Lisunov Li-2
Lisunov Li-2, opprinnelig betegnet som PS-84 (NATO kallenavn Cab), var en russisk versjon av Douglas DC-3, bygget på lisens hos GAZ-84, en flyfabrikk nær Moskva, og senere av GAZ-34-fabrikken i Tasjkent. Prosjektet ble ledet av flykonstruktøren Boris Pavlovich Lisunov. En opprinnelig Li-2 er lett gjenkjennelig på sine 4-bladete propeller, selv om mange senere utgaver av flyet var utstyrt med 3-bladete propeller. I motsetning til DC-3, ble varianter av den militære utgaven av Li-2 bygget som bombefly med et dreibart skytetårn og bombeluker i buken. (Se bildet nedenfor til venstre).
| Lisunov Li-2 | |||
|---|---|---|---|
 Eneste gjenværende flyvedyktige Lisunov Li-2 (med ungarsk registrering) | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjer/fraktfly og lett bomber | ||
| Produsent | GAZ | ||
| Designet av | Arthur E. Raymond, chief engineer, Douglas Aircraft Company | ||
| Introdusert | 1939 | ||
| Brukt av | Soviet Air Force Aeroflot, og eksportert til 14 land (Øst-Europa, Kina og Nord Viet Nam | ||
| Produsert | 1939-1952 | ||
| Antall produsert | 6 157 | ||
| Utviklet fra | Douglas DC-3 | ||
Konstruksjon og utvikling rediger
Sovjetunionen hadde fått sine første DC-2 i 1935 og før Andre verdenskrig hadde Sovjet anskaffet i alt 21 DC-3 ledsaget av en vederlagsfri lisens for bygging av egne fly. Lisunov tilbrakte to år mellom 1938 og 1940 hos Douglas Aircraft Company, og modifiserte C-47 til den russiske versjonen som fikk betegnelsen PS-84 (Passashirsky Samolyot 84, passjerfly bygget ved flyfabrikk nr.84). Til tross for at det var bestemt at det skulle foretas så få endringer som mulig, ble det hos GAZ-84 dokumentert over 1200 endringer av Douglas' tegninger. Det var ingen lett oppgave å endre alle tomme-mål til metriske. En del av endringene var vesentlige. For bruken av de russiske Shvetsov-motoreene var det praksis at disse skulle være fullstedig innelukket av hensyn til de ekstremt lave temperaturer russiske fly opererte under. Flyet fikk et noe kortere vingespenn. men mange andre endringer var mindre synlige. Synlige endringer omfattet bl.a. passasjerdøren som ble flyttet til høyre side. En topp-hengslet lastedør ble plassert på venstre side i stedet for den opprinnelige passasjerdør. Strukturelle forandringer omfattet noe tykkere alumimumsplater i skroget, siden standard metriske mål ikke helt eksakt samsvarte med amerikansk. Andre vesentlige konstruksjoner som avvek fra de originale, var slike som braketter for motormontasje, understell, hjul og dekk. For å kunne operere under arktiske forhold ble understellet tilpasset for montering av ski.
Historie rediger
Før krigen ble PS-84 benyttet av Aeroflot, i første rekke som et passasjerfly, men etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941 ble mange PS-84 rekvirert for militært bruk og fikk betegnelsen Lisunov Li-2 i 1942. De militære variantene ble utstyrt med et 7.62 mm maskingevær og senere med et tyngre, 12.7 mm maskingevær. Flyet ble brukt til troppetransport, til å forsyne partisanstyrker, som bombefly og også til transport av sårede. En versjon betegnet Li-2VV (Vojenny Variant = militær variant) fikk en endret og større nese for ekstra forsvarvåpen. Flyet kunne frakte opptil fire 250 kg bomber festet under vingene. I tillegg kunne mindre bomber tas med av besetningen inn i selve flyet og kastes ut gjennom lasteluken.
Mer enn 6 000 ble bygget av alle Li-2 versjonene, og flytypen ble i stor utstrekning benyttet i Øst-Europa til langt ut på 1960-tallet. Det ble bygget i mange varianter, passasjerfly, fraktfly, militære transportfly, til speiding og luftfotografering, til fallskjermutslipp og som bombefly. Li-2 ble også benyttet av Kinas flyvåpen i 1940- og 1950-årene.
Lisunov Li-2s, ble benyttet av flere flyselskaper, bl.a Aeroflot, CAAK, CSA, LOT, Malév og Tarom.
Det finnes én flyvedyktig Li-2 i dag: den ungarsk registrerte HA-LIX, som benyttets til rundflyvning og opptrer regelmessig på flystevner.
Varianter rediger
- PS-84
- Den opprinnelige konstruksjonen som passasjerfly med plass til 14-28 passasjerer. Noe kortere vingespenn og større tomvekt og svakere motorer, sammenlignet med DC-3. Lastedør på høyre side av skroget.
- Li-2
- Militært transportfly med forsvarsvåpen. Typebetegnelsen tatt i bruk fra 17. september 1942).
- Li-2D
- For transport av fallskjermsoldater (1942), forsterket gulv, lastedør på venstre side..
- Li-2P
- Basis passasjermodell.
- Li-2PG
- Sivilt kombinert passasjer-/lasteutgave.
- Li-2R
- Rekognoseringsversjon med buede vinduer bak cockpit.
- Li-2VV
- Bombefly-versjonen (1942).
- Li-2V
- Værobservasjonsfly.
- Li-3
- Jugoslavisk versjon med amerikanske Pratt & Whitney R-1830-motorer, (samme som på DC-3).
- Li-2T
- Polsk bombe-/treningsfly.
Spesifikasjoner (Li-2) rediger
- Besetning = 5-6
- Kapasitet = 20 + passasjerer
- Lengde = 19 65 m
- Vingespenn = 28 81 m
- Høyde = m
- Vingeareal = m
- Tomvekt = 7 750 kg
- Vekt lastet = 10 700 kg
- Max. takeoff vekt = 11 280 kg
- Motorer = Shvetsov ASh-621R
- Propeller = 4-bladete VISh-21
- Ytelse= 1 000 hp
- Topphastighet = 300 km/h
- Marsfart = 245 km/h
- Rekkevidde = 1 100-2 500 km
- Bestykning:
- 3× 7.62 mm ShKAS maskingevær
- 1× 12.7 mm Berezin UB|maskingevær.
- Bomber 1 000 kg (normal last) – 2 000 kg ved kort distanse.)