Liten fliksidedøgnflue

insektart

Liten fliksidedøgnflue (Siphlonurus lacustris) er en døgnflue som tilhører familiegruppen fliksidedøgnfluer eller svømmedøgnfluer. Gruppens ulike norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen.

Liten fliksidedøgnflue
Nomenklatur
Siphlonurus lacustris
Eaton, 1870
Populærnavn
Liten fliksidedøgnflue
Hører til
Fliksidedøgnfluer eller   svømmedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: ved rolige elver og innsjøer
Utbredelse: Norge,
Europa, Asia

Utbredelse rediger

Liten fliksidedøgnflue finnes i Europa og litt østover i Asia. Finnes i Norge

Utseende rediger

Voksne (imago) rediger

Kroppen er 10-15 millimeter lang, oftest brunlige eller gråbrune på farge. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. De er klare, uten flekker, med markerte, mørke årer. Fra den bakerste lengdeåren i forvingen går det flere, korte, bølgete tverr-årer til bakkanten. Bakvingene er godt utviklet og ganske store, de mangler en utvidelse ved basen. Beina er slanke, frambeina er lange og tynne. Bakfoten (tarsen) er lengre enn leggen (tibia). Hannen har store litt utstående fasettøyne.

Nymfer/larver rediger

Nymfene er mellom 10-15 millimeter lang, vanligvis gulbrun på farge. De har mørkere klart ovale flekker langs ytterkanten av bakkroppsleddene, men aldri mørke tverrbånd. De små piggene på oversiden av det åttende bakkroppsleddet er kortere enn de er i bakkanten. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci), som er kortere enn bakkroppen. Langs bakkroppssidene har de seks par bladformede trakégjeller med tydelige, mørke trakéer. På de to første bakroppsleddene (nærmest brystet) er gjellene doble, de andre leddene har enkle gjeller. Hodet er ganske bredt og har runde fasettøyne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») andre ledd har en enkelt rad hår, samt noen korte enkelt hår på innsiden.

Levevis rediger

Liten fliksidedøgnflue finnes i og ved ferskvann, i innsjøer eller rolige partier i elva. Den finnes helst der vannet er ganske rent. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Liten fliksidedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Ved klekking vil subimagostadiet flyte opp til overflaten, hvorpå døgnfluen svømmer inn til land. Der kryper den opp i vegetasjonen før imago klekkes.

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger