jolliet, vie et voyages 1645-1700, Institut d'histoire de l'Amérique française, Montréal 1950. (BANQ - 923.9 J754d 1950)
  • Ernest Gagnon: Louis Jolliet, découvreur du Mississippi et du pays des Illinois, premier seigneur de l’île d’Anticosti; Montréal; 1946.
  • Où est mort Louis Jolliet? BRH, VIII; 1902, 277–79.
  • Godbout: Nos ancêtres, APQ Rapport; 1951–53; 459.
  • Amedée-E. Gosselin: Jean Jolliet et ses enfants, RSCT, 3rd ser., XIV; 1920, sect.i, 65–81.
  • Alain Grandbois: Né à Québec ... Louis Jolliet, récit, Albert Messein, Éditeur, Paris 1933. (BANQ - 923.9 J75gr 1933)
  • Lionel Groulx: Notre grande aventure: l’empire français en Amérique du Nord (1535–1760); Montréal et Paris; 1958, 139–74.
  • Pierre Margry: Louis Jolliet: RC, VIII (1871), 930–42; IX; 1872, 61–72, 121–38, 205–19.
  • Adrien Pouliot et T.-Edmond Giroux: Où est né Louis Jolliet? BRH, LI; 1945, 344–46, 359–63, 374.
  • Giulia Bogliolo Bruna:, Du mythe à la réalité: L'image des Esquimaux dans la littérature de voyage (XVIe - XVIIIe siècles), Actes du Colloque "The Formation of the Images of the Peoples and The History of International Relations from the 18th Century to the Present Day", Oslo, 2000. http://www.oslo2000.uio.no/program/AIO/Images.pdf
  • Giulia Bogliolo Bruna: Apparences trompeuses Sananguaq. Au cœur de la pensée inuit (préface Jean Malaurie, post-face Romolo Santoni), Latitude Humaine, Yvelinédition, 2007.

Eksterne lenker rediger