Lisztomania er en film fra 1975 som ble regissert av Ken Russell, skissert etter en biografi om 1800-talls komponisten og klavervirtousen Franz Liszt. Filmen var i begynnelsen forbudt i Norge.[1]

Lisztomania
Generell informasjon
Utgivelsesår10. oktober 1975
Prod.landStorbritannia
Lengde103 min. min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiKen Russell
ProdusentRoy Baird
David Puttnam
ManusforfatterKen Russell
MusikkRick Wakeman
Franz Liszt
Richard Wagner
SjeffotografPeter Suschitzky
KlippStuart Baird
Foran kamera
MedvirkendeRoger Daltrey
Sara Kestelman
Paul Nicholas
Ringo Starr
Rick Wakeman
Prod.selskapWarner Bros.
Eksterne lenker

Filmen avspeiler Liszt som verdens første klassiske popartisten, hvor Roger Daltrey (fra The Who) er i rollen som Franz Liszt.[2] Filmen ble sluppet samme år som Tommy, som også var regissert av Russell, og hvor også Daltrey spilte. Filmens handling er delvis hentet fra boken Nélida av Marie d'Agoult, som omhandler forholdet mellom henne og Franz Liszt.

Begrepet Lisztomania ble først brukt av den tyske forfatteren Heinrich Heine, som brukte det for å beskrive den voldsomme begeistrelsen over Liszts konserter.

Rick Wakeman fra den progressive rockegruppen Yes, skrev Lisztomania soundtracket, som inneholdt synthesizer-komposisjoner av Liszts og Wagners stykker.

Ringo Starr fra The Beatles spilte Paven i filmen.

Lisztomania var den første filmen som brukte den relativt nye støyreduserende lydanlegget fra Dolby Stereo.

Utgaver rediger

Siden den opprinnelige utgaven av Lisztomania ble sluppet, har tilgjengelige kopier av filmen blitt færre. Tilgjengelige kopier av filmen ble økt på 1990-tallet, da en 2.35:1-formats utgave ble sluppet med Dolby Surround-lyd på Laserdisc. Warner UK har i det senere kommet til enighet med selskapet Digital Classics DVD om å slippe Lisztomania på DVD.[3]

Lisztomania i populærkultur rediger

Det franske alternativbandet Phoenix ga ut en sang ved navn «Lisztomania» på deres album Wolfgang Amadeus Phoenix fra 2009.[4]

Handling rediger

Filmen forteller om Liszts liv gjennom en rekke surrealistiske episoder som blander fakta og fantasi, og fulle av anakronisme. I begynnelsen av filmen havner Liszt i seng med Marie d'Agoult, og blir oppdaget av ektemannen greve d'Agoult. Greven utfordrer Liszt til en kamp med sabel. Greven beordrer deretter sine ansatte å fange Liszt og Marie inni et piano, spikre det igjen, og deretter la pianoet stå på et jernbane-spor. En rekke tilbakeblikk fra en av Liszts konserter. Richard Wagner dukker opp og Liszt introduserer ham for sin krets av kollegaer, inkludert Gioachino Rossini, Hector Berlioz, Frédéric Chopin og Hans von Bülow. Blant publikum var også prinsesse Carolyn.

Den neste scenen viser Marie og Liszts hjemme-liv plaget av misunnelse over hans utroskap. På dette tidspunktet har de tre barn, den eldste heter Cosima Wagner. Liszt forbereder seg på å reise til St. Petersburg for å spille for tsaren. Marie truer med å forlate ham, hvis han reiser. Liszt og Carolyn reiser til Vatikanet for å gifte seg, etter at paven samtykker i å gi henne skilsmisse fra ektemannen sin. Men mannen hennes og tsaren forsøker å annullere denne skilsmissen.

Skuespillere rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Litt for enhver smak». Verdens Gang: 33. 16. desember 1975. 
  2. ^ Christine Korme (25. juli 1986). «Jubileum for Liszt». Aftenposten Morgen: 31. 
  3. ^ Lisztomania[død lenke]Digital Classics DVD
  4. ^ Jonas Skybakmoen (23. oktober 2009). «Kommer du overens med foreldrene dine?». Adresseavisen: 2. 

Eksterne lenker rediger