Soga om ljosvetningane
Soga om ljosvetningane (norrønt Ljósvetninga saga) er en islendingesaga fra ca 1250/1260. Historien foregår på Nordøst-Island fra ca 990-1066 og handler om uvennskapet mellom høvdingen Torgeir Ljosvetningagode fra gården Ljósavatn og hans slekt, mot høvdingen Gudmund Øyolvsson den mektige[1] og hans slekt. Historien strekker seg over fire generasjoner, og føres fram til slaget ved Stamford Bridge. Sagaen har blitt beskrevet som «sammensatt av en rekke forholdsvis selvstendige enheter»[2], muligens tre større enheter[3][4] eller «kanskje har det oprindelig været to sagaverker»[5].
I den første delen skildres ufred og krangler forårsaket av Sǫlmundr; i midtdelen står Þórir Helgason og Þorkell Þorgeirrsson bak ondsinnede rykter og fornærmelser som krenker Guðmundrs ære. Guðmundr reagerer først med å få Þorkell dømt fredløs, og deretter med å drepe ham, i et innbruddsangrep. I den siste delen skildrer flere ulike konflikter mellom etterkommerne etter Þorgeirr and Guðmundr. Den tredje delen er lengst, og kompleks, med mange personer involvert.[3]
Guðmundr som er hovedperson i midtdelen «is not a saga 'hero' in the mould of Egill, Kjartan, or Hǫrðr. In fact, he is not painted in a positive light at all – the saga narrates his social / political / legal wheeling and dealing with other local or northern chieftains, farmers, and slaves and while he often achieves the ends he wants from conflicts, he does not necessarily come out of these episodes with his honour and local standing enhanced.»[6] Ann Park Lanpher peker i sin doktoravhandling[7] på at selv om Guðmundr lykkes med å få Þorkell dømt fredløs, så har ikke dommen noen ødeleggende virkning på Þorkells livsutfoldelse; og «Consequently, Guðmundr’s revenge is ‘robbed of its full impact.’».
Sagaen er kjent fra to pergamentshandskrift fra 1400-tallet; AM 461 qu og AM 162 C fol. «C-versjonen» er lengre, og har fått tilført tre eller fire tætter med supplerende tradisjonsstoff fra bygdens historie[8]. De tre tættene som er redigert inn i C-versjonen av sagaen er Ófeigs þáttr, Sörla þáttr og Vöðu-Brands þáttr; mens Tåtten om Torarin Ofse er føyet til manuskriptet etter sagaen, tilsynelatende uten å være en del av den.[3] I håndskriftene er sagaen også kalt Þorgeirs saga goða og Guðmundar ríka ok Þorkels háks.[9]
Sagaen er oversatt til nynorsk med tittelen Soga om Ljosvetningane; av Hallvard Magerøy i 1950,[10][11] og av Tormod A. Stauri i fembindsverket Islendingesagaene, 2014.
Referanser rediger
- ^ Gudmund den mektige Øyolvsson i Store norske leksikon
- ^ Ljósvetninga saga i Store norske leksikon
- ^ a b c Jónas Kristjánsson. Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature. Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag, 2007. ISBN 978-9979-66-120-5
- ^ Fornrit 2011 Arkivert 24. januar 2013 hos Wayback Machine., forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
- ^ Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
- ^ Emily Lethbridge Ljósvetninga saga: Mighty fists and political wheeling and dealing in Eyjafjörður fra bloggen «The Saga-Steads of Iceland: A 21st-Century Pilgrimage»
- ^ Ann Park Lanpher. The problem of revenge in medieval literature: Beowulf, The Canterbury tales, and Ljósvetninga saga. University of Toronto, 2010
- ^ Björn Sigfússon. «Ljósvetninga saga» i KLNM. Gyldendal, 1956-78
- ^ heimskringla.no kildeindex
- ^ skandinaviske-oversaettelser.net
- ^ Magerøy har også skrevet to studier av sagaen: Sertekstproblemet i Ljósvetninga saga. Universitetsforlaget, 1957; og «Guðmundr góði og Guðmundr ríki» I: Maal og Minne, 1959
Eksterne lenker rediger
- heimskringla.no, dansk fulltekst