Livilla (Claudia Livia Julia)
Claudia Livia Julia (klassisk latin: LIVIA•IVLIA;[1] født ca. 13 f.Kr., død 31 e.Kr.) var den eneste datteren til Nero Claudius Drusus og Antonia Minor, og søster av den romerske keiser Claudius og general Germanicus, og således tante på farssiden av keiser Caligula og grandtante av keiser Nero, foruten også niese og svigerdatter av keiser Tiberius. Hun var oppkalt etter sin bestemor, Augustus' hustru Livia Drusilla, og vanligvis kjent av sin familie under kjælenavnet Livilla («lille Livia»). Hun ble født etter Germanicus og før Claudius.
| Livilla | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13 f.Kr. Lyon | ||
| Død | 31 Roma | ||
| Ektefelle | Gaius Cæsar Drusus Cæsar Sejanus | ||
| Partner(e) | Sejanus | ||
| Far | Nero Claudius Drusus Germanicus | ||
| Mor | Antonia den yngre | ||
| Søsken | Claudius Germanicus | ||
| Barn | Julia Livia Tiberius Gemellus Germanicus Gemellus | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Hun ble gift to ganger til mulige etterfølgere i Julo-claudiske dynasti, først til Augustus' grandsønn Gaius Cæsar (død 4 e.Kr.) og senere til Tiberius' sønn Drusus den yngre (død 23 e.Kr.). Etter sigende skal hun ha sammensverget med sin elsker Sejanus i forgifte sin andre ektemann og døde selv kort tid etter at Sejanus ble henrettet i 31 e.Kr.
Liv og virke rediger
Ekteskap rediger
Livilla ble gift to ganger, først i 1 f.Kr. til Gaius Cæsar, Augustus' grandsønn og potensiell etterfølger som romersk hersker. Det var Augustus som valgte Livilla som hustru til en framtidig keiser. Det stortstilte bryllupet ga Livilla store fordringer for sin framtid, kanskje på bekostning av ambisjonene til Augustus' granddøtre, Agrippina den eldre og Julia den yngre. Imidlertid døde Gaius allerede i 4 e.Kr., som forpurret både Augustus' og Livillas planer.
I det samme året giftet Livilla seg på nytt med sin fetter Drusus Julius Cæsar (kalt for Drusus den yngre), den eneste sønnen til Tiberius. Da Tiberius etterfulgte Augustus som keiser i 14 e.Kr. var Livilla på nytt hustruen til en mulig etterfølger av keiseren. Drusus og Livilla hadde tre barn, en datter ved navn Julia Livia i 5 e.Kr., og to tvillingbrødre født i 19 e.Kr.: Germanicus Gemellus som døde som barn i 23 e.Kr., og Tiberius Gemellus som overlevde barndommen.
Livillas anseelse i hennes familie rediger
Tacitus forteller at Livilla var en bemerkelsesverdig vakker kvinne, det til tross for at hun var ganske keitete som barn.[2] Senatus Consultum de Cn. Pisone patre [3] indikerte at hun ble høyt verdsatt av sin onkel og svigerfar Tiberius, og av hennes bestemor Livia Drusilla.[4]
I henhold til Tacitus følte hun harme og sjalusi mot sin svigerinne Agrippina den eldre, hustru av hennes bror Germanicus, som hun ugunstig ble sammenlignet med.[5] Agrippina hadde klart langt bedre å framskaffe keiserlige arvinger i husholdningen ved å være mor til den framtidige keiser Caligula og Agrippina den yngre, og var dessuten langt mer populær. Suetonius forteller at hun avskydde sin yngre bror Claudius. Etter å fått vite at han en gang faktisk kunne bli keiser beklaget hun offentlig en slik skjebne for det romerske folk.[6]
Som de fleste kvinnelige medlemmer av Julo-claudiske dynasti kan også ha vært meget ambisiøs på vegne av sin sønner.[7]
Affære med Sejanus rediger
Muligens allerede før hun født sine tvillinger, hadde Livilla innledet en intim affære med Lucius Aelius Sejanus, prefekt av pretorianergarden til Tiberius. Senere var det flere, inkludert Tiberius, som mistenkte Sejanus for å være far til tvillingene. Drusus, kronarving siden Germanicus døde i 23 e.Kr., døde det samme året, kort tid etter å ha slått Sejanus i ansiktet under en opphisset debatt. I henhold til Tacitus, Suetonius, Dio Cassius, hadde Sejanus forgiftet Drusus, ikke bare for at han fryktet vreden til den framtidige keiser, men også for at han selv hadde utsikt til å få den høyeste maktposisjonen og hadde som mål å få fjernet den fremste konkurrenten, og med Livilla som sin medsammensvorne.[8] Om Drusus faktisk ble forgiftet førte hans dødsfall ikke til mistanke på dette tidspunktet.
Sejanus ønsket nå gifte seg med enken Livilla. I 25 e.Kr. avviste Tiberius denne anmodningen, men endret seg i 31 e.Kr. I det samme året mottok keiseren bevis fra Antonia Minor, hans svigerinne, at Sejanus planla å velte ham. Tiberius fikk Sejanus fordømt i senatet, deretter arrestert og dratt av sted til et fengsel og siden henrettet. En blodig utrenskning brøt deretter ut i Roma hvor de fleste av Sejanus familie, inkludert hans barn, og tilhengere delte hans skjebne.
Anklager og død rediger
Da Apicata, Sejanus’ tidligere hustru, fikk høre at hennes barn var blitt drept, begikk hun selvmord. men før hun døde skrev hun et brev til Tiberius hvor hun anklaget Sejanus og Livilla for å ha forgiftet Drusus. Lygdus, Drusus’ munnskjenk, og Eudemus, Livillas lege, ble utspurt og under tortur bekreftet de Apicatas anklager.
Livilla døde kort tid etter, enten ble hun drept eller begikk selvmord. I henhold til Dio Cassius hadde Tiberius overlevert Livilla til hennes mor, Antonia Minor, som stengte henne inne i et rom og lot henne sulte til døde.[9]
Tidlig i 32 e.Kr. foreslo senatet «forferdelige vedtak... mot alle hennes statuer og minne.»[10] Etter hennes død kom det flere anklager om utroskap med hennes lege Eudemus[11] og med senatoren og poeten Mamercus Aemilius Scaurus.[12]
Portretter rediger
Ikonografisk identifisering av Livilla har ført til mange problemer for datering, særskilt grunnet damnatio memoriæ («fordømmelse av minne») som ble bestemt av senatet mot henne etter hennes død. Flere muligheter har blitt fremmet, men ingen har til nå fått utstrakt aksept. Imidlertid er det en form for portrett som har overlevd i minst tre etterligninger og som kan refereres til som «Alesia-typer», og som meget vel kan representere Livilla.[13] Alle disse viser hodet av kvinne i hennes modne år med en hårfrisyre åpenbart fra Tiberius’ tidsalder, og en del etterligninger viser åpenbare merker fra bevisste skader (som man ville forvente fra en damnatio memoriæ). For av alle disse årsaker har det blitt foreslått å se i denne formen for portrett en representasjon av Livilla.
Et portrett framstilt i kamé med silhuetter av to småbarn har forsøksvis blitt identifisert som Livilla.[14] Selv om det er mulig at den sittende kvinnen til høyre på Grand Camée de France («Storkamé av Frankrike») representerer Livilla, synes det likevel mest sannsynlig at kvinnefiguren til venstre og som holder en skriftrull er en framstilling av Livilla. Hun er da framstilt som enken av Drusus den yngre, seende rett over henne som en av tre himmelske, mannlige keiserfigurer.[15]
I filmen rediger
Livilla har blitt skildret i tre TV-serier om denne perioden. I den britiske TV-serien The Caesars (1968) ble hun framstilt av Suzan Farmer. I BBCs TV-serie Jeg, Claudius basert på Robert Graves’ roman av samme navn, ble hun spilt av Patricia Quinn. Her har hun en affære med Agrippa Postumus, men Livia overtalte henne til anklage henne for voldtekt, noe som førte til at han ble landsforvist. Hun myrdet Drusus ved hjelp av Sejanus, og sammensverget med ham for å myrde Tiberius, men hennes mor finner bevis og sender henne til Tiberius via Claudius. Hun tror også at Livilla forsøkte å myrde hennes datter for å stå i veien for hennes ambisjoner. Livilla er deretter stengt inne på sitt rom av sin mor, som erklærte at hun ikke ville åpne døren før hun var død. I en mini-TV-serie fra 1985 kalt for A.D. hvor hun ble framstilt av Susan Sarandon.
Referanser rediger
- ^ Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. Et al., red. (1933): Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III (Prosopographia Imperii Romani), Berlin, L 303
- ^ Tacitus: Annals, 4.3
- ^ Severy, Beth (2000): «Family and State in the Early Imperial Monarchy: The Senatus Consultum de Pisone Patre, Tabula Siarensis, and Tabula Hebana» i: Classical Philology 95(3), s. 318-337, DOI: 10.1086/449500
- ^ Freisenbruch, Annelise (2010): Caesars' wives: Sex, Power and Politics in the Roman Empire. New York: Free Press, s. 90.
- ^ Tacitus: Annals, 2.43
- ^ Suetonius: Vita Claudii, 2.2.
- ^ Levick, Barbara (1999): Tiberius the Politician. Routledge, 2. utg., New York, s. 127
- ^ Tacitus: The Annals 4.3
- ^ Dio Cassius, 58.11.7
- ^ Tacitus: Annals 6.2
- ^ Plinius den eldre: Naturalis Historia 29.20.
- ^ Tacitus: Annales 6.29; Dio Cassius, 58.24.5
- ^ Queyrel, F. (1993): «Une princesse Julio-claudienne à Alésia» i: Revue. archéologique de l'Est et du Centre Est, 44, s. 411-428
- ^ Burns, Jasper (mai 2004): «Vipsania on Roman Coins?» Arkivert 21. januar 2020 hos Wayback Machine., The Celator
- ^ Giuliani, Luca (2004-2007): «Leggere un'immagine. Il Grand Camée de France e la successione di Tiberio», Storicamente.org