Lotofager
Lotofagerne eller lotusspiserne (gresk: λωτοφάγοι, lōtophagoi) var ifølge Homers epos Odysseen en stamme av mennesker som levde på en øya i nærheten av Nord-Afrika, kanskje Djerba, som var dominert av en honningsøt urt (lotus). Lotusfruktene og blomstene var den fremste matkilden på øya og var rusgivende. Det fikk folket der til å sove i fredfylt apati.
I litteraturen rediger
I Odysseens niende sang forteller Odyssevs hvordan nordlige vinder fordrev ham og hans menn av kurs da rundet Kapp Maléa, den sørligste enden av Peloponnes, og dro vestover for Ithaka. Hele ni dager drev de over «fiskrike hav» av «grufulle stormer», og på den tiende dagen kom de fram til «lotofagernes land», lotusspisernes land, «et folk som lever av frukter». De gikk i land for å skaffe seg ferskvann og Odyssevs sendte folk av sted for å undersøke området og finne ut av de som bodde her:
- «Disse gikk hastig avsted og fikk lotofager i tale,
- og lotofagerne hadde ei ondt i sinne og voldte
- ei våre menn noen men, men gav dem sin lotos å smake.
- Den som fikk smake en honningsøt frukt av den deilige lotos,
- ønsket ei lenger å bringe meg bud eller vende tilbake,
- men ville jage av sinn hver tanke på hjemferd og dvele
- hos lotofagernes folk og plukke den liflige lotos.
- Til våre fartøyer drev jeg med tvang våre gråtende svenner,
- og da jeg fikk dem om bord ble de bundet, enhver til sin tofte.»[1]
Dette avsnittet tjente som kilde for Alfred Tennysons dikt «The Lotos-Eaters». Det er også reflektert i femte kapittel av Ulysses av James Joyce, også kalt for «Lotus Eaters», og i det sjette kapittelet av Edith Whartons roman The Age of Innocence.
The Lotus Eater er også navnet på en novelle av Somerset Maugham fra 1945. Den handler om Thomas Wilson, som kommer til Capri på ferie. Han blir så betatt av stedet at han bestemmer seg for å forlate jobben i London til fordel for et sorgløst liv på Capri. The Lotus Eaters' var også navnet på ei popgruppe fra Liverpool som var virksom i 1980-årene.
Herodot, den greske historikeren på 400-tallet fvt., var sikker på at lotusspiserne fortsatt eksisterte i hans tid ved kysten av Libya:
- «En odde som stikker ut i havet fra landet til gindanene[2] er befolket av lotusspiserne som lever helt og holdent fra frukten på lotustreet. Lotusfukten er omtrent på størrelse av mastiksbærene, og i søthet minner om dadler. Lotusspiserne makter faktisk i å skaffe en form for vin fra det.»[3]
Lotusplanten rediger
Ettersom det greske ordet lôtos kan referere til flere ulike planter, er det en del tvetydighet til hvilken form for «lotus» som det viser til i Odysseen.[4]
Referanser rediger
- ^ Homer: Odysseen. «Niende sang». Oversatt av P. Østbye, Gyldendal 2. oppl. 1996. s. 124–125
- ^ Rennell, James (1830): The geography system of Herodotus examined and explained, by a comparison with those of other ancient authors, and with modern geography ..., C.J.G. & F. Rivington, s. 284
- ^ Herodot: Historier, iv.177 (tekst online i engelsk oversettelse Arkivert 9. april 2013 hos Wayback Machine.).
- ^ Oppslagsord Lôtos hos Liddell, Scott (1889): A Greek-English Lexicon
Eksterne lenker rediger
- (en) Lotus-eaters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
