Wikipedia

Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL

Wikimedia-listeartikkel

Liste over nasjoner som har deltatt i vinter-OL er en oversikt over nasjoner, representert ved sine nasjonale olympiske komiteer (NOK), som har deltatt i vinter-OL mellom 1924 og 2018.

De olympiske ringene under Vinter-OL 1928 i St. Moritz, Sveits.

De olympiske vinterleker har blitt arrangert hvert fjerde år (en gang i løpet av hver olympiade) siden 1924, med unntak av de avlyste lekene i 1940 og 1944 – på grunn av andre verdenskrig – og i 1994, da vinterlekene ble flyttet til midten av olympiaden, to år etter forrige leker. 110 av dagens 206 NOK-er har deltatt i minst ett vinter-OL, og tolv nasjoner (Canada, Finland, Frankrike, Italia, Norge, Polen, Storbritannia, Sveits, Sverige, Ungarn, USA og Østerrike) har deltatt i alle tjuetre vinterleker til dags dato.

Antall deltakernasjoner har vært økende gjennom tidene. De første lekene i 1924 samlet deltagere fra seksten nasjoner, mens hele 82 nasjoner deltok i Vinter-OL 2010 i Vancouver. Noe av økningen kan forklares med veksten i antall land i verden og medlemsnasjoner i IOC, mens en annen del skyldes større interesse for lekene. Likevel har det vært både opp og ned i antall deltakende land, på grunn av forhold som reisetid, boikotter og interesse. Ved de tidligste lekene som ble arrangert i USA var så mye som en firedel av utøverne fra vertsnasjonen på grunn av reisetid og kostnader for de europeiske nasjonene.

Historie rediger

Mellomkrigstid rediger

 
Fra Vinter-OL 1936 i Tyskland.

De første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924. Det ble opprinnelig kalt International Winter Sports Week og ble holdt i forbindelse med Sommer-OL 1924, men har i ettertid blitt utpekt av Den internasjonale olympiske komité (IOK) som olympiske vinterleker.[1] Seksten nasjoner deltok i disse lekene: 14 fra Europa og to fra Nord-Amerika.[2] Fire år senere var 25 nasjoner representert under Vinter-OL 1928 i St. Moritz i Sveits, inkludert Argentina, som ble den første nasjonen fra den sørlige halvkule, Japan, som ble den første asiatiske nasjonen, og Mexico.[3] Vinter-OL 1932 i Lake Placid hadde kun 17 nasjoner på grunn av den store depresjonen,[4] men det ble satt ny rekord fire år senere, i Garmisch-Partenkirchen, med 28 deltakende.[5] Dette var de siste vinterlekene på tolv år, ettersom de planlagte lekene i 1940 og 1944 ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.[6]

Etterkrigstid rediger

 
Fra Vinter-OL 1980, olympiske flagg

Etter krigen møttes 28 nasjoner i St. Moritz for å delta under Vinter-OL 1948, men Tyskland og Japan ble ikke invitert på grunn av sine roller under krigen.[7] I Oslo i 1952 deltok 30 nasjoner,[8] mens det i Cortina d'Ampezzo i 1956 deltok 32 nasjoner, blant annet debutanten Sovjetunionen og 31 andre nasjoner.[9] I tillegg ble utøvere fra Øst-Tyskland og Vest-Tyskland representert av ett enkelt tysk lag, en ordning som fortsatte til 1964.[10] I Vinter-OL 1960 i Squaw Valley deltok 30 nasjoner,[11] deriblant Sør-Afrika, som ble den første afrikanske nasjonen i vinterlekene. 36 nasjoner var representert i Innsbruck i 1964.[12]

Vinter-OL 1968 i Grenoble markerte første gang at Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, to av de 37 nasjonene som deltok, konkurrerte som uavhengige lag.[13] Lekene i 1972 ble holdt i Sapporo, og var første gang vinterlekene ble avholdt utenfor Europa eller USA. Totalt 35 nasjoner var representert, inkludert Filippinene, den første deltakelsen av en sørøstasiatisk nasjon.[14] Vinterlekene ble igjen arrangert i Innsbruck i 1976, der 37 nasjoner deltok.[15]

Lake Placid var igjen arrangør for vinterlekene i 1980, med 37 deltakende nasjoner,[16] der blant annet Folkerepublikken Kina gjorde sin Vinter-OL-debut, mens Republikken Kina boikottet lekene, etter å ha deltatt i 1972 og 1976. Sarajevo var verten for Vinter-OL 1984, som ønsket velkommen 49 nasjoner, blant annet Puerto Rico og Jomfruøyene, som var de to første karibiske nasjonene til å konkurrere i et vinter-OL.

Under Vinter-OL 1988 i Calgary deltok flere tropiske nasjoner, inkludert det berømte jamaicanske boblaget. Totalt 57 nasjoner deltok i 1988.[17]

Siste år rediger

 
Canada under åpningsseremonien til Vinter-OL 2010

Den kalde krigens slutt førte til en stor økning i deltakende nasjoner i OL. Under Vinter-OL 1992 i Albertville deltok totalt 64 nasjoner, inkludert ett enkelt tysk lag etter den tyske gjenforeningen i 1990 og et lag med seks av de tidligere sovjetrepublikkene.[18] De baltiske statene konkurrerte uavhengig for første gang siden 1936, og også noen de jugoslaviske statene begynte å konkurrere uavhengig i 1992.

I oktober 1986 bestemte IOK seg for å avholde de olympiske vinterleker halvveis gjennom fireårs-olympiaden, snarere enn i samme år som sommerlekene,[19] og denne endringen startet med Vinter-OL 1994 på Lillehammer. Totalt 67 nasjoner deltok, deriblant Tsjekkia og Slovakia som uavhengige nasjoner, samt de statene som tidligere utgjorde Sovjetunionen.[20]

Vinterlekene har fortsatt å vokse i de siste årene, med 72 nasjoner i Vinter-OL 1998 i Nagano,[21] 77 nasjoner ved Vinter-OL 2002 i Salt Lake City,[22] 80 nasjoner ved Vinter-OL 2006 i Torino,[23][24], 82 nasjoner under Vinter-OL 2010 i Vancouver, 88 nasjoner under Vinter-OL 2014 i Sotsji og 92 nasjoner under Vinter-OL 2018 i Pyeongchang.

Liste over nasjoner rediger

Forklaring rediger

24   I toppkolonnen vises hvert OL, fra 1924 til 2018.
● Deltok i lekene
V Vertsnasjon
[A] Videre forklaring i fotnoter
  Lekene i 1940 og 1944 ble avlyst på grunn av verdenskrigen.
  Land som erstattes av andre land i disse årene
× Land ikke invitert

Denne listen inneholder de 110 av IOKs 206 medlemsland som har deltatt i vinter-OL,[25] ordnet alfabetisk. De tre bokstavene som er hver nasjons landskode, er også oppført for hvert land. Siden 1960 har disse kodene blitt hyppig brukt av IOK for eksempel i den offisielle rapporten fra hvert OL.[26]

Flere nasjoner har endret navn i løpet av sin olympiske historie. Navneendringer på grunn av geografiske årsaker blir forklart med fotnoter etter landets navn, og andre endringer blir forklart av fotnoter i selve tabellen. Et utvalgt antall tidligere nasjoner er også inkludert i tabellen for tydeligere å illustrere tidligere OL-deltakelser for de etterfølgende nasjonene:

Alfabetisk liste rediger

Nasjon Kode 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10 14 18
  Albania ALB ● ● ● ●
  Algerie ALG ● ● ●
  Amerikansk Samoa ASA ●
  Andorra AND ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Argentina ARG ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Armenia ARM se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● ● ●
  Aserbajdsjan AZE se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ●
  Australia AUS ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Belgia BEL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Bermuda BER ● ● ● ● ● ● ● ●
  Bolivia BOL ● ● ● ● ● ●
  Bosnia-Hercegovina BIH se Jugoslavia ● ● ● ● ● ● ●
  Brasil BRA ● ● ● ● ● ● ● ●
  De britiske Jomfruøyer IVB ● ●
  Bulgaria BUL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Canada CAN ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● V ● ●
  Caymanøyene CAY ● ●
  Chile CHI ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Colombia COL ● ●
  Costa Rica CRC ● ● ● ● ●
  Danmark DEN ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Dominica DMA ●
  Ecuador ECU ●
  Egypt EGY ●
  Eritrea ERI ●
  Estland EST [A] ● ● se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ● ●
  Etiopia ETH ● ●
  Fiji FIJ ● ● ●
  Filippinene PHI ● ● ● ● ●
  Finland FIN ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Frankrike FRA V ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● ● ●
  Georgia GEO se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ●
  Ghana GHA ● ●
  Guam GUM ●
  Guatemala GUA ●
  Hellas GRE ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Honduras HON ●
  Hongkong HKG ● ● ● ● ●
  Belarus BLR se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● ● ●
  India IND ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Iran IRI ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Irland IRL ● ● ● ● ● ● ●
  Island ISL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Israel ISR ● ● ● ● ● ● ●
  Italia ITA ● ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ● ●
  Jamaica JAM ● ● ● ● ● ● ● ●
  Japan JPN ● ● ● × ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ●
  De amerikanske Jomfruøyer ISV ● ● ● ● ● [D] ●
  Jugoslavia[YUG] YUG ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ●
  Kamerun CMR ●
  Kasakhstan KAZ se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● ● ●
  Kenya KEN ● ● ● ●
  Kina CHN ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Kinesisk Taipei[ROC] TPE ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Kirgisistan KGZ se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ●
  Nord-Korea PRK se Japan ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Sør-Korea KOR ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● V
  Kosovo KOS ●
  Kroatia CRO se Jugoslavia ● ● ● ● ● ● ● ●
  Kypros CYP ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Latvia LAT ● ● ● se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ● ●
  Libanon LIB ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Liechtenstein LIE ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Litauen LTU ● se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ● ●
  Luxembourg LUX ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Madagaskar MAD ● ●
  Nord-Makedonia MKD se Jugoslavia ● ● ● ● ● ●
  Malaysia MAS ●
  Malta MLT ● ●
  Marokko MAR ● ● ● ● ● ● ●
  Mexico MEX ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Moldova MDA se Romania se Sovjetunionen ● ● ● ● ● ● ●
  Monaco MON ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Mongolia MGL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Montenegro MNE se Jugoslavia se SCG ● ● ●
  Nederland NED ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  De nederlandske Antiller AHO ● ●
  Nepal NEP ● ● ● ●
  New Zealand NZL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Nigeria NGR ●
  Norge NOR ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ● ● ● ● ●
  Pakistan PAK ● ● ●
  Paraguay PAR ●
  Peru PER ● ●
  Polen POL ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Portugal POR ● ● ● ● ● ● ● ●
  Puerto Rico PUR ● ● ● ● ● ● ●
  Romania ROU ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Russland RUS se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● V [E]
  San Marino SMR ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Senegal SEN ● ● ● ● ●
  Serbia SRB se Jugoslavia se SCG ● ● ●
  Serbia og Montenegro[SCG] SCG se Jugoslavia ● ● ●
  Singapore SIN ●
  Slovakia SVK se Tsjekkoslovakia ● ● ● ● ● ● ●
  Slovenia SLO se Jugoslavia ● ● ● ● ● ● ● ●
  Sovjetunionen URS ● ● ● ● ● ● ● ● ● [C]
  Spania ESP ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Storbritannia GBR ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Sveits SUI ● V ● ● V ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Sverige SWE ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Eswatini SWZ ●
  Sør-Afrika RSA ● × × × × × × × × ● ● ● ● ● ●
  Tadsjikistan TJK se Sovjetunionen ● ● ● ●
  Thailand THA ● ● ● ●
  Togo TOG ● ●
  Tonga TGA ● ●
  Trinidad og Tobago TTO ● ● ●
  Tsjekkia CZE se Tsjekkoslovakia ● ● ● ● ● ● ●
  Tsjekkoslovakia TCH ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Tyrkia TUR ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Tyskland GER ● ● V × ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Vest-Tyskland [B] FRG ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Øst-Tyskland [B] GDR ● ● ● ● ● ●
  Ukraina UKR se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● ● ●
  Ungarn HUN ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Uruguay URU ●
  USA USA ● ● V ● ● ● ● V ● ● ● ● V ● ● ● ● ● V ● ● ● ●
  Usbekistan UZB se Sovjetunionen [C] ● ● ● ● ● ● ●
  Venezuela VEN ● ● ● ●
  Zimbabwe ZIM         ●
  Østerrike AUT ● ● ● ● ● ● ● ● V ● ● V ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●
  Øst-Timor TLS         ● ●
Nasjon Kode 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76 80 84 88 92 94 98 02 06 10 14 18
Antall deltakernasjoner 16 25 17 28 – – 28 30 32 30 36 37 35 37 37 49 57 64 67 72 77 80 82 88 92

Fotnoter rediger

Navneendringer rediger

^ ROC: Republikken Kina ble kalt Kina fra 1932[4] til 1948[7], og representerte hele Kina, inkludert Taiwan. Den nasjonale komiteen ble kalt Republikken Kina i 1956,[9] 1960,[11] og 1972[14], og Taiwan i 1964[12] og 1968[13] etter den kinesiske borgerkrigen. I 1979 startet IOK å bruke Kinesisk Taipei som navn, et kompromiss som ble akseptert av Kina.[27][28] IOK flyttet i 2020 trebokstavskoden ROC fra Republikken Kina til Russiske utøvere under Sommer-OL 2020 og Russiske utøvere under Vinter-OL 2022.

^ SCG: Serbia og Montenegro, bestående av statene Serbia, og Montenegro, ble slått sammen i 2003. Etter lekene i 1998[21] og 2002[22] ble staten fortsatt kalt Jugoslavia. Serbia og Montenegros kode ble dermed først og sist tatt i bruk til lekene i 2006.[24]

^ YUG: Kongeriket Jugoslavia deltok som Jugoslavia i fem leker før andre verdenskrig, og den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia deltok også som Jugoslavia, i alle leker fra 1948 til 1988.

Deltakelsesnoter rediger

  1. ^ Én skøyteløper fra Estland var registrert som deltaker i 1924 og bar flagget i åpningsseremonien, men deltok ikke.[2]
  2. ^ I lekene fra 1956 til 1964 deltok Tyskland som Det forente Tyskland, med utøvere fra både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, med IOK-koden EUA.[29]
  3. a b c d e f g Etter oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 var ni av femten eks-republikker representert i 1992. Estland, Latvia, og Litauen deltok som egne lag, mens Armenia, Belarus, Kasakhstan, Russland, Ukraina, og Usbekistan deltok som SUS.[18]
  4. ^ Akeren Anne Abernathy var eneste påmeldte fra Jomfruøyene, men trakk seg på grunn av skade.[30]
  5. ^ Sterke indikasjoner på at Russland hadde et organisert program for doping, førte til at IOK i desember 2017 utestengte landet fra vinterlekene 2018. Sterkt press, særlig fra russerne selv, førte til at CAS overstyrte IOK, slik at atleter som ikke bevislig hadde blitt dopet kunne delta, men ikke under russisk flagg. Disse fikk derfor konkurrere under nøytralt flagg, under betegnelsen OAR, Olympiske Atleter fra Russland.

Referanser rediger

  1. ^ «Decisions taken by the Technical Congress at Prague» (PDF). Official Bulletin of the International Olympic Committee (PDF). Lausanne: International Olympic Committee (1): p. 17. 1926. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2010. Besøkt 24. mars 2008. 
  2. ^ a b (ed.) M. Avé, Comité Olympique Français. Les Jeux de la VIIIe Olympiade Paris 1924 - Rapport Officiel (PDF) (fransk). Paris: Librairie de France. s. 669. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  3. ^ Comité Olympique Suisse (1928). Rapport Général du Comité Exécutif des IImes Jeux Olympiques d'hiver (PDF) (fransk). Lausanne: Imprimerie du Léman. s. 7. Besøkt 31. januar 2008. 
  4. ^ a b (ed.) George Lattimer (1932). Official Report III Olympic Winter Games Lake Placid 1932 (PDF). s. 70–72, 270. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 10. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  5. ^ (ed.) Peter von le Fort (1936). IV. Olympische Winterspiele 1936 Amtlicher Bericht (PDF) (tysk). Berlin: Reichssportverlag. s. 272. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2007. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 9. august 2007. Besøkt 4. mai 2012. 
  6. ^ (ed.) Carl Diem (1940). «The Fifth Olympic Winter Games Will Not Be Held» (PDF). Olympic Review (PDF). Berlin: International Olympic Institute (8): pp. 8–10. Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2012. Besøkt 24. mars 2008. 
  7. ^ a b Comité Olympique Suisse (1951). Rapport Général sur les Ves Jeux Olympiques d'hiver St-Moritz 1948 (PDF) (fransk). Lausanne: H. Jaunin. s. 11. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 10. april 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  8. ^ (ed.) Rolf Petersen (1952). The Official Report of the Organising Committee of the VIth Winter Olympic Games 1952 at Oslo (PDF). Oslo. Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2007. Besøkt 31. januar 2008. 
  9. ^ a b VII Olympic Winter Games Cortina d'Ampezzo 1956 Official Report (PDF). Rome: Società Grafica Romana. s. 70. Arkivert fra originalen (PDF) 28. august 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  10. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1975). «The Federal Republic of Germany and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (93–94): pp. 290–306. Besøkt 8. februar 2008. 
  11. ^ a b (ed.) Robert Rubin. VIII Olympic Winter Games Squaw Valley California 1960 Final Report. California Olympic Commission. s. 92. Arkivert fra originalen (PDF) 25. desember 2018. Besøkt 31. januar 2008. 
  12. ^ a b (ed.) Friedl Wolfgang og Bertl Neumann (1967). Offizieller Bericht der IX. Olympischen Winterspiele Innsbruck 1964 (PDF) (tysk). Wien, München: Österreichischer Bundesverlag für Unterricht, Wissenschaft und Kunst. s. 51. Arkivert fra originalen (PDF) 7. februar 2012. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 7. februar 2012. Besøkt 4. mai 2012. 
  13. ^ a b Xth Winter Olympic Games Official Report (PDF). Comité d'Organisation des xèmes Jeux Olympiques d'Hiver de Grenoble. 1969. s. 399. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 26. februar 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  14. ^ a b The Official Report of XIth Winter Olympic Games, Sapporo 1972 (PDF). The Organizing Committee for the Sapporo Olympic Winter Games. 1973. s. 228–229. ISBN 0900315059. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  15. ^ (ed.) Bertl Neumann. XII.Olympische Winterspiele Innsbruck 1976 Final Report (PDF). Organizing Committee for the XIIth Winter Olympic Games 1976 at Innsbruck. s. 163. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 26. februar 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  16. ^ Final Report XIII Olympic Winter Games (PDF). Ed Lewi Associates. 1980. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  17. ^ (ed.) Rodney Chapman (1988). XV Olympic Winter Games Official Report (PDF). Calgary Olympic Development Association. s. 621–645. ISBN 0-921060-26-2. Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2011. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 14. januar 2011. Besøkt 4. mai 2012. 
  18. ^ a b (ed.) Claudie Blanc, Jean-Marc Eysseric (1992). «Results». Official Report of the XVI Winter Olympic Games of Albertville and Savoie (PDF). Albertville, France: Comité d'organisation des XVIes Jeux olympiques d'hiver d'Albertville et de la Savoie. s. 3. ISBN 2-9507109-0-5. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 26. februar 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  19. ^ (ed.) Gafner, Raymond (1986). «Decisions of the 91st IOC Session» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (229–230): p. 651. Arkivert fra originalen (PDF) 10. april 2008. Besøkt 31. mars 2008. 
  20. ^ «Volume IV». Official Report of the XVII Olympic Winter Games (PDF). 1994. s. 63. Arkivert fra originalen (PDF) 2. desember 2010. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 2. desember 2010. Besøkt 4. mai 2012. 
  21. ^ a b (ed.) Shinano Mainichi Shimbun (1998). «Volume Three Competition Results and Participants». The XVIII Olympic Winter Games Official Report (PDF). The Organizing Committee for the XVIII Olympic Winter Games, Nagano 1998. s. 12. ISBN 4-7840-9827-5. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2008. Besøkt 31. januar 2008.  «Arkivert kopi» (PDF). Archived from the original on 26. februar 2008. Besøkt 4. mai 2012. 
  22. ^ a b Official Report of the XIX Olympic Winter Games (PDF). Salt Lake Organizing Committee. 2002. ISBN 0-9717961-0-6. Besøkt 31. januar 2008. 
  23. ^ «Turin 2006». International Olympic Committee. Besøkt 18. mars 2008. 
  24. ^ a b «Turin 2006 Winter Olympics - Countries Index». Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 4. juni 2013. Besøkt 18. mars 2008. 
  25. ^ «National Olympic Committees». International Olympic Committee. Besøkt 11. mars 2008. 
  26. ^ Mallon, Bill (2004). «IOC and OCOG Abbreviations for NOCs» (PDF). Journal of Olympic History. 12 (2): pp. 25–28. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2010. Besøkt 8. februar 2008. 
  27. ^ (ed.) Berlioux, Monique (1983). «China and Olympism» (PDF). Olympic Review. Lausanne: International Olympic Committee (190–191): pp. 583–592. Besøkt 8. februar 2008. 
  28. ^ Chan, Gerald (1985). «The "Two-Chinas" Problem and the Olympic Formula». Pacific Affairs. Vancouver: University of British Columbia. 58 (3): pp. 473–490. JSTOR 2759241. doi:10.2307/2759241. 
  29. ^ «Olympic Medal Winners». International Olympic Committee. Besøkt 13. mars 2008. 
  30. ^ «Olympics: 'Grandma Luge' crashes out». CNN.com. 13. februar 2006. Besøkt 1. april 2008. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_nasjoner_som_har_deltatt_i_vinter-OL&oldid=23965720»