Louis Agassiz
Jean Louis Rodolphe Agassiz (født 28. mai 1807 i Môtier i Haut-Vully i Sveits — død 14. desember 1873 i Cambridge i Massachusetts i USA) var en paleontolog, glasiolog og geolog. Han var en framstående fornyer i studiet av Jordens naturhistorie. Han vokste opp i Sveits og ble professor av naturhistorie ved Universitetet i Neuchâtel. Senere aksepterte han et professorat ved Harvard University i USA. Han fremla i 1840 teorien om at store isbreer hadde dekket den nordlige halvkule i forrige istid.[20] Jens Esmark hadde gjort denne oppdagelsen i 1823 ved sammenligning av Haukalivatnet (nær havnivå) og utløpere av Jostedalsbreen.[21][22][23][24]
| Louis Agassiz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jean Louis Rodolphe Agassiz 28. mai 1807[1][2][3][4]  Môtiers (Sveits)[3][5] | ||
| Død | 14. des. 1873[1][2][3][6] (66 år) Cambridge (USA, Massachusetts)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, paleontolog, raseteoretiker, zoolog, glasiolog, lege, universitetslærer, biolog, filosof, botaniker, iktyolog, klimaforsker, naturviter, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich (1824–1826)[5] Ludwig-Maximilians-Universität München (–1830) (akademisk grad: dr.med.)[7] Universitetet i Heidelberg (1826–)[5] Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (–1828) (akademisk grad: ph.d.)[7] | ||
| Doktorgrads- veileder | Carl Friedrich Philipp von Martius | ||
| Ektefelle | Elizabeth Cabot Agassiz (1850–1873)[8] Cecile Braun (1832–1848)[9] | ||
| Søsken | Cécile Suzette Agassiz Auguste Agassiz Olympe Francillon-Agassiz[10] | ||
| Barn | Alexander Agassiz[8] Pauline Agassiz Shaw Ida Higginson | ||
| Nasjonalitet | USA Sveits | ||
| Gravlagt | Mount Auburn Cemetery[11] | ||
| Medlem av | 16 oppføringer
Royal Society (1838–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1869–) (korresponderende medlem) Det franske vitenskapsakademiet (1836–)[8] Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Edinburgh American Philosophical Society[12] Real Academia de Ciencias Exactas, Físicas y Naturales[13] National Academy of Sciences (1863–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Neuchâtel Society of Natural Sciences Accademia delle Scienze di Torino (1837–)[3] Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Copleymedaljen (1861)[14]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst Ridder av Æreslegionen (1859)[8][15] Fellow of the Royal Society of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1838)[16] Fellow of the Royal Society (1836–)[8] Wollastonmedaljen (1836)[17] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1870–)[18] | ||
| Arbeidssted | Harvard University (verv eller stilling: professor) Cornell University Université de Neuchâtel Museum of Comparative Zoology (1859–1873) (verv eller stilling: museumsdirektør) | ||
| Fagfelt | Botanikk, geologi, glasiologi,[19] iktyologi, biologi | ||
| Doktorgrads- studenter | Frederic Ward Putnam | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tidlig liv og utdanning rediger
Louis Agassiz ble født i Môtier (nå Haut-Vully) i kanton Fribourg i Sveits. Han ble først utdannet hjemme, så gikk han fire år på videregående skole i Bienne; han fullførte sine grunnfag i Lausanne. Etter å ha valgt medisin som sitt yrke, studerte han suksessivt på universitetene av Zürich, Heidelberg og München, noe som utvidet hans kunnskaper innen naturhistorie, spesielt botanikk. I 1829 fikk han filosofisk doktorgrad ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg og i 1830 medisinsk doktorgrad ved München. Agassiz flyttet så til Paris hvor han møtte Alexander von Humboldt og Georges Cuvier, som bidro til hans karriere innen geologi og zoologi. Tidligere hadde han ikke hatt noen spesiell interesse for iktyologi, men det ville snart bli hans hovedfokus i sin yrkeskarriere.
Agassiz fortsatte etter at han i 1832 var blitt professor i naturalhistorie i Neuchâtel sin iktyologiske forskning, og utgav sammen med Carl Vogt et stort arbeid, Histoire naturelle des poissons d’eau douce de l’Europe centrale (1839–45), som imidlertid aldri ble avsluttet. Senere viet han seg studiet av de fossile fisker og utgav om dem det klassiske arbeide Recherches sur les poissons fossiles (1833–42).
Blant hans mange viktige arbeider i zoologi kan for øvrig nevnes hans Monographie d’échinodermes vivants et fossiles (1838–42). I biologien hyllet han en teleologisk oppfatning og søkte derfor å argumentere mot Charles Darwins reformerte utviklingslære.
Agassiz er kjent også som geolog, med sine banebrytende undersøkeleer av Alpenes isbreer. I sitt i 1840 utgitte arbeide Études sur les glaciers nedla han fruktene av flerårige undersøkelser, på grunn av hvilke han trodde seg å kunne dra slutningen at i den vår tid nærmest foregående geologiske periode isbreene hadde vidt større utstrekning og betydning enn for samtiden, og at derunder den større del av den nordlige halvklode var dekket av store ismasser.
På oppdrag av den preussiske regjering reiste Agassiz i 1846 til USA og holdt der forelesninger om istiden som fikk stor oppmerksomhet. Han fikk i 1847 et professorat i zoologi og geologi ved Harvard University, og grunnla der et ved sine rikholdige zoologiske og paleontologiske samlinger berømt museum. I den nye verden ble han naturforskningens fader. I 1865 fikk han ved enkelte bidrag av en kjøpmann i Boston, Thayer, anledning til å foreta en naturvitenskapelig ekspedisjon til Amazonasflodens elvedal. Der ble det oppdaget en meget stor mengde nye fisker, og han fant på grunnlag av funnene nye holdepunkter for tidligere istiders og isbreenes effekter.
I 1873 stilte en formuende borger av New York City, John Anderson, 50 000 dollar til disposisjon for Agassiz' til anlegget av en zoologisk forsøksstasjon på en liten øy i Buzzard Bay. Agassiz døde imislertid kort tid etter. Hans enke utgav i 1885 hans biografi og brev.
Agassiz har fått gi navn til Promontorium Agassiz i fjellkjeden Montes Alpes på Månen.
-
Nouvelles études et expériences sur les glaciers actuels, 1847
Priser og utmerkelser (utvalg) rediger
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Agassiz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID louis-agassiz, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Louis-Jean-Rodolphe Agassiz, BIU Santé person ID 95[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Biographical Dictionary of America, side(r) 60, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002142187, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Biographical Dictionary of America, side(r) 61, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Biographical Dictionary of America, side(r) 63, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ blog.biodiversitylibrary.org, besøkt 10. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.genealogiesuisse.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Biographical Dictionary of America, side(r) 64, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rac.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 7[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Biographical Dictionary of America; side(r): 62; bind: 1.
- ^ E.P. Evans: The Authorship of the Glacial Theory, North American review. / Volume 145, Issue 368, July 1887. Accessed on February 25, 2008.
- ^ Å oppdage en oppdager, Morgenbladet 1. juni 2018, s. 14.
- ^ Hverven, Tom Egil. «Isens spor». Klassekampen. Besøkt 28. februar 2021.
- ^ Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. Boreas, 47(1), 1-10.
- ^ Hestmark, Geir (2018). «Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages». Boreas. 1 (engelsk). 47: 1–10. ISSN 1502-3885. doi:10.1111/bor.12260. Besøkt 28. februar 2021. «The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.»
Eksterne lenker rediger
- (en) Louis Agassiz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Louis Agassiz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Louis Agassiz – sitater