Lorents Rynning
Lorents Holtermann Rynning (født 17. mai 1870 i Eidsvoll, død 28. oktober 1962) var en norsk advokat og rettshistoriker, som særlig er kjent for sitt arbeid om almenningenes historie.
| Lorents Rynning | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mai 1870[1] Eidsvoll[2] | ||
| Død | 28. okt. 1962[1] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Mor | Anne Margrethe Rynning | ||
| Søsken | Fredrikke Waaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv rediger
Han var sønn av gårdbruker Paul Emil Rynning, som senere ble protokollfører i Oslo byrett, og forfatter Anne Margrethe Holtermann. Han var bror av Fredrikke Waaler.
Etter å ha vært elev ved Kristiania katedralskole ble han student i 1888. Deretter begynte han å studere teologi, men gikk etter hvert over til å studere rettsvitenskap. Han tok juridisk embetseksamen i 1894, og slo seg ned som overrettssakfører i Kristiania fra 1896. Fra 1899 hadde han sitt eget advokatkontor. Han ble høyesterettsadvokat i 1901 og forble advokat hele sin karriere. I årene mellom 1896 og 1913 var han flere ganger konstituert dommer i Oslo byrett.
Rynning utga en rekke juridiske avhandlinger, særlig om allemannsretten. Hovedverket hans er Bidrag til Norsk almenningsrett. Han var formann i komiteen som utarbeidet utkast til fornminneloven av 1951.
Utmerkelser rediger
Rynning ble æresdoktor ved Universitetet i Hamburg i 1960. Æresdoktoratet var blitt vedtatt allerede i 1936, men ble stanset etter at Carl von Ossietzky fikk Nobels fredspris.
Referanser rediger
- ^ a b BIBSYS, NORAF-ID 90169598, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01053257026184, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Studentene fra 1888. [Oslo]: [s.n.] 1938.
- Medlemmer av Den Norske sakførerforeningen. Aschehoug. 1951.