Lopburi
Lopburi, også kjent historisk som Lawo eller Lavo, er provinshovedstaden i provinsen Lopburi i det sentrale Thailand. Befolkningen anslås (2005) til 57 800. Byen ligger ved elva Lopburi, og er en gammel residensby for Ayutthaya-kongene.
Næringslivet preges av turisme og noe sementindustri øst for byen, mot grensen til provinsen Saraburi. Områdene rundt Lopburi er svært fruktbare, og området har historisk vært rikt på kobber og jernmalm. Byen har forbindelse via jernbane til Bangkok i sør og Khon Kaen i øst.
Historie rediger
Lopburi har vært bebodd i alle fall siden den hinduistiske Dvaravati-perioden (500-1100), og er trolig omtrent like gammel som Nakhon Pathom, som ofte regnes som Thailands eldste by. Det er funnet 6 000 år gamle steinredskaper og keramikk fra omkring 2000 f.Kr ved Lopburi. Tilsvarende gamle graver av menn inneholder både statusgjenstander og skjelettet av en hund. Tusen år senere ble det produsert kobber til våpen og prydgjenstander her.
Det er funnet svært mange mynter, kunst og andre rester av Dvaravati-kulturen tilbake til 700-tallet. På denne tiden kaltes byen Lawo, og hadde trolig en helt distinkt kultur som strakk seg inn i hindurikets periode. På 900-tallet ble området erobret av khmer-riket, og var sannsynligvis en slags administrativ utpost. Khmer-herskerne reiste Phrang Khaek, en hinduistisk helligdom, San Phra Kan, Wat Phra Si Ratana Mahathat og Wat Nakhon Kosa (1100-tallet), samt tempelanlegget Phrang Sam Yot, som er avbidldet på Thailands 500B-seddel.
På 1200-tallet ble byen inntatt av herskerne i Sukhotai, men khmer-innflytelsen på kultur og arkitektur fortsatte å gjøre seg gjeldende, også inn i Ayutthaya-perioden fra 1400-tallet. På midten av 1600-tallet var byen en befestet residens i oppgangstidene under kong Narai av Ayutthaya, og tjente som hovedstad mens hollandske styrker truet Ayutthaya. I året 1666 reiste Narai sitt palass Phra Narai Ratchaniwet i fransk-khmer stil, og kongen residerte her til sin død i 1688, og tok imot Frankrikes Chevallier de Chaumont og andre utenlandske amabssadører i palasset. Kong Narai satset sterkt på produksjon av jern, våpen og redskaper i byen, med hjelp fra franske, indiske og persiske gruvekyndige. Hans etterfølger Phetracha av Ayutthaya ble den siste residerende kongen her. Kongeperioden f.o.m Narai var kjennetegnet av stor handel og politisk kontakt med utlandet, og produksjon av bevart litteratur. Det ble slått sølvmynter og skrevet buddhistiske skrifter som ble oppbevart i byens templer.
På denne tiden bodde utenlandske ambassadører i nordvest i et eget strøk, deriblant den greske minister Konstantin Phaulkon inntil sin død 1688. Hans hjem har avdekket funn av alt fra kristne kirkegjenstander til porselen fra Ming- og Ching-dynastiene. I 1676 ble det undertegent en avtale mellom Siam og Frankrike i byen, og anlagt et fransk sykehus. Også sendebud fra Kina, Japan, India og Iran har bosatt seg i residensbyen. Det lå en kirke for St. Paulus i byen, og øst for denne lå jernverket. Både kristendom og islam ble akseptert i byen. En inskripsjon fra kong Narai's periode nevner ni utenlandske leger i byen, og det ble drevet utstrakt framstilling av naturlige medisiner her.
Etter at kongedømmet ble fornyet og flyttet fra Ayutthaya til Thonburi ved dagens Bangkok på 1770-tallet, sank Lopburi raskt i betydning. En ny by ble bygget opp lit øst for gamlebyen fra 1940.
Eksterne lenker rediger
- (th) Offisielt nettsted
- (en) Lopburi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
