Lough Foyle
Lough Foyle (irsk: Loch Feabhail)[1] er en stor bukt nord på øya Irland. Den innerste delen av bukten er munningen til elven Foyle, som renner ut ved storbyen Londonderry. Den største byen på Inishiwensiden av bukten er Moville. Den ligger mellom halvøya Inishowen i grevskapet Donegal i republikken Irland, og grevskapet Londonderry i provinsen Nord-Irland. Suverenitet over farvannet har vært omstridt siden delingen av Irland.[2]
| Lough Foyle | |||
|---|---|---|---|
 Lough Foyle er delt mellom republikken Irland i vest og britiske Nord-Irland i øst | |||
| Status | 13 | ||
 Lough Foyle 55°06′57″N 7°07′44″V | |||
Flora og fauna rediger
Flora rediger
En undersøkelse av Lough Foyle ble gjort mellom mars 1937 og juni 1939 av botanikeren Helen Blackler.[3] I dette viser et kart fordelingen av visse algearter i fjellet og en fullstendig kommentert liste over algene registrert sammen med fotografier av de forskjellige stedene. Listen omfatter blant annet: blågrønnbakterier (Cyanophyceae), brunalger (Phaeophyceae), rødalger (Rhodophyceae), lav og to arter av ålegress. De marine algene til Lough Foyle er også beskrevet i Morton (2003).[4]
Fauna rediger
Veldedighetsorganisasjonen The Royal Society for the Protection of Birds har et fuglereservat ved bukten.[5]
Historie rediger
Det har vært menneskelig bosetning rundt bukten siden mesolittisk tid. Det ble avdekket et betydningsfullt steinalderboplass langs den vestlige bredden av Lough Foyle mellom Derry og Donegal. Det ble avdekket forhistoriske redskaper og torv som peker på at samfunn av jegere og samlere hadde sitt tilholdssted langs breddene av Lough Foyle. Det er en av de eldste arkeologiske sporene av menneskelig aktivitet i Irland, antagelig for rundt 7 000 år f.Kr.[6]
En bosetning fra neolittisk tid (bondesteinalderen) har gitt informasjon om hvordan de eldste beboerne levde langs breddene av Lough Foyle for rundt 5 000 år siden. En utgravning ved Clooney Road i Londonderry i 2021 avdekket to store, rektangulære hus som er datert til rundt 3 8000 f.Kr. Det ble funnet spor av neolittiske redskaper, keramikk og kjøkkenredskaper. Rektangulære boliger fra denne perioden er sjelden avdekket utenfor Skottland og Irland. Det er påvist skillevegger, fundamenter som kan ha støttet eikeplanker og strukturer som dekket et stort topptak. Særskilt rundt Lough Foyle er det funnet flere, og en relativ høy tetthet av bosetninger datert til tidlig neolittisk tid. Hus av denne typen ble bygget kun i et avgrenset tidsrom. Sirkulære boliger, det vil si runde hus, er mer typisk for den neolittiske perioden som skjedde mellom 4000 og 2000 f.Kr. da tilværelsen som jeger og samler ble oppgitt for stedbunden landbruk.[7]
Elven Foyle som munner ut i Lough Foyle har et av Irlands rikeste laksefiske, og siden middelalderen har grunneiere forsøkt å hindre uautorisert fiske, noe som har ført til konflikter i århundrenes løp.[8] Også i selve bukten har det vært og er fortsatt fiske. Ved eksempelvis fra stranden ved Culdaff er det på sensommeren og tidlig på høsten fisket skrubbe, pigghå, sandflyndre, piggvar og tidvis havabbor og sjøørret.[9]
To båter av typen tømmerbåter eller uthogde båter er funnet i elven Foyle nær broen Lifford Bridge som forbinder byene Strabane i Nord-Irland og Lifford, i grevskapet Donegal i republikken Irland. Antagelig benyttet for frakte last over elven. Det peker menneskelig aktivitet i bukten og elven Foyle som er antatt å være fra tidlig middelalder og totalt 21 båter er så langt avdekket ved sammenløpet av elvene Morne og Finn i elven Foyle. Tømmerbåter er laget av uthulte trær og kan variere i størrelse avhengig av trestammen som brukes. Rundt 500 slike tømmerbåter er totalt funnet i Irland, hvor den største var 18 meter lang og 1 meter bred.[10]
Etter nederlaget til den spanske armadaen i den engelske kanal den 29. juli 1588. Grunnet sterk vind ble den spanske styrken deretter bokstavelig talt blåst ut i Nordsjøen, og forsøkte å seile tilbake til Spania ved å seile rundt Skottland og rundt Irland. Dårlig vær ødela 24 av fartøyene, og «Trinidad Valencera» på 1100 tonn, en av de største skipene i armadaen, gikk på et rev ved halvøya Inishowen, havnet på østkysten av Lough Foyle og sank ved Kinnagoe Bay den 16. september 1588. Mannskapet på 450 kom for det meste trygt i land, men omringet av engelske soldater overga de seg til slutt. 36 ble siden frigjort ved gisselpenger og resten som ikke hadde familier til å betale for seg ble henrettet.[11] Dykkere fra Derry gjenoppdaget vraket i 1971. Mange av gjenstandene som ble gjenfunnet vises i Derry's Tower Museum.[12] Det står en plakett som minnes det spanske skipet.[13]
Ved slutten av den første verdenskrig etablerte den amerikanske marinen Den amerikanske marinen etablerte en flystatsjon for flåten på siden av Inishowen av Lough Foyle den 1. juli 1918 for å operere sjøfly. Basen stengte ble derimot kort tid etter den første våpenhvilen i Compiègneskogen ved Picardie den 11. november 1918.[14]
Ved slutten av den andre verdenskrig, etter den allierte seieren, ble resten av den tyske atlanterhavsflåten av ubåter som ble brukt til å angripe forsyningslinjer fra Nord-Amerika til Storbritannia under slaget om Atlanterhavet samlet i Lough Foyle og skrotet – som del av Operasjon Deadlight. 156 tyske ubåter ble ble overgitt til de allierte og 116 slept til bukten og senket.[15]
Omstridt status rediger
Lough Foyle er et omstridt territorium mellom republikken Irland og Storbritannia; etter delingen av Irland på begynnelsen av 1920-tallet hevdet begge sider at det var deres territorium. Selv om denne tvisten fortsatt pågår, er det foreløpig ingen forhandlinger om det formelle eierskapet.
Storbritannias utenriks- og samveldekontor (FCO) understreket sitt syn 2. juni 2009 om at hele Lough Foyle er en del av Storbritannia, en talsperson som uttalte: «Den britiske posisjonen er at hele Lough Foyle er innenfor Storbritannia. Vi erkjenner at den irske regjeringen ikke godtar denne posisjonen... Det pågår ingen forhandlinger om dette spørsmålet. Reguleringen av aktiviteter i Lough er nå ansvaret til Loughs Agency, et grenseoverskridende organ etablert under langfredagsavtalen.»[16]
I november 2016 gjentok parlamentsmedlem James Brokenshire, Storbritannias minister for Nord-Irland, Storbritannias syn på at hele Lough Foyle er i Storbritannia,[17] mens Charles Flanagan, TD, Irlands utenriksminister, uttalte at republikken Irland ikke anerkjente Storbritannias krav på hele Lough Foyle.[18]
Referanser rediger
- ^ «Loch Feabhail / Lough Foyle», Placenames Database of Ireland
- ^ «100 years on: The partition of Ireland explained», New Center, University of Rochester, 10. mai 2021
- ^ Blackler, Helen (1951): «An algal survey of Lough Foyle, Northern Ireland». Proceedings of the Royal Irish Academy 54B(6), s. 97 – 139
- ^ Morton, Osborne (2003): «The marine macroalgae of County Donegal, Ireland», Bull. Ir. biogeog. Soc. 27, s. 3 – 164
- ^ «Lough Foyle», Royal Society for the Protection of Birds
- ^ Archeologists Discover Important Stone Age Site between Derry and Donegal, Derry Daily 21. juni 2015
- ^ Wilson, David (udatert): «Digging for Britain: Prehistoric find shines light on Neolithic life», BBC NI
- ^ «Fish, historians and the law: the Foyle Fishery case», History Ireland november/desember 2009
- ^ «Lough Foyle to Lough Swilly» (PDF), Fishing in Ireland
- ^ McBride, Mike (27. mars 2022): «The medieval-era boats hiding in the River Foyle», BBC NI
- ^ «The North East. Lough Foyle to Carlingford Lough», Oileain.org
- ^ «Diving», Loughs Agency
- ^ «Kinnagoe Bay», Discoverireland.ie. Fáilte Ireland
- ^ Wyen, Adrian O. Van (1969): Naval Aviation in World War I. Washington, D.C.: Chief of Naval Operations. s. 80
- ^ Waller, Derek (7. november 2010): «Operation Deadlight», German U-boats of WWII
- ^ Foyle 'loughed' in dispute, Londonderry Sentinel'. 3. juni 2009.
- ^ Written questions and answers, UK Parliament. 16. november 2016. Arkivert fra originalen den 17. november 2016.
- ^ «Efforts made to resolve border dispute with UK», RTÉ. 17. november 2016.
Eksterne lenker rediger
(en) Lough Foyle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons