Lothar Späth

tysk politiker (CDU)

Lothar Späth (født 16. november 1937 i Sigmaringen i Tyskland, død 18. mars 2016 i Stuttgart) var en tysk politiker (CDU).

Lothar Späth
Født16. nov. 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sigmaringen[5]
Død18. mars 2016[2][3][4][6]Rediger på Wikidata (78 år)
Stuttgart
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, TV-programleder, næringslivsleder, kommentator Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Baden-Württembergs landdag
  • ordfører
  • President i Forbundsrådet (1984–1985)
  • Minister-President of Baden-Württemberg (1978–1991)
  • medlem av Baden-Württembergs landdag (Q30546475, 1972–1976)
  • fullmektig for fransk-tyske kulturforhold (1987–1990)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (15. Deutscher Bundestag, 2002–2002) Rediger på Wikidata
EktefelleUrsula Späth
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
GravlagtStuttgart
Utmerkelser
10 oppføringer
Baden-Württembergs fortjenstorden (1992)
Orden wider den tierischen Ernst (1990)[7]
Verdienstorden des Freistaats Thüringen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1989)
Ciceros taler-pris (1996)[8]
Goldenes Schlitzohr (1989)[9]
Æresdoktor ved Universität Ulm
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1979)
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1983)
Heimatmedaille des Landes Baden-Württemberg (2000)[10]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Lothar Späth var sønn av en deleier av et frøhandlerselskap, To dager etter at han ble født forlot familien Sigmaringen[11] og flyttet til Ilsfeld. Der gikk han på folkeskolen. Så fulgte realskole i Beilstein og Robert-Mayer-gymnasiet i Heilbronn.

Mellom 1953 og 1958 arbeidet Späth i byen Giengen an der Brenz' forvaltningstjeneste og ble utdannet ved Landratsamt Bad Mergentheim. I 1958–1959 gikk han på den statlige forvaltningsskole i Stuttgart.

Politiker rediger

Späth ble i 1972 formann for CDU-fraksjonen i Baden-Württembergs landdag, før han i 1978 ble innenriksminister. Allerede samme år ble han ministerpresident i Baden-Württemberg, da Hans Filbinger gikk av. Fra 1979 til 1991 var han formann for CDU i Baden-Württemberg, og fra 1981 til 1989 også viseformann på riksnivå.

Den 13. januar 1991 måtte Späth gå av som ministerpresident etter den såkalte Traumschiff-Affäre. Han ble i juni 1991 direktør for Jenoptik GmbH i Jena (tidligere Carl-Zeiss-Jena) og ledet dette selskapet i januar 1996 som styreformann under navnet JENOPTIK AG på børsen. Hans virksomhet her endte i juni 2003.

Fra 1998 til 2001 var Späth programleder for et talkshow på fjernsyn for politisk kommentar, kalt «Späth am Abend». Fra 2005 ledet han igjen et slikt program, også med sdamme navn (tittelen er et ordspill, «spät» på tysk betyr «sen» = «Senkveld») - men denne gangen var det et månedsprogram.

Späth var en profilert norgesvenn. Fra september 1992 var han kongelig norsk generalkonsul for Thüringen og Sachsen-Anhalt. Späth ble i 1990 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

I april 1996 ble Späth president for industri- og handelskammeret Ostthüringen i Gera.

Litteratur rediger

  • Rudolf Leibinger und Horst Sund (Hrsg.): Zwischenbilanz. Festschrift für Lothar Späth anlässlich der Fertigstellung des Mischkreuzes der Universität Konstanz. Universitäts-Verlag Konstanz, Konstanz 1988, XV, 498 S., ISBN 3-87940-337-6. (Mit Beiträgen von Eberhard Böning, Theopont Diez, Horst Eickmeyer, Helmut Engler, Kurt Georg Kiesinger, Johannes Jochims, Leonhard Neidhart, Götz Wienold, Burkhart Beyerle u. a.)
  • Marlis Prinzing: Lothar Späth – Wandlungen eines Rastlosen. Orell Füssli Verlag, Zürich 2006, ISBN 3-280-05203-3.
  • Stefan Wogawa: Lothar Späth. Blick hinter eine (Selbst-)Inszenierung. OWUS e. V., Bad Salzungen 2010. (Reihe Wirtschaft & Politik, Bd. 1)
  • Marlis Prinzing, Lothar Späth: „Wir schaffen das“ – Antworten auf die Krise – Perspektiven für die Zukunft. Marlis Prinzing trifft Lothar Späth. Kaufmann, Lahr 2009, ISBN 978-3-7806-3089-6.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013252, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 83689, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id späth-lothar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2708897, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.akv.de, besøkt 6. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.cicero-rednerpreis.de, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.schlitzohren.org, besøkt 12. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ak-heimatpflege-ka.de, besøkt 7. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Michael Hescheler (fxh): Kretschmann, der Wahrsager. I: Schwäbische Zeitung Av 2. April 2011

Eksterne lenker rediger