Liva Weel, født Olivia Olsen (født 31. desember 1897 i København, død 22. mai 1952 i København) var en dansk komedienne, sangerinne og skuespillerinne.

Liva Weel
FødtOlivia Marie Olsen
31. des. 1897[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død22. mai 1952[1][2]Rediger på Wikidata (54 år)
København
BeskjeftigelseSanger, skuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleArne Weel (19211924)[3]
BarnJørgen Weel
NasjonalitetDanmark
GravlagtVestre kirkegård[4]
UtmerkelserTagea Brandts Rejselegat (1941)[5]
Teaterpokalen (1942)[6]
IMDbIMDb

Liva Weel vokste opp på Vesterbro i København, hvor hun bodde med sine foreldre (Kriminalassistent Carlo Martin Ingomar Olsen (1867–1931) og hustru Marie Christine Dorthea Olivia Josephine Olsen, f. Petersen (1873–1920) i Mysundegade og Istedgade.

17 år gammel begynte Liva å utdanne sin sangstemme hos operasangerinnen og musikkpedagogen Hedevig Quiding (16.09.1867 – 22.10.1936) og fikk også sangutdannelse hos Vilhelm Herold. I 1917 opptrådte hun første gang som sanger ved et teselskap i Politikens Hus (arrangert av Hedevig Quiding). Det førte til et engasjement ved revyen i Odder og siden i Nykøbing F. Hennes debut i Nykøbing F. (1917) ble en stor suksess, og hun ble siden engasjert til Scalarevyen 1918 – det kom til å vare i 10 år. På Scala dannet hun blant annet par med Carl Alstrup, og det ble også til seriøse roller.

Hennes karriere begynte, da hun som 19-årig sang sin første revyvise i Odder Sommerteater. Siden debuten medvirket hun i en lang rekke revyer og filmer.

Det kongelige Teater opptrådte hun i 1930 som gjest i rollen som Pernille i Holbergs Den Stundesløse.

Den 10. desember 1921 giftet Liva seg i Holmens Kirke med skuespiller, teaterdirektør; Arne Weel, med hvem hun i 1922 fikk sønnen Jørgen Weel. Liva og Arne Weel ble skilt i 1924. Den 28. juli 1933 giftet Liva Weel seg igjen på Frederiksberg med snekkermester Fritz Hueg (31.01.1905 – 15.11.1971). Året etter ble de skilt.

Mot slutten av 1920-tallet lærte Liva Weel forfatteren Poul Henningsen (1894–1967) å kjenne, hvilket kom til å sette dype spor i hennes videre karriere, da han skrev en lang rekke av de sanger, som man i dag forbinder med Liva Weel. I den forbindelse kan blant annet nevnes revyen Dyveke i Riddersalen 1940 – umiddelbart efter okkupasjonen av Danmark, hvor Poul Henningsen skrev teksten til Kai Normann Andersens melodi «Man binder os paa Mund og Haand». «Man binder os paa Mund og Haand» er tatt opp i den danske kulturkanon under 4 revynumre.[7]

Hennes liv ble filmatisert i Danmarks Radio tv-serien Kald mig Liva (1992) på 4 avsnitt, som året etter utkom i romanform på Aschehougs forlag.

Blant de filmer hun medvirket i, kan nevnes:

Referanser rediger

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 13761581, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0917368, besøkt 9. januar 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dansk Biografisk Leksikon-ID Liva_Weel, besøkt 31. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ gravsted.dk ID livaweel, besøkt 31. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Dansk Kvindebiografisk Leksikon, Dansk kvinnebiografisk leksikon-ID Liva_Weel, besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Foreningen Danske Teaterjournalister, «Prismodtagere: 1942 TEATERPOKALEN: Liva Weel», besøkt 15. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «4 revynumre / Man binder os på mund og hånd, 1940» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 200. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 9. mars 2020. 

Litteratur rediger

  • Brian Iskov & Kristoffer Hegnsvad, Store danskere, DR, 2007. ISBN 978-87-7680-357-5.
  • Poul Henningsen, Liva's regeringstid, Vendelkærs Forlag, 1952.

Eksterne lenker rediger