Little Rock Central High School

Little Rock Central High School er en skole (high school) i Arkansas' hovedstad Little Rock. Den har elever på 9. til 12. klassetrinn. Skolen er kjent for å ha vært åsted for en av de viktigste stridighetene under afrikansk-amerikanernes borgerrettskamp på 1950-tallet.

Little Rock Central High School
LandUSA[1]
Grunnlagt1905
ArkitektJohn Parks Almand
KommuneLittle Rock
Adresse1500 Park Street, Little Rock, AR 72202, USA
Nettstedwww.lrcentralhigh.net (en)
www.lrcentralhigh.org (en)[2]
Beliggenhet
Kart
Little Rock Central High School
34°44′12″N 92°17′55″V

Skolen blei åpna i 1927 med navnet Little Rock Senior High School. Dagens navn er fra 1953.

Skolebygningene er grandiose både i stil og størrelse. Den blei i si tid betegna som «USAs vakreste high school» av American Institute of Architects. Den hadde ved åpninga 100 klasserom og plass til mer enn 2000 elever. Den fungerte i tillegg som kultursenter for byen, idet det store auditoriet med scene blei brukt til konserter og annen kultur.

Striden om desegregering rediger

Se fyldigere omtale under De ni fra Little Rock.

I 1954 fastslo USAs høyesterett at segregerte (rasedelte) skoler var grunnlovsstridig. Høsten 1957 var tida kommet til å iverksette beslutninga i Little Rock. Ni svarte elever skulle da begynne ved den ellers hvite Central High School. Det kom til store protester, og delstatens guvernør Orval Faubus plasserte ut tropper fra Nasjonalgarden for å hindre de ni i å begynne på skolen. President Dwight D. Eisenhower sendte som mottrekk inn styrker fra hæren for å få gjennomført rettens beslutning.

Hendingene ved Central High vakte stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt. Det var ei av de første begivenhetene som fikk en fyldig løpende presentasjon på fjernsyn. Gjennom heile skoleåret blei de svarte elevene fysisk og psykisk plaga, men åtte av dem klarte likevel å fullføre. De blei viktige symboler i borgerrettskampen.

Påfølgende høst valgte guvernør Faubus å stenge alle fire offentlige high schools i Little Rock for å hindre videre integrering. Høsten 1959 blei han tvunget til å åpne skolene igjen, og fra da av blei Central High og de øvrige skolene i byen sakte, men sikkert desegregert.

Central High som nasjonalt monument rediger

I 1977 blei skolen registrert som «historisk sted», og i 1998 blei Central High School National Historic Site oppretta ved vedtak i Kongressen. På nabotomta er det oppretta et besøkssenter som drives av nasjonalparktjenesten, og en bensinstasjon vis-à-vis skolen er beholdt i gammel stil og brukes til opplæring om hendingene. Bensinstasjonen fungerte i 1957 som et uformelt pressesenter. Den tidligere 14th Street, som løper langs skolen, er nå omdøpt til Daisy L Gatson Bates Drive, oppkalt etter den viktigste borgerrettsforkjemperen i byen under hendingene.

En anerkjent skole rediger

USA har ei rekke opplegg for priser og stipender til elever som utmerker seg, og skoler måles etter hvor mange deltakere de har i slike programmer. Central High har ofte vært blant skolene i Arkansas som har kommet best, og i enkelt sammenhenger kommer den også godt ut i nasjonal sammenheng. I en artikkel i Newsweek i 2008 er skolen rangert som den 36. beste i USA.[3] Den har hatt høyere plasseringer tidligere. Ved opptak til universiteter er en eksamen fra Central High høyt anerkjent.

Skolen er en såkalt «magnetskole» innen internasjonale studier. Det vil si at den har undervisning på et så høyt nivå at den kan verve elever også ut over eget geografisk distrikt.

Også utenom det strengt faglige har skolen vunnet priser, blant annet for skoleavisa The Tiger, årboka The Pix og kunst- og poesitidsskriftet The Labyrinth – og innen tale- og debattkunst, quiz, cheerleading og liknende. Den deltar i luftforsvarets program for utdanning av junior-reserveoffiserer.

Evolusjon eller kreasjon rediger

Spørsmålet om å kunne undervise i evolusjonslæra har flere ganger vært rettslig vurdert i USA. I 1968 var biologilæreren Susan Epperson ved Central High den formelle klageren i en sak mot Arkansas. Delstatens lover hadde da forbud mot å undervise blant annet om utvikling ved naturlig utvalg. I høyesterett vant Epperson, og forbudet måtte avvikles.

Referanser rediger

  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 36573, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «The Top of the Class 2008»; Newsweek 17. mai 2008; besøkt 3. september 2009

Eksterne lenker rediger