Liste over romerske keisere

Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat. Romerriket ble utviklet da Den romerske republikk invaderte, først de italiske rikene på Den italienske halvøya, deretter invaderte og okkuperte det meste av dagens Europa og deler av nordlige Afrika og vestlige Asia.

Augustus (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk.

Under republikken ble regioner av Romerriket styrt av provinsguvernører som var autorisert og svarte til Senātus Populusque Rōmānus («Senatet og folket i Roma»). Roma og dets senat var styrt av et mangfold av magistrater – hvor konsulene var de mektigste. Republikken ble avsluttet som system og keiserdømmet ble opprettet da disse magistratene ble juridisk og praktisk underlagt én borger med makt over alle andre magistrater. Augustus, den første keiser (om enn ikke i navnet) var omhyggelig på å opprettholde fasaden av et fortsatt republikansk styre, krevde ingen særskilt tittel for seg selv og sin posisjon, og kalte konsentrasjonen av magistatens makt for princeps senatus («den som går foran» eller «senats første mann»). I keisertiden ble navnet gitt til keiseren, derav prinsipatet. Denne typen med regjering varte i rundt 300 år, og er således kalt for prinsipatets tidsalder. Det moderne begrepet keiser er avledet fra cæsar (første stavelse «c» ble sannsynligvis uttalt som «k» på klassisk latin), og stammer fra familienavnet til Gaius Julius Cæsar, den romerske diktatoren. Endringen fra å kun være et familienavn til å bli en keiserlig tittel stammer fra 68/69, det såkalte fire keisernes år. Det førte til et autokratisk keiserlig enevelde.

Framveksten av mektige barbariske stammer langs Romerrikets grenser, og utfordringen disse utgjorde for forsvaret av de vidstrakt grensene samt de ustabile keiserlige etterfølgelsene, fikk Diokletian til å eksperimentere med å dele keiserlige titler og ansvar blant flere enkeltpersoner – en delvis tilbakevending til føraugustinske romerske tradisjoner. For bortimot to århundrer deretter var det ofte flere enn én keiser på samme tid, de delte jevnlig administrasjonen av de enorme områdene som Romerriket besto av. Historikeren Henry Moss advarte om at «selv om det er viktig å huske at i øynene til de samtidige var Romerriket fortsatt en udelelig enhet. Det er feil for oppfatningen på den tiden å snakke om «østlige» og «vestlige» riker; de to halvdelene av Romerriket ble forstått som «den østlige eller vestlige delene» (partes orientis vel occidentis).» Delingen av Romerriket ble befestet og endelig med Theodosius den stores død i 395 (se Vestromerriket og Østromerriket). Det siste påskuddet for en slik deling ble formalisert ved den østromerske keiseren Zenon etter Julius Nepos' død i 480 (drept av sine egne soldater).

De gjenværende tusen årene av romersk historie er i praksis historien om Østromerriket (i ettertid også kalt «Det bysantinske riket», etter hovedstaden Bysants som endret navn til Konstantinopel etter Konstantin den store). Østromerriket ble styrt fra Konstantinopel, men opprettholdt krav på de i stadig mer urolige og ustabile områdene i vest. Etter 480 førte gjentatte krav på den keiserlige tittelen som Augustus (eller Basileus for gresktalende) til innbyrdes krig, skjønt eksperimentet med å utnevne juniorkeisere (nå kalt for cæsarer) indikerte vanligvis at den påtenkte etterfølgeren ble utnevnt. Arveprisen, for å bruke et moderne begrep. Vestromerrikets endelige undergang fant sted i 476. Østromerriket og en rekke av keisere fortsatte videre i øst fram til Konstantin XI Palaiologos' død og de muslimske osmaneres erobring av Konstantinopel i 1453.

Legitimitet

Keiserne listet i denne artikkelen er de som generelt betraktes som «legitime» keisere, og som opptrer på publiserte keiserlister. Betegnelsen «legitim» (lovlig) er benyttet av de fleste forfatterne, men vanligvis uten en klar definisjon. Dette er kanskje ikke overraskende da keiserverdigheten i seg selv var uklart juridisk definert. I Augustus’ opprinnelig formulering kom princepsene som ble valgt enten fra det romerske senatet eller fra folket i Roma, men ganske snart ble det militæret som kom til bli anerkjent som «folket». En person kunne bli utropt som keiser av sine soldater eller av «mobben» i gatene, men i teorien var det nødvendig å bli bekreftet av senatet. Press, tvang og makt, som hyppig skjedde, er underliggende i denne formuleringen. I tillegg hadde en sittende keiser makt til å navngi sin etterfølger og ta ham med seg inn i regjeringen som lærling. I slike tilfeller hadde senatet ingen rolle i utvelgelsen, skjønt kunne likevel ha det om en etterfølger manglet makt eller innflytelse til å hevde seg mot rivaliserende kandidater. I middelalderen (eller den bysantinske perioden) var selve definisjonen av senatet blitt så vag og uklar at det bidro til komplikasjonene.

Listen over legitime keisere er derfor delvis påvirket av subjektive vurderinger av dem som setter dem samme, men også delvis av historisk konvensjon. Mange av de «legitime» keiserne listet her ble keisere ved egenmektig tilegnelse (tronran), og mange «illegitime» fordringshavere hadde et legitimt krav på posisjonen. Historisk er de følgende kriteriene benyttet for å utlede listene:

• Et hvert individ som ubestridt styrte over hele imperiet ved et gitt tidspunkt er en «legitim» keiser.
• Et hvert individ som var nominert (innstilt) som arving eller med-keiser av en legitim keiser, og som etterfulgte å styre i sin egen rett, er en legitim keiser.
• Hvor det er tallrike fordringshavere og ingen var legitime arvinger er fordringshaveren som ble akseptert av det romerske senatet den legitime keiseren, i det minste under prinsipatet.

Eksempelvis var Aurelianus, som kom til tronen ved å ta den ved makt, den eneste og udiskutable herskeren i tiden mellom 270-275 e.Kr., og var således en legitim keiser. Gallienus, som ikke kontrollerte hele Romerriket og ble plaget av andre fordringshavere, var den legitime arvingen av den legitime keiser Valerianus. Claudius Gothicus som tok keisertronen med makt, og heller ikke kontrollerte hele riket, var likevel den eneste av fordringshaverne som ble akseptert av senatet, og er derfor den legitime keiseren. Tilsvarende, under året med de fire keiserne, var alle fordringshavere, om enn ikke ubestridte, ved et tidspunkt akseptert av senatet og er derfor inkludert. Vekselvis, under året med de fem keiserne, ble hverken Pescennius Niger eller Clodius Albinus akseptert av senatet og er således ikke inkludert. Det er noen få eksempler hvor enkeltindivider ble gjort til med-keisere, men aldri utøvde makt eller innflytelse i deres egen rett (vanligvis et barn av en keiser); disse keiserne er legitime men ikke inkludert i keiserlisten, og er i denne artikkelen listet sammen med den såkalte seniorkeiseren.

Keisere etter 395

Etter 395 er listen over keisere i øst basert på de samme generelle kriteriene, med det unntak at keiseren kun hadde ubestridt kontroll over den østlige delen av riket, eller var den legitime arvingen av Østromerriket.

Situasjonen i var i vest mer kompleks. Under de siste årene av Vestromerriket (395–480) var den østlige keiseren betraktet som seniorkeiseren, og den vestlige keiseren var kun legitim om han ble anerkjent som det av den østlige keiseren. Dessuten, opphørte den vestlige keiseren å være en relevant figur etter år 455, og det var derfor tidvis ingen fordringshaver til tronen i det hele tatt. Alle vestlige keisere etter år 455 tatt med i denne listen, selv om de ikke ble anerkjent av de østlige keiserne. En del av disse teknisk sett ikke legitime keiserne er inkludert på keiserlistene mens andre er det ikke. Eksempelvis var Romulus Augustus teknisk sett en tronraner som styrte kun over den italienske halvøya og var aldri lovmessig anerkjent. Imidlertid er han av historikere på 1700- og 1800-tallet tradisjonelt sett betraktet som «den siste romerske keiser», og er det betraktet som en overgang mellom historiske epoker da han ble veltet av Odovakar. Av den grunn er han vanligvis inkludert på keiserlisten. Imidlertid har moderne historieforskning klart å bekrefte at Romulus Augustus’ forgjenger, Julius Nepos, fortsatte å styre som keiser over andre besittelser i Vestromerriket og som en gallionsfigur for Odovakars styre i Italia fram til Nepos’ død i år 480. Ettersom spørsmålet om hva som utgjør en keiser kan være uklart og tvetydig, og dateringen av «Vestromerrikets fall» er vilkårlig, inkluderer denne listen detaljer om begge figurer.

Keisere av Romerriket

Principatet

• Se hovedartikkel, Principatet

Det julo-claudiske dynasti

• Se hovedartikkel, det julo-claudiske dynasti

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Augustus IMPERATOR CAESAR DIVI FILIVS AVGVSTVS	23. september 63 f.Kr., Roma, Italia	Grandnevø og adoptert sønn av Julius Cæsar; ble de facto keiser (men ikke i navnet) som resultat av «den første avtale» mellom ham selv og det romerske senatet.	16. januar 27 f.Kr. – 19. august 14 e.Kr.	19. august 14 e.Kr. naturlige årsaker eller kanskje forgiftet av hans hustru Livia	40 år, 7 måneder og 3 dager
	Tiberius TIBERIVS IVLIVS CAESAR AVGVSTVS	16. november 42 f.Kr., Roma	Sønn utenfor ekteskap av Livia Drusilla, Augustus' tredje hustru, fra et tidligere ekteskap, og Augustus' svigersønn ; adoptert av Augustus som hans sønn og arving.	18. september 14 e.Kr. – 16. mars 37 e.Kr.	16. mars 37 e.Kr. Antagelig av naturlige årsaker, muligens myrdet av Caligula	22 år, 5 måneder og 27 dager
	Caligula GAIVS IVLIVS CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS	31. august 12 e.Kr., Antium, Italia	Grandnevø og adoptert barnebarn av Tiberius, sønn utenfor ekteskap av Germanicus, barnebarns sønn av Augustus.	18. mars 37 e.Kr. – 24. januar 41 e.Kr.	24. januar 41 e.Kr. Myrdet i en konspirasjon som involverte senatorer og deler av pretorianergarden.	3 år, 10 måneder og 6 dager
	Claudius TIBERIVS CLAVDIVS CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS	1. august 10 f.Kr., Lugdunum, Gallia Lugdunensis	Nevø av Tiberius, bror av Germanicus, onkel av Caligula, i slekt med Augustus; utropt som keiser pretorianergarden.	25./26. januar 41 e.Kr. – 13. oktober 54 e.Kr.	13. oktober 54 e.Kr. Antagelig forgiftet av sin hustru Agrippina den yngre, til fordel for hennes sønn Nero, mulig også død av naturlige årsaker.	13 år, 9 måneder
	Nero NERO CLAVDIVS CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS	15. desember 37 e.Kr., Antium, Italia	Barnebarn av Germanicus, nevø av Caligula, i slekt med Tiberius, Augustus og adoptert sønn av Claudius.	13. oktober 54 e.Kr. – 9. juni 68 e.Kr.	9. juni 68 e.Kr. Begikk selvmord etter å ha blitt erklært samfunnsfiende av senatet.	13 år, 8 måneder

De fire keiseres år og det flaviske dynasti

• Se hovedartikler, de fire keiseres år og flaviske dynasti

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Galba SERVIVS SVLPICIVS GALBA CAESAR AVGVSTVS	24. desember 3 f.Kr., i nærheten av Terracina, Italia	Grep makten etter Neros selvmord, med støtte fra de spanske legioner	8. juni 68 e.Kr. – 15. januar 69 e.Kr.	15. januar 69 e.Kr. Myrdet av pretorianergarden i et statskupp ledet av Otho.	7 måneder og 7 dager
	Otho MARCVS SALVIVS OTHO CAESAR AVGVSTVS	28. april 32 e.Kr., Ferentinum, Etruria, Italia.	Utnevnt av pretorianergarden	15. januar 69 e.Kr. – 16. april 69 e.Kr.	16. april 69 e.Kr. Begikk selvmord etter å ha tapt slaget ved Bedriacum til Vitellius	3 måneder, 1 dag (91 dager)
	Vitellius AVLVS VITELLIVS GERMANICVS AVGVSTVS	24. september 15 e.Kr., Roma	Grep makten med støtte av de germanske legioner (i opposisjon til Galba/Otho)	17. april 69 e.Kr. – 20. desember 69 e.Kr.	20. desember 69 e.Kr. Myrdet av Vespasians soldater	8 måneder
	Vespasian TITVS FLAVIVS CAESAR VESPASIANVS AVGVSTVS	17. november 9 e.Kr. Falacrine, Italia.	Grep makten med støtte av de østlige legioner (i opposisjon til Vitellius)	21. desember 69 e.Kr. – 24. juni 79 e.Kr.	24. juni 79 e.Kr. Naturlige årsaker	10 år
	Titus TITVS FLAVIVS CAESAR VESPASIANVS AVGVSTVS	30. desember 39 e.Kr., Roma	Sønn av Vespasian	24. juni 79 e.Kr. – 13. september 81 e.Kr.	13. september 81 e.Kr. Naturlige årsaker (feber)	2 år, 3 måneder
	Domitian TITVS FLAVIVS CAESAR DOMITIANVS AVGVSTVS	24. oktober 51 e.Kr., Roma	Sønn av Vespasian	14. september 81 e.Kr. – 18. september 96 e.Kr.	18. september 96 e.Kr. Myrdet av myndighetspersoner ved hoffet	15 år

Nerva-antoninske dynasti

• Se hovedartikler, nerva-antoninske dynasti og de fem store

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Nerva MARCVS COCCEIVS NERVA CAESAR AVGVSTVS	8. november 30 e.Kr., Narni, Italia	Utnevnt av det romerske senatet.	18. september 96 e.Kr. – 27. januar 98 e.Kr.	27. januar 98 e.Kr. Naturlige årsaker	1 år, 4 måneder
	Trajan CAESAR MARCVS VLPIVS NERVA TRAIANVS AVGVSTVS	18. september 53 e.Kr., Italica, Hispania Baetica	Adoptert sønn og arving av Nerva	28. januar 98 e.Kr. – 7. august 117 e.Kr.	7. august 117 e.Kr. Naturlige årsaker	19 år, 7 måneder
	Hadrian CAESAR PVBLIVS AELIVS TRAIANVS HADRIANVS AVGVSTVS	24. januar 76 e.Kr., Italica, Hispania Baetica (eller Roma)	Adoptert sønn og arving av Trajan	11. august 117 e.Kr. – 10. juli 138 e.Kr.	10. juli 138 e.Kr. Naturlige årsaker	21 år
	Antoninus Pius CAESAR TITVS AELIVS HADRIANVS ANTONINVS AVGVSTVS PIVS	19. september 86 e.Kr., i nærheten av Lanuvium, Italia	Adoptert sønn og arving av Hadrian	10. juli 138 e.Kr. – 7. mars 161 e.Kr.	7. mars 161 e.Kr. Naturlige årsaker	22 år, 7 måneder
	Marcus Aurelius CAESAR MARCVS AVRELIVS ANTONINVS AVGVSTVS	26. april 121 e.Kr., Roma	Adoptert sønn, svigersønn og arving av Antoninus Pius; samkeiser med Lucius Verus until 169 e.Kr.	7. mars 161 e.Kr. – 17. mars 180 e.Kr.	17. mars 180 e.Kr. Naturlige årsaker	19 år
	Lucius Verus CAESAR LVCIVS AVRELIVS VERVS AVGVSTVS	15. desember 130 e.Kr., Roma	Adoptert sønn og arving av Antoninus Pius og svigersønn av Marcus Aurelius; samkeiser med Marcus Aurelius inntil død	7. mars 161 e.Kr. – ? mars 169 e.Kr.	Mars 169 e.Kr. Naturlige årsaker (Antoninus-pesten)	8 år
	Commodus CAESAR MARCVS AVRELIVS COMMODVS ANTONINVS AVGVSTVS	31. august 161 e.Kr., Lanuvium, Italia	Sønn uten for ekteskap av Marcus Aurelius; medkeiser fra 177 e.Kr.	177 e.Kr. – 31. desember 192 e.Kr.	31. desember 192 e.Kr. Myrdet i palasset, kvalt til døde	15 år

De fem keisere og det severiske dynasti

• Se hovedartikler, severiske dynasti og året med de fem keisere

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Pertinax CAESAR PVBLIVS HELVIVS PERTINAX AVGVSTVS	1. august 126 e.Kr., Alba, Italia	Utropt som keiser av pretorianergarden	1. januar 193 e.Kr. – 28. mars 193 e.Kr.	28. mars 193 e.Kr. Myrdet av pretorianergarden	3 måneder
	Didius Julianus CAESAR MARCVS DIDIVS SEVERVS IVLIANVS AVGVSTVS	133 or 137 e.Kr., Milano, Italia	Vant auksjon holdt av pretorianergarden for posisjonen som keiser	28. mars 193 e.Kr. – 1. juni 193 e.Kr.	June 1, 193 e.Kr. Henrettet på ordre av det romerske senatet	2 måneder, 4 dager (65 dager)
	Septimius Severus CAESAR LVCIVS SEPTIMIVS SEVERVS PERTINAX AVGVSTVS	11. april 145 e.Kr., Leptis Magna, Africa	Grep makten med støtte fra legionene i Pannonia	9. april 193 e.Kr. – 4. februar 211 e.Kr.	4. februar 211 e.Kr. Naturlige årsaker	17 år, 10 måneder
	Caracalla CAESAR MARCVS AVRELIVS SEVERVS ANTONINVS PIVS AVGVSTVS	4. april 188 e.Kr., Lugdunum, Gallia Lugdunensis	Sønn av Septimius Severus; samkeiser med Severus fra 198 e.Kr.; med Severus og Geta fra 209 e.Kr. og fram til februar 211 e.Kr.; samkeiser med Geta fram til desember 211 e.Kr.	198 e.Kr. – 8. april 217 e.Kr.	8. april 217 e.Kr. Myrdet av en soldat som en del av en sammensvergelse som involverte Macrinus	19 år
	Geta CAESAR PVBLIVS SEPTIMIVS GETA AVGVSTUS	7. mars 189 e.Kr., Roma	Sønn av Septimius Severus; samkeiser med Severus og Caracalla fra 209 e.Kr. og fram til februar 211 e.Kr.; samkeiser med Caracalla fram til desember 211 e.Kr.	209 e.Kr. – 26. desember 211 e.Kr.	19. desember 211 e.Kr. Myrdet på ordre av Caracalla	3 år
	Macrinus MARCVS OPELLIVS SEVERVS MACRINVS AVGVSTVS PIVS FELIX med Diadumenianus MARCVS OPELLIVS ANTONINVS DIADUMENIANVS	ca. 165 e.Kr., Iol Caesarea, Mauretania	Pretorisk prefekt til Caracalla, konspirerte antagelig for å få Caracalla myrdet og utrope seg selv som keiser etter Caracallas død; utnevnte sin sønn Diadumenianus til juniorkeiser i mai 217	11. april 217 e.Kr. – 8. juni 218 e.Kr.	8. juni 218 e.Kr. Begge henrettet til fordel for Elagabalus	1 år, 2 måneder
	Elagabalus MARCVS AVRELIVS ANTONINVS AVGVSTVS	ca. 203 e.Kr., Emesa, Romersk Syria	I slekt med Septimius Severus, påstått sønn utenfor ekteskap av Caracalla; utropt til keiser av de syriske legioner	8. juni 218 e.Kr. – 11. mars 222 e.Kr.	11. mars 222 e.Kr. Myrdet av pretorianergarden	3 år, 9 måneder
	Alexander Severus CAESAR MARCVS AVRELIVS SEVERVS ALEXANDER AVGVSTVS	1. oktober 208 e.Kr., Arca Caesarea, Romersk Syria	I slekt med Septimius Severus, fetter og adoptert arving av Elagabalus	13. mars 222 e.Kr. – 18. mars 235 e.Kr.	18. mars 235 e.Kr. Myrdet av hæren	13 år

Krisen i det tredje århundret og det gordianske dynasti

• Se hovedartikler, Krisen i det tredje århundret

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Maximinus Thrax CAESAR GAIVS IVLIVS VERVS MAXIMINVS AVGVSTVS	ca. 173, Trakia eller Moesia	Utropt til keiser av de germanske legioner etter mordet på Alexander Severus	20. mars 235 – juni 238	Juni 238 Myrdet av pretorianergarden	3 år, 3 måneder
	Gordian I CAESAR MARCVS ANTONIVS GORDIANVS SEMPRONIANVS AFRICANVS AVGVSTVS	ca. 159, Frygia?	Utropt til keiser mens han var prokonsul i Africa under et opprør ledet mot Maximinus Thrax. Styrte sammen med sin sønn Gordian II, og i opposisjon til Maximinus. Teknisk sett en usurpator (tronraner), men i retrospektiv legitimert av tiltredelse av Gordian III	22. mars 238 – 12. april 238	April 238 Begikk selvmord etter å ha fått høre om at sønnen Gordian IIs død.	21 dager
	Gordian II CAESAR MARCVS ANTONIVS GORDIANVS SEMPRONIANVS ROMANVS AFRICANVS AVGVSTVS	ca. 192, ?	Utropt til keiser sammen med sin far Gordian I, i opposisjon til Maximinus Thrax ved vedtak i det romerske senatet.	22. mars 238 – 12. april 238	April 238 Drept under slaget ved Kartago i kamp mot hær som var tilhenger av Maximinus Thrax	21 dager
	Pupienus CAESAR MARCVS CLODIVS PVPIENVS MAXIMVS AVGVSTVS	ca. 178, ?	Utropt til felles keiser med Balbinus av det romerske senatet i opposisjon med Maximinus; senere medkeiser av Balbinus.	22. april 238 – 29. juli 238	29. juli 238 Myrdet av pretorianergarden	3 måneder
	Balbinus CAESAR DECIMVS CAELIVS CALVINVS BALBINVS PIVS AVGVSTVS	?	Utropt til felles keiser med Pupienus av det romerske senatet etter at både Gordian I og II var døde, i opposisjon til Maximinus; senere medkeiser av Pupienus av Gordian III	22. april 238 – 29. juli 238	29. juli 238 Myrdet av pretorianergarden	3 måneder
	Gordian III CAESAR MARCVS ANTONIVS GORDIANVS AVGVSTVS	20. januar 225, Roma	Utropt til keisere av tilhengerne av Gordian I og II, deretter av det romerske senatet; felles keiser med Pupienus og Balbinus fram til juli 238.	22. april 238 – 11. februar 244	11. februar 244 Ukjent; muligens myrdet på ordre fra Filip araberen	6 år
	Filip I CAESAR MARCVS IVLIVS PHILIPPVS AVGVSTVS med Filip II	ca. 204, Shahba, Romersk Syria	Pretorisk prefekt hos Gordian III, tok makten etter hans død; gjorde sin sønn Filip II til samkeiser sommeren 247	Februar 244 – September/oktober 249	September/oktober 249 Drept i slag mot Trajan Decius i nærheten av Verona	5 år
	Trajan Decius CAESAR GAIVS MESSIVS QVINTVS TRAIANVS DECIVS AVGVSTVS med Herennius Etruscus	ca. 201, Budalia, Pannonia Inferior	Guvernør under Filip araberen; utropt til keiser av legionene ved Donau og beseiret Filip i slag; gjorde sin sønn Herennius Etruscus til medkeiser i tidlig i 251	September/oktober 249 – juni 251	Juni 251 Begge drept i slaget ved Abrittus i kamp mot goterne.	2 år
	Hostilianus CAESAR CAIVS VALENS HOSTILIANVS MESSIVS QVINTVS AVGVSTVS	Sirmium	Sønn av Trajan Decius, akseptert som arving av det romerske senatet	Juni 251 – slutten av 251	September/oktober 251 Naturlige årsaker (Cyprianus' pest)	4-5 måneder
	Trebonianus Gallus CAESAR GAIVS VIBIVS TREBONIANVS GALLVS AVGVSTVS med Volusianus	206, Italia	Guvernør av Moesia Superior, utropt til keiser av legionene ved Donau etter Trajan Decius' død (og i opposisjon til Hostilianus); gjorde sin sønn Volusianus til medkeiser i slutten av 251.	Juni 251 – august 253	August 253 Myrdet av sine egne soldater til fordel av Aemilianus	2 år
	Aemilianus CAESAR MARCVS AEMILIVS AEMILIANVS AVGVSTVS	ca. 207 Africa	Guvernør av Moesia Superior, utropt til keiser av legionene ved Donau etter å ha beseiret goterne; akseptert som keiser av at Gallus var død.	August 253 – oktober 253	September/oktober 253 Myrdet av sine egne soldater til fordel av Valerianus	2 måneder
	Valerianus CAESAR PVBLIVS LICINIVS VALERIANVS AVGVSTVS	ca. 195	Guvernør av Noricum og Raetia, utropt til keiser av legionene ved Rhinen etter at Gallus var død; akseptert som keiser etter at Aemilianus var død.	Oktober 253 – 260	Etter 260 Tatt til fange i slaget ved Edessa mot perserne, døde i fangenskap.	7 år
	Gallienus CAESAR PVBLIVS LICINIVS EGNATIVS GALLIENVS AVGVSTVS med Saloninus	218 AD	Sønn av Valerianus, gjort til medkeiser i 253; hans sønn Saloninus var i meget kort tid medkeiser i ca. juli 260 før han ble myrdet av Postumus.	Oktober 253 – September 268	September 268 AD Myrdet ved Aquileia av sine egen offiserer	15 år
	Claudius Gothicus CAESAR MARCVS AVRELIVS CLAVDIVS AVGVSTVS	10. mai 213/214, Sirmium	Seierrik general i slaget ved Naissus, grep makten etter at Gallienus var død.	September 268 – januar 270	January 270 AD Naturlige årsaker (Cyprianus' pest)	1 år, 4 måneder
	Quintillus CAESAR MARCVS AVRELIVS CLAVDIVS QVINTILLVS AVGVSTVS	?, Sirmium	Bror av Claudius Gothicus, grep makten etter hans død.	Januar 270 – 270	270 Uklart; muligens selvmord eller kanskje myrdet	Ukjent
	Aurelianus CAESAR LVCIVS DOMITIVS AVRELIANVS AVGVSTVS	9. september 214/215, Sirmium	Utropt til keiser av legionene ved Donau etter at Claudius II var død, i opposisjon til Quintillus	September(?) 270 – september 275	September 275 Myrdet av pretorianergarden	5 år
	Tacitus CAESAR MARCVS CLAVDIVS TACITVS AVGVSTVS	ca. 200, Interamna	Valgt av det romerske senatet for å erstatte Aurelian, etter en kort interregnum	25. september 275 – juni 276	Juni 276 Naturlige årsaker (muligens myrdet)	9 måneder
	Florianus CAESAR MARCVS ANNIVS FLORIANVS AVGVSTVS	?	Halvbror av Tacitus, valgt av hæren i vest for å erstatte ham.	Juni 276 – september? 276	September? 276 Myrdet av sine egne soldater til fordel av Probus	3 måneder (88 dager)
	Probus CAESAR MARCVS AVRELIVS PROBVS AVGVSTVS	232, Sirmium	Guvernør av de østlige provinser, utropt til keiser av legionene ved Donau i opposisjon av Florian	September? 276 – september/oktober 282	September/oktober 282 Myrdet av sine egne soldater til fordel av Carus	6 år
	Carus CAESAR MARCVS AVRELIVS CARVS AVGVSTVS	ca. 230, Narbo, Gallia	Pretorisk prefekt hos Probus; grep makten enten før eller etter at Probus var myrdet	September/oktober 282 – slutten av juli/tidlig i august 283	Slutten av juli/tidlig i august 283 Naturlige årsaker? (muligens drept av lynnedslag)	10-11 måneder
	Numerianus CAESAR MARCVS AVRELIVS NVMERIVS NVMERIANVS AVGVSTVS	?	Sønn av Carus, etterfulgte ham sammen med sin bror Carinus	Slutten av juli/tidlig i august 283 – 284?	284 Uklart; muligens myrdet	1 år
	Carinus CAESAR MARCVS AVRELIVS CARINVS AVGVSTVS	?	Sønn av Carus, etterfulgte ham sammen med sin bror Numerianus	Slutten av juli/tidlig i august 283 – 285	285 Døde i slag mot Diokletian?	2 år

Dominatet

• Se hovedartikkel, Dominatet

Tetrarkiet og det konstantinske dynasti

• Se hovedartikkel, Tetrarkiet

Portrett	Navn	Fødsel	Suksesjon	Styre	Død	Tid som keiser
	Diokletian CAESAR GAIVS AVRELIVS VALERIVS DIOCLETIANVS AVGVSTVS	ca. 22. desember 244, Salona	Utropt til keiser av hæren etter Numerianus' død, og i opposisjon til Carinus; tiltrådte Maximian som senior medkeiser i 286	20. november 284 – 1. mai 305	3. desember 311 Abdiserte; døde av naturlige årsaker i Aspalatos	20 år
	Maximian CAESAR MARCVS AVRELIVS VALERIVS MAXIMIANVS AVGVSTVS	ca. 250, i nærheten av Sirmium, Pannonia	Tiltrådte som senior medkeiser (augustus) i vest av Diokletian i 286	1. april 286 – 1. mai 305	310 Abdiserte med Diokletian; forsøkte to ganger å få tronen med, og deretter fra Maxentius; fanget av Konstantin I og begikk selvmord på hans befaling	19 år
	Konstantius I Klorus CAESAR GAIVS FLAVIVS VALERIVS CONSTANTIVS AVGVSTVS	31. mars ca. 250, Dardania, Moesia	Tiltrådte som junior medkeiser (cæsar) og arving Maximian i 293	1. mai 305 – 25. juli 306	306 Naturlige årsaker	1 år og 2 måneder
	Galerius CAESAR GALERIVS VALERIVS MAXIMIANVS AVGVSTVS	ca. 260, Felix Romuliana, Moesia Superior	Tiltrådte som junior medkeiser (cæsar) og arving av Diokletian i 293. Også svigersønn av Diocletian.	1. mai 305 – mai 311	311 Naturlige årsaker	6 år
	Severus II FLAVIVS VALERIVS SEVERVS AVGVSTVS	?	Tiltrådte som junior medkeiser (cæsar) og arving av Konstantius I Klorus i 305; etterfulgte som Augustus i 306; opposisjon fra Maxentius og Konstantin I	Sommeren 306 – mars / april 307	16. september 307 Tatt til fange Maxentius og tvunget til å¨begå selvmord (eller myrdet)	1 år
	Konstantin I CAESAR FLAVIVS CONSTANTINVS VALERIVS AVGVSTVS	27. februar ca. 272, Naissus, Moesia Superior	Sønn av Konstantius I Klorus, utropt til keiser av sin fars soldater; akseptert som cæsar (i vest) av Galerius i 306; forfremmet til augustus (i vest) i 307 av Maximian etter at Severus II var død; nektet relegering til cæsar i 309	25. juli 306 – 22. mai 337	22. mai 337 Naturlige årsaker	31 år
	Maxentius MARCVS AVRELIVS VALERIVS MAXENTIVS AVGVSTVS	ca. 278 ?	Sønn av Maximian, grep makten i 306 etter at Konstantius I Klorus var død, i opposisjon til Severus og Konstantin I; gjort til cæsar (i vest) av Maximian i 307 etter at Severus var død.	28. oktober 306 – 28. oktober 312	28. oktober 312 Døde i slaget ved Ponte Milvio, mot Konstantin I	6 år
	Maximinus II Daia CAESAR GALERIVS VALERIVS MAXIMINVS AVGVSTVS	20. november ca. 270, Dacia Aureliana	Nevø av Galerius, tiltrådte som cæsar og hans arving i 305; etterfulgte som augustus (delte med Licinius) i 311	1. mai 311 – juli/august 313	Jul/august 313 Beseiret i borgerkrigen mot Licinius; begikk antagelig selvmord deretter	2 år
	Licinius CAESAR GAIVS VALERIVS LICINIVS AVGVSTVS med Valerius Valens Sextus Martinianus	ca. 250, Felix Romuliana, Moesia Superior	Svigersønn av Konstantius I Klorus, utnevnt til augustus i vest av Galerius i 308, i opposisjon til Maxentius; ble augustus i øst i 311 etter at Galerius var (delte med Maximinus II Daza); beseiret Maximinus i borgerkrig for å bli enehersker i øst 313; utnevnte Valerius Valens i 317, og Sextus Martinianus i 324 som augustus i vest, i opposisjon til Konstantin, begge ble henrettet innen uker.	11. november 308 – 18. september 324	325 Beseiret i borgerkrig mot Konstantin I i 324 og tatt til fange; henrettet på ordre av Konstantin året etter	16 år
	Konstantin II CAESAR FLAVIVS CLAVDIVS CONSTANTINVS AVGVSTVS	316, Arles	Sønn av Konstantin I; utnevnt til cæsar i 317, etterfulgte som felles augustus med sine brødre Konstantius II og Konstans	22. mai 337 – 340	340 Døde i slag mot Konstans	3 år
	Konstantius II CAESAR FLAVIVS IVLIVS CONSTANTIVS AVGVSTVS	August 7, 317 AD, Sirmium, Pannonia	Sønn av Konstantin I; etterfulgte som felles augustus med sine brødre Konstantin II og Konstans; enehersker fra 350	22. mai 337 – 3. november 361	361 Naturlige årsaker	24 år
	Konstans CAESAR FLAVIVS IVLIVS CONSTANS AVGVSTVS	320, ?	Sønn av Konstantin I; etterfulgte som felles augustus med sine brødre Konstantin II og Konstantius II	22. mai 337 – 350	350 Myrdet på ordre av usurpatoren Magnentius	13 år
	Vetranio	?, Moesia	General av Konstans, utropt til cæsar mot Magnentius og midlertidig akseptert som augustus i vest av Konstantius II.	1. mars – 25. desember 350	ca. 356 Som en privat borger, etter abdikasjon.	9 måneder
	Julianus II «den frafalne» CAESAR FLAVIVS CLAVDIVS IVLIANVS AVGVSTVS	331/332, Konstantinopel, Trakia	Fetter av Konstantius II; gjort til cæsar i vest i 355; utropt til augustus av sine soldater i 360; enehersker etter at Konstantius II døde	Februar 360 – 26. juni 363	26. juni 363 Dødelig såret i slag	3 år
	Jovianus CAESAR FLAVIVS IOVIANVS AVGVSTVS	331, Singidunum, Moesia	General av Julianus' hær; utropt til keiser av soldatene etter Julianus' død	26. juni 363 – 17. februar 364	17. februar 364 Naturlige årsaker (omkom i eksosforgiftning?)	1 år

Det valentinianske dynasti

• Valentinian I (364 – 375)
• Valens (375 – 378)
• Gratian (378 – 383)
• Valentinian II (383 – 392)

Det theodosiske dynasti

• Theodosius I den store (392 – 395)

Ved Theodosius' død i 395 ble romerriket delt mellom hans to sønner Arcadius og Honorius. For fortsettelsen se:

• Liste over østromerske keisere
• Liste over vestromerske keisere

Se også

• Keisere av det tysk-romerske rike
• Romerriket

Eksterne lenker

• (en) Index Imperatorum Romanorum – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) En internettencyklopedi over romerske keisere