Wikipedia

Liste over land etter antall mann under våpen

Wikimedia-listeartikkel

Liste over verdens land etter antall mann under våpen er en liste som rangerer land alfabetisk og etter antall væpnede mann, inkludert reservestyrker som kan bistå svekket aktivt militært og/eller paramilitært personell. Listen omfatter alle statsstøttede soldater som benyttes til å fremme en regjerings innenriks- og utenrikspolitiske mål og prioriteringer, samt både mannlige og kvinnelige styrker med mindre noe annet er spesifisert i fotnotene lenger nede. Begrepet «land» brukes i denne sammenheng om stater som utøver suverenitet eller har begrenset diplomatisk anerkjennelse.

Land etter antall aktivt militært og paramilitært personell (2009)

Generelt om bruk av listen rediger

Listen består av kolonner som kan sorteres etter behov ved å klikke på sorteringssymbolet i kolonneoverskriften. Sortering kan skje etter:

  • Navn på landene.
  • Antall personell som for tiden aktivt tjenestegjør på heltid i sine stillinger.
  • Antall personell i reservestyrkene som vanligvis ikke bærer våpen, men hvis rolle er å være tilgjengelig når det er behov for rekruttering og mobilisering.
  • Antall personell i paramilitære styrker, det vil si bevæpnede enheter som ikke regnes som en del av et lands første og fremste forsvar.
  • Det samlede antall militært og paramilitært personell, og antall personell per tusen innbyggere.

Disse tallene er kun omtrentlige ettersom militære styrker over hele verden stadig er i forandring.

Mange av de 180 landene som er oppført her, og særlig de med høyest antall soldater totalt, slik som Nord- og Sør-Korea og Vietnam, har et betydelig antall paramilitære, sivile og politimenn medregnet i sine reservestyrker. Enkelte land, slik som Folkerepublikken Kina, India, Italia og Japan, har kun frivillige i sine væpnede styrker, mens andre land som Mauritius og Panama mangler nasjonale hærer, men har kun en paramilitær styrke.

Liste over væpnede styrker rediger

Merk at dette er en ufullstendig liste som kanskje aldri vil kunne tilfredsstille spesielle krav for fullstendighet eller nøyaktighet.

Flagg Stat Aktive Reserve Paramilitære Totalt Totalt per 1000 innb. Aktive per 1000 innb.
  Afghanistan[1] 200 000 0 0 200 000 6,4 6,4
  Albania[2] 14 295 5 000 500 19 795 5,4 3,9
  Algerie[3] 147 000 150 000 187 200 484 200 14,2 4,3
  Angola[4] 107 000 0 0 107 000 8,4 8,4
  Antigua og Barbuda[5] 170 75 0 245 2,9 2
  Argentina[6] 73 100 18 200 31 240 122 540 3,1 1,8
  Armenia[7] 46 684 210 000 4 748 261 432 88,1 15,7
  Aserbajdsjan[8] 66 940 300 000 15 000 381 940 46,4 8,1
  Australia[9][10] 59 023 21 850 0 80 873 3,8 2,8
  Bahamas[11] 860 0 0 860 2,8 2,8
  Bahrain[12] 8 200 0 11 260 19 460 26,7 11,3
  Bangladesh[13] 280 000 2 400 000 1 100 000 3 780 000 24,2 1,8
  Barbados[11] 610 430 0 1 040 3,7 2,1
  Belarus[14] 72 940 289 500 110 000 472 440 49 7,6
  Belgia[15] 38 452 2 040 0 40 492 3,9 3,7
  Belize[16] 1 050 700 0 1 750 5,7 3,4
  Benin[17] 4 750 0 2 500 7 250 0,8 0,5
  Bhutan[18][19] 8 000 0 1 000 9 000 12,7 11,3
  Bolivia[20] 46 100 0 37 100 83 200 8,5 4,7
  Bosnia og Hercegovina[21] 16 000 7 000 0 23 000 5 3,5
  Botswana[22] 9 000 0 1 500 10 500 5,3 4,5
  Brasil[23][24] 327 710 1 340 000 395 000 2 062 710 10,4 1,6
  Brunei[25] 7 000 700 2 250 9 950 25,6 18
  Bulgaria[26] 35 000 13 150 34 000 51 550 7,2 4,9
  Burkina Faso[27] 11 200 0 250 11 450 0,7 0,7
  Burundi[28] 20 000 0 31 050 51 050 5,4 2,1
  Canada[29][30] 68 250 55 150 4 554 127 954 3,8 2
  Chile[31] 60 560 40 000 41 500 142 060 8,6 3,6
  Colombia[32] 444 518 790 000 144 097 1 378 615 29,1 9,4
  Costa Rica[33] 0 0 9 800 9 800 2,3 0
  Cuba[34][a] 49 000 1 159 000 26 500 1 234 500 107,8 4,3
  Danmark[35] 26 585 53 507 0 80 092 14,6 4,8
  De forente arabiske emirater[36] 51 000 0 0 51 000 10,6 10,6
  Den demokratiske republikken Kongo[37] 151 251 0 1 400 152 651 2,2 2,2
  Den dominikanske republikk[38] 49 910 0 15 000 64 910 6,7 5,2
  Den sentralafrikanske republikk[39] 2 150 0 1 000 3 150 0,7 0,5
  Djibouti[40] 12 000 2 000 2 450 16 450 17,8 13
  Ecuador[41] 57 983 118 000 400 176 383 12,1 4
  Egypt[42] 468 500 479 000 397 000 1 344 500 17 5,9
  Ekvatorial-Guinea[43] 1 320 0 2 000 3 320 5,2 2,1
  Elfenbenskysten[44] 17 050 10 000 1 500 28 550 1,4 0,8
  El Salvador[45] 15 500 9 900 17 000 42 400 5,9 2,2
  Eritrea[46] 201 750 120 000 0 321 750 52,9 33,1
  Estland[47][48][49] 4 750 60 000 22 508 87 258 67,2 3,7
  Etiopia[50] 138 000 0 0 138 000 1,6 1,6
  Fiji[51] 3 500 6 000 0 9 500 10,1 3,7
  Filippinene[52][b][53] 220 000 430 000 140 000 790 000 8,1 2,2
  Finland[54][c] 22 600 354 600 11 500 388 700 74 4,3
  Frankrike[55][56] [d] 222 215 93 099 98 155 413 469 6,4 3,4
  Gabon[57] 4 700 0 2 000 6 700 4,4 3,1
  Gambia[58] 800 0 0 800 0,4 0,4
  Georgia[59][60][61][62] 37 461 70 000 11 700 119 161 26,5 8,3
  Ghana[63] 15 500 0 0 15 500 0,6 0,6
  Guatemala[64] 15 212 63 863 18 536 97 611 7,4 1,1
  Guinea[65] 12 300 0 7 000 19 300 1,9 1,2
  Guinea-Bissau[66] 4 450 0 2 000 6 450 4,2 2,9
  Guyana[67] 1 100 670 1 500 3 270 4,3 1,5
  Haiti[68] 0 0 2 000 2 000 0,2 0
  Hellas[69][70] 177 600 280 000 4 000 461 600 42,7 16,4
  Honduras[71] 12 000 60 000 8 000 80 000 10,2 1,5
  India[72][e] 1 325 000 2 142 821 1 300 586 4 768 407 3,9 1,1
  Indonesia[73] 438 410 400 000 280 000 1 118 410 4,6 1,8
  Irak[74] 271 400 0 0 271 400 9,4 9,4
  Iran[75][76][f] 523 000 350 000 1 510 000 2 383 000 35,9 7,9
  Irland[77] 10 460 14 875 0 25 335 5,5 2,3
  Island[78] 0 0 130 130 0,4 0
  Israel[79] 176 500 445 000 7 650 629 150 79,2 22,2
  Italia[80][81] 180 270 0 167 397 347 667 5,8 3
  Jamaica[82] 2 830 953 0 3 783 1,3 1
  Japan[83] 230 300 41 800 12 250 284 350 2,2 1,8
  Jemen[84] 66 700 0 71 200 137 900 6 2,9
  Jordan[85] 100 500 65 000 10 000 175 500 28 16
  Kambodsja[86] 124 300 0 67 000 191 300 13,2 8,6
  Kamerun[87] 14 100 0 9 000 23 100 1,2 0,7
  Kapp Verde[88] 1 200 0 0 1 200 2,8 2,8
  Kasakhstan[89] 49 000 0 31 500 80 500 5,2 3,2
  Kenya[90] 24 120 0 5 000 29 120 0,7 0,6
  Kina[91][92][93][94] 2 285 000 800 000 3 969 000 7 054 000 5,2 1,7
  Kirgisistan[95] 10 900 0 9 500 20 400 3,8 2
  Kosovo[96][97][98] 2 500 800 0 3 300 1,9 1,4
  Kroatia[99] 18 600 21 000 3 000 42 600 9,5 4,1
  Kuwait[100] 15 500 23 700 7 100 46 300 17,2 5,8
  Kypros[101] 10 050 50 000 750 60 800 56 9,3
  Laos[102] 29 100 0 100 000 129 100 18,9 4,3
  Latvia[103][g] 5 745 10 866 0 16 611 7,4 2,6
  Lesotho[104] 2 000 0 0 2 000 0,9 0,9
  Libanon[105] 59 100 232 635 20 000 311 735 77,6 14,7
  Liberia[106] 2 400 0 0 2 400 0,7 0,7
  Libya[107][h] 76 000 40 000 0 116 000 18,3 12
  Litauen[108] 8 850 6 700 14 600 30 150 8,5 2,5
  Luxembourg[109] 900 0 612 1 512 3,1 1,8
  Madagaskar[110] 13 500 0 8 100 21 600 1 0,7
  Malawi[111] 5 300 0 1 500 6 800 0,5 0,4
  Malaysia[112][i] 109 000 296 300 24 600 429 900 16,7 4,2
  Mali[113] 7 350 0 7 800 15 150 1,1 0,5
  Malta[114] 1 954 167 0 2 121 5,2 4,8
  Marokko[115] 325 000 150 000 50 000 525 000 12,7 6,3
  Mauritania[116] 15 870 0 5 000 20 870 6,7 5,1
  Mauritius[117] 0 0 2 000 2 000 1,6 0
  Mexico[118] 267 506 39 899 36 500 343 905 3,1 2,4
  Moldova[119] 5 998 66 000 2 379 74 377 17,2 1,4
  Monaco[120][121][122] 0 0 263 263 7,3 0
  Mongolia[123] 10 000 137 000 7 200 154 200 50,7 3,3
  Montenegro[124] 3 127 0 10 100 13 227 19,7 4,7
  Mosambik[125] 11 200 0 0 11 200 0,5 0,5
  Myanmar[126] 406 000 0 107 250 513 250 10,7 8,4
  Namibia[127] 9 200 0 6 000 15 200 7,2 4,4
  Nederland[128] 61 302 3 339 3 000 67 641 4 3,7
  Nepal[129] 95 753 0 62 000 157 753 5,5 3,4
  New Zealand[130] 9 702 2 249 0 11 951 2,8 2,3
  12 000 0 0 12 000 2 2
  Niger[131] 5 300 0 5 400 10 700 0,7 0,3
  Nigeria[132] 80 000 0 82 000 162 000 1,1 0,5
  Nord-Korea[133][j] 1 106 000 8 200 000 189 000 9 495 000 386,7 45
  Norge[134] 24 025 45 250 0 90 000 14,9 5,2
  Oman[135] 42 600 0 4 400 47 000 13,8 12,5
  Pakistan[136][137] 617 000 513 000 304 000 1 434 000 8,2 3,5
  Palestina[138][k] 0 0 56 000 56 000 14 0
  Panama[139] 0 0 12 000 12 000 3,6 0
  Papua Ny-Guinea[140] 3 100 0 0 3 100 0,5 0,5
  Paraguay[141] 10 650 164 500 14 800 189 950 27,2 1,5
  Peru[142][l] 114 000 195 000 77 000 386 000 13,1 3,9
  Polen[143][144][145][146][145][147] 120 000 515 000 28 100 663 000 17,2 3,1
  Portugal[148] 43 330 210 900 47 700 301 930 28,2 4
  Qatar[149] 11 800 0 0 11 800 13,4 13,4
  Republikken Kina[150] 290 000 1 657 000 17 000 1 964 000 85,5 12,6
  Republikken Kongo[151] 10 000 0 2 000 12 000 3 2,5
  Republikken Makedonia[152] 8 000 4 850 0 12 850 6,2 3,9
  Romania[153] 73 350 45 000 79 900 198 250 8,9 3,3
  Russland[154][155][m] 766 000 2 035 000 449 000 3 250 000 22,7 5,3
  Rwanda[156] 33 000 0 2 000 35 000 3,3 3,1
  Saint Kitts and Nevis[157][n] 70 130 119 319 6,2 1,4
  São Tomé og Príncipe[158][159] 600 0 0 600 3,3 3,3
  Saudi-Arabia[160] 233 500 0 15 500 249 000 8,7 8,1
  Senegal[161] 13 620 0 5 000 18 620 1,4 1
  Serbia[162][163] 36 000 170 000 10 000 216 000 29,3 4,9
  Seychellene[164] 200 0 450 650 7,4 2,3
  Sierra Leone[165] 10 500 0 0 10 500 2 2
  Singapore[166][o] 72 500 356 500 93 800 522 800 112,2 15,6
  Slovakia[167] 16 531 0 0 16 531 3 3
  Slovenia[168] 7 200 3 800 4 500 15 500 7,7 3,6
  Somalia[169] 62 000 23 000 0 85 000 8,6 6,3
  Somaliland[170] 15 350 0 0 15 350 4,4 4,4
  Spania[171] 123 300 16 000 80 210 219 510 4,7 2,6
  Sri Lanka[172][173][p] 223 100 35 900 62 200 321 200 15,1 10,5
  Storbritannia[174][175][176] 205 850 181 720 0 387 570 6,3 3,4
  Sudan[172][q] 109 300 85 000 17 500 211 800 5,2 2,7
  Surinam[177] 1 840 0 0 1 840 3,8 3,8
  Sveits[178] 22 059 174 071 7 000 203 130 26,7 2,9
  Sverige[179][r] 15 400 34 000 800 50 200 5,5 1,7
  Swaziland[180][181][182][s] 3 000 0 644 3 644 3,1 2,5
  Sør-Afrika[183] 62 082 15 071 12 382 89 535 1,8 1,3
  Sør-Korea[184][t] 687 000 1 000 000 3 500 000 5 187 000 103,6 13,7
  Sør-Ossetia[185][186] 2 500 16 000 0 18 500 256,9 34,7
  Syria[187] 325 000 314 000 108 000 747 000 34,3 14,9
  Tadsjikistan[188] 8 800 0 7 500 16 300 2,2 1,2
  Tanzania[189] 27 000 80 000 1 400 108 400 2,6 0,7
  Thailand[190][u] 305 860 245 000 113 700 664 560 10,1 4,6
  Timor-Leste[191] 1 332 0 0 1 332 1,3 1,3
  Tonga[192][193] 220 280 0 500 4,5 2
  Togo[194] 8 550 0 750 9 300 1,5 1,4
  Trinidad og Tobago[195] 4 063 0 0 4 063 3,3 3,3
  Tsjad[196] 25 350 0 9 500 34 850 3,4 2,5
  Tsjekkia[197] 17 932 0 10 988 28 920 2,8 1,8
  Tunisia[198] 35 800 0 12 000 47 800 4,6 3,4
  Turkmenistan[199] 22 000 0 0 22 000 4,5 4,5
  Tyrkia[200][201][202] 664 049 378 700 45 181 1 087 930 14,2 8,7
  Tyskland[203][204][205] 182 927 144 000 0 326 927 4 2,2
  Uganda[206] 45 000 0 1 800 46 800 1,4 1,4
  Ukraina[207][208] 130 000 1 000 000 84 900 1 214 900 26,6 2,8
  Ungarn[209] 29 450 44 000 12 000 85 450 8,6 3
  Uruguay[210] 24 621 0 920 25 541 7,3 7
  USA[v][211][212][213][214] 1 429 995 850 880 11 035 2 291 910 7,3 4,5
  Usbekistan[215] 67 000 0 20 000 87 000 3,2 2,4
  Vanuatu[216] 0 0 300 300 1,3 0
  Venezuela[217][218] 115 000 38 000 400 000 553 000 20,6 4,3
  Vietnam[219][w] 455 000 5 000 000 40 000 5 495 000 62 5,1
  Zambia[220] 15 100 3 000 1 400 19 500 1,6 1,3
  Zimbabwe[221] 29 000 0 21 800 50 800 4,5 2,5
  Østerrike[222] 29 300 27 000 9 400 65 700 8 3,6

De væpnede styrkene til Abkhasia, Nagorno-Karabakh, Nord-Kypros og San Marino er ikke tatt med på listen.

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ Reservestyrkene til Cuba omfatter 1 120 000 paramilitære tropper fra Youth Labour-hæren, Den territoriale militsen og sivilforsvaret.
  2. ^ Reservestyrkene til Filippinene omfatter 40 000 paramilitære tropper fra Citizen Armed Force Geographical Unit.
  3. ^ Reservestyrkene til Finland omfatter 11 500 paramilitære tropper fra den finske grensevakten.
  4. ^ Aktivt personell i Frankrike inkluderer Gendarmerie nationale, en militær institusjon tilhørende det franske forsvaret.
  5. ^ Reservestyrkene til India omfatter 987 821 paramilitære tropper fra det indiske hjemmevernet og sivilforsvaret.
  6. ^ Reservestyrkene til Iran omfatter Basij, en paramilitær milits med påstått 12,6 millioner medlemmer (inkludert kvinner og barn). Etter mobilisering kan militsen bestå av rundt én million mennesker som er i stand til å kjempe.
  7. ^ Reservestyrkene til Latvia omfatter 10 866 paramilitære paramilitære tropper fra det latviske hjemmevernet.
  8. ^ Tallene for Libya er fra før den libyske borgerkrigen.
  9. ^ Reservestyrkene til Malaysia omfatter 244 700 paramilitære tropper fra Folkets Frigjøringskorps (RELA-korpset).
  10. ^ Reservestyrkene til Nord-Korea omfatter 3 500 000 paramilitære tropper fra Arbeidernes og bøndenes rødegardister.
  11. ^ Personell i den palestinske selvstyremyndigheten omfatter kun organisasjoner under politidirektoratet. Antall personell i de ulike palestinske gruppene på Gazastripen, slik som Hamas, er ukjent.
  12. ^ Reservestyrkene til Peru omfatter 7 000 paramilitære tropper fra Ronda Campesina.
  13. ^ Det totale antallet russiske reservestyrker kan komme opp i så mye som 20 millioner, avhengig av hvordan tall beregnes og tolkes.
  14. ^ De paramilitære styrkene til Saint Kitts og Nevis inkluderer 119 medlemmer av kadettkorpset.
  15. ^ Reservestyrkene til Singapore omfatter 44 000 paramilitære tropper fra sivilforsvaret og Singapores politistyrke.
  16. ^ Reservestyrkene til Sri Lanka omfatter 30 400 paramilitære tropper fra det srilankiske politiet.
  17. ^ Reservestyrkene til Sudan omfatter 85 000 paramilitære tropper fra Den folkelige forsvarsstyrke (Popular Defence Force).
  18. ^ Reservestyrkene til Sverige omfatter 42 000 paramilitære tropper fra det svenske hjemmevernet.
  19. ^ Paramilitært personell i Swaziland inkluderer 644 offiserer fra Den kongelige politienhet (Royal Swaziland Police).
  20. ^ Reservestyrkene til Sør-Korea omfatter 3 500 000 paramilitære tropper fra Det sivile forsvarskorpset.
  21. ^ Reservestyrkene til Thailand omfatter 45 000 paramilitære tropper fra Det nasjonale grensepolitiet.
  22. ^ USAs paramilitært personell omfatter ikke rundt 800 000 uniformerte polititjenestemenn som er ansatt på føderalt, delstatlig og lokalt nivå.
  23. ^ Reservestyrkene til Vietnam omfatter 5 000 000 paramilitære tropper fra det vietnamesiske politiet (som er underlagt de væpnede styrker) og sivilforsvaret.

Referanser rediger

  1. ^ Blenkin, Max (28. juni 2012). «Afghan National Army a work in progress». The Australian. Besøkt 25. mai 2013. 
  2. ^ IISS 2010, s. 119–120
  3. ^ IISS 2010, s. 245–246
  4. ^ IISS 2010, s. 294–295
  5. ^ IISS 2010, s. 64
  6. ^ IISS 2010, s. 64–67
  7. ^ IISS 2010, s. 174–175
  8. ^ IISS 2010, s. 176–177
  9. ^ IISS 2010, s. 394–396
  10. ^ Walker, Jamie (24. april 2010). «Young Australians heed army's call». The Australian. Sydney. 
  11. ^ a b IISS 2010, s. 67
  12. ^ IISS 2010, s. 246–247
  13. ^ IISS 2010, s. 357–359
  14. ^ IISS 2010, s. 177–179
  15. ^ IISS 2010, s. 120–121
  16. ^ IISS 2010, s. 67–68
  17. ^ IISS 2010, s. 295
  18. ^ «Countries at the Crossroads: Bhutan». Freedom House. 2011. 
  19. ^ «Bhutan». International Business Publications, USA. 2002. s. 83. 
  20. ^ IISS 2010, s. 68–69
  21. ^ IISS 2013, s. 179–180
  22. ^ IISS 2010, s. 295–296
  23. ^ IISS 2010, s. 69–72
  24. ^ Den føderale grunnloven forbyr paramilitær aktivitet i Brasil.
  25. ^ IISS 2010, s. 397
  26. ^ IISS 2010, s. 121–123
  27. ^ IISS 2010, s. 296–297
  28. ^ IISS 2010, s. 297–298
  29. ^ IISS 2010, s. 28–31
  30. ^ «DND/CF | Backgrounder | Recruiting and Retention in the Canadian Forces». Forces.gc.ca. Arkivert fra originalen 15. oktober 2011. Besøkt 27. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. oktober 2011. Besøkt 30. april 2012. 
  31. ^ IISS 2010, s. 72–74
  32. ^ «Militært personell, 2013» (PDF) (spansk). mindefensa.gov.co. Arkivert fra originalen (PDF) 13. april 2015. Besøkt 15. desember 2013. 
  33. ^ IISS 2010, s. 77
  34. ^ IISS 2010, s. 78–79
  35. ^ IISS 2010, s. 126–128
  36. ^ IISS 2010, s. 275–276
  37. ^ IISS 2010, s. 303–304
  38. ^ IISS 2010, s. 79–80
  39. ^ IISS 2010, s. 299–300
  40. ^ IISS 2011, s. 305
  41. ^ IISS 2010, s. 80–82
  42. ^ IISS 2010, s. 248–251
  43. ^ IISS 2010, s. 306
  44. ^ IISS 2010, s. 302–303
  45. ^ IISS 2010, s. 82–83
  46. ^ IISS 2010, s. 306–307
  47. ^ IISS 2010, s. 128–129
  48. ^ National Defence Development Plan 2013–2022 Arkivert 26. desember 2014 hos Wayback Machine.
  49. ^ Estonian Defence League Size Arkivert 2011-08-15, hos Wayback Machine.
  50. ^ IISS 2010, s. 307–308
  51. ^ IISS 2010, s. 405
  52. ^ IISS 2010, s. 423–424
  53. ^ http://www.abs-cbnnews.com/video/nation/regions/12/11/13/excl-afp-reserve-command-left-out-yolanda-relief-efforts
  54. ^ IISS 2010, s. 182–184
  55. ^ IISS 2010, s. 129–134
  56. ^ «Key defence figures 2013» (PDF) (fransk). Defense.gouv.fr. 
  57. ^ IISS 2010, s. 308–309
  58. ^ IISS 2010, s. 309
  59. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2013. Besøkt 7. mars 2014. 
  60. ^ «Concept of New Reserve Forces Discussed». Civil.Ge. Besøkt 7. november 2013. 
  61. ^ «Saakashvili Speaks of Reserve Troops». Civil.Ge. Besøkt 7. november 2013. 
  62. ^ Sergey Gevenov. «Georgia redesigns reserve troops : By Ia Natsvlishvili : Georgia Today on the Web». Georgiatoday.ge. Arkivert fra originalen 1. januar 2014. Besøkt 7. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2014. Besøkt 7. mars 2014. 
  63. ^ IISS 2010, s. 309–310
  64. ^ IISS 2010, s. 83–84
  65. ^ IISS 2010, s. 310–311
  66. ^ IISS 2010, s. 311–312
  67. ^ IISS 2010, s. 84–85
  68. ^ IISS 2010, s. 85
  69. ^ IISS 2010, s. 137–140
  70. ^ Global Firepower article on Greece
  71. ^ IISS 2010, s. 85–86
  72. ^ IISS 2010, s. 359–364
  73. ^ IISS 2010, s. 405–408
  74. ^ «Shifting the Balance: Iran vs. Iraq in 2003 and 2013» (PDF). Center for Strategic and International Studies. 22. mai 2013. s. 119/127. Arkivert fra originalen (PDF) 28. september 2013. Besøkt 7. mars 2014. 
  75. ^ IISS 2010, s. 251–253
  76. ^ Aryan, Hossein. «Iran's Basij Force Number - The Mainstay Of Domestic Security, By Hossein Aryan, RFERL, 7. desember 2008». Rferl.org. Besøkt 7. november 2013. 
  77. ^ IISS 2010, s. 185–186
  78. ^ IISS 2010, s. 141
  79. ^ «Army Air Defense» (PDF). Institute for National Security Studies. 5. august 2012. s. 11. Besøkt 3. juli 2013. [død lenke]
  80. ^ «Nota aggiuntiva allo stato di previsione per la Difesa per l'anno 2013» (PDF). Det italienske forsvarsdepartementet. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2013. Besøkt 28. desember 2013. 
  81. ^ «Annual Report 2012» (PDF). Guardia di Finanza. Arkivert fra originalen (PDF) 31. desember 2013. Besøkt 28. desember 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 31. desember 2013. Besøkt 7. mars 2014. 
  82. ^ IISS 2010, s. 86–87
  83. ^ IISS 2010, s. 408–411
  84. ^ IISS 2010, s. 276–278
  85. ^ IISS 2010, s. 257–259
  86. ^ IISS 2010, s. 397–398
  87. ^ IISS 2010, s. 298–299
  88. ^ IISS 2010, s. 299
  89. ^ IISS 2010, s. 364–365
  90. ^ IISS 2010, s. 312–313
  91. ^ IISS 2010, s. 398–404
  92. ^ «China's Armed Forces, CSIS (Page 24)» (PDF). 25. juli 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 26. desember 2018. Besøkt 7. mars 2014. 
  93. ^ «Military Strength of China». Globalfirepower.com. 24. januar 2012. Besøkt 27. april 2012. 
  94. ^ John Pike (28. juli 2011). «People's Armed Police - Chinese Intelligence Agencies». Globalsecurity.org. Besøkt 27. april 2012. 
  95. ^ IISS 2010, s. 365–366
  96. ^ «Kosovo's security force launched». BBC News. 21. januar 2009. Besøkt 19. desember 2011. 
  97. ^ «Kosovo: Security or militarisation?». B92. 21. januar 2011. Arkivert fra originalen 26. desember 2018. Besøkt 19. desember 2011. 
  98. ^ «Bush OKs supplying arms to Kosovo». AFP. 19. mars 2008. Arkivert fra originalen 24. mars 2008. Besøkt 19. desember 2011. 
  99. ^ IISS 2010, s. 123–125
  100. ^ IISS 2010, s. 259–260
  101. ^ IISS 2010, s. 180–181
  102. ^ IISS 2010, s. 416
  103. ^ IISS 2010, s. 145–146
  104. ^ IISS 2010, s. 313
  105. ^ IISS 2010, s. 260–262
  106. ^ IISS 2010, s. 313–314
  107. ^ IISS 2010, s. 262–263
  108. ^ IISS 2010, s. 146–147
  109. ^ IISS 2010, s. 147–148
  110. ^ IISS 2010, s. 314–315
  111. ^ IISS 2010, s. 315
  112. ^ IISS 2010, s. 415–419
  113. ^ IISS 2010, s. 315–316
  114. ^ IISS 2010, s. 187–188
  115. ^ IISS 2010, s. 264–266
  116. ^ IISS 2010, s. 263–264
  117. ^ IISS 2010, s. 316–317
  118. ^ IISS 2010, s. 87–89
  119. ^ IISS 2010, s. 188–189
  120. ^ http://www.pompiers.gouv.mc/321/wwwnew.nsf/1909!/x1Fr?OpenDocument&1Fr Arkivert 6. desember 2013 hos Wayback Machine.
  121. ^ http://www.pompiers.gouv.mc/321/wwwnew.nsf/1909!/x3Fr?OpenDocument&3Fr Arkivert 22. juli 2011 hos Wayback Machine.
  122. ^ «Compagnie des Carabiniers du Prince / Département de l'Intérieur / Le Gouvernement / Gouvernement et Institutions / Portail du Gouvernement - Monaco» (fransk). Gouv.mc. Besøkt 7. november 2013. 
  123. ^ IISS 2010, s. 419–420
  124. ^ IISS 2010, s. 189
  125. ^ IISS 2010, s. 317
  126. ^ IISS 2010, s. 420–421
  127. ^ IISS 2010, s. 318
  128. ^ IISS 2010, s. 148–150
  129. ^ IISS 2010, s. 366
  130. ^ IISS 2010, s. 421–422
  131. ^ IISS 2010, s. 319
  132. ^ IISS 2010, s. 319–321
  133. ^ IISS 2010, s. 411–413
  134. ^ IISS 2010, s. 150–152
  135. ^ IISS 2010, s. 266–268
  136. ^ IISS 2010, s. 367–370
  137. ^ John Pike (13. august 1973). «Army Air Defense». Globalsecurity.org. Besøkt 7. desember 2010. 
  138. ^ IISS 2010, s. 268
  139. ^ IISS 2010, s. 90
  140. ^ IISS 2010, s. 422–423
  141. ^ IISS 2010, s. 90–92
  142. ^ IISS 2010, s. 92–94
  143. ^ «..:: Ministerstwo Obrony Narodowej - serwis internetowy :: Kadry ::..». Det polske forsvaret. Arkivert fra originalen 6. august 2011. Besøkt 22. februar 2011. (på polsk)
  144. ^ IISS 2010, s. 153–155
  145. ^ a b Profesjonalizacja Wojska Polskiego (på polsk)
  146. ^ «Ministerstwo Obrony Narodowej - serwis internetowy - Kadry». Det polske forsvaret. Arkivert fra originalen 6. august 2011. Besøkt 22. februar 2011.  (på polsk)
  147. ^ International Institute for Strategic Studies, The Military Balance 2010, s. 153–155
  148. ^ IISS 2010, s. 155–157
  149. ^ IISS 2010, s. 268–269
  150. ^ IISS 2010, s. 427–429
  151. ^ IISS 2010, s. 301–302
  152. ^ IISS 2010, s. 186–187
  153. ^ IISS 2010, s. 157–158
  154. ^ IISS 2010, s. 222–232
  155. ^ RIA Novosti via, 2013
  156. ^ IISS 2010, s. 321–322
  157. ^ «Dion Phillips: In The Matter Of The St Kitts And Nevis Defence Force». Cavehill.uwi.edu. Besøkt 27. april 2012. 
  158. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. april 2013. Besøkt 7. mars 2014. 
  159. ^ http://www.lusotopie.sciencespobordeaux.fr/seibert96.pdf
  160. ^ IISS 2010, s. 269–272
  161. ^ IISS 2010, s. 322–323
  162. ^ http://www.novosti.rs/vesti/naslovna/drustvo/aktuelno.290.html:413289-Dug-stroj-cinovnika-u-sistemu-odbrane
  163. ^ «Obveznici postali "pasivna rezerva"» (Serbian). B92. 4. januar 2011. Besøkt 21. juni 2013. 
  164. ^ IISS 2010, s. 323
  165. ^ IISS 2010, s. 323–324
  166. ^ IISS 2010, s. 424–427
  167. ^ IISS 2010, s. 158–159
  168. ^ IISS 2010, s. 159–160
  169. ^ «TFG Corruption: An Exclusive Report». SomaliaReport. 27. februar 2012. Arkivert fra originalen 26. april 2013. Besøkt 7. november 2013. 
  170. ^ IISS 2010, s. 324–325
  171. ^ http://www.defensa.gob.es/Galerias/presupuestos/presupuesto-defensa-2012.pdf Military Budget 2012, s. 451
  172. ^ a b IISS 2010, s. 370–371
  173. ^ http://data.worldbank.org/indicator/MS.MIL.TOTL.P1
  174. ^ IISS 2010, s. 168–173
  175. ^ dasa.mod - Quarterly Personnel Report, tabell 1, s. 6, 1. oktober 2013.
  176. ^ dasa.mod - reserves and cadet strengths, april 2012.
  177. ^ IISS 2010, s. 94–95
  178. ^ IISS 2010, s. 192–193
  179. ^ IISS 2010, s. 192–193
  180. ^ «Swaziland Overview - import, annual, system, power, policy, Ethnic groups, Languages, Armed forces». Nationsencyclopedia.com. 24. september 1968. Besøkt 27. april 2012. 
  181. ^ «IRIN Africa | SWAZILAND: Opposition to military spending grows | Swaziland | Economy | Governance | Security». Irinnews.org. 29. november 2011. Besøkt 27. april 2012. 
  182. ^ «Brief History». Gov.sz. 8. april 1907. Arkivert fra originalen 13. november 2011. Besøkt 27. april 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 26. desember 2018. Besøkt 30. april 2012. 
  183. ^ IISS 2010, s. 325–326
  184. ^ IISS 2010, s. 413–416
  185. ^ «What will be the outcome of the Georgian-Ossetian war? | Features, Opinion & Analysis | RIA Novosti». En.rian.ru. 7. november 1941. Besøkt 7. november 2013. 
  186. ^ http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?AD=ADA509113
  187. ^ IISS 2010, s. 272–273
  188. ^ IISS 2010, s. 371–372
  189. ^ IISS 2010, s. 328–329
  190. ^ IISS 2010, s. 429–432
  191. ^ IISS 2010, s. 432
  192. ^ «Tonga (31. oktober 2011)». State.gov. Besøkt 7. november 2013. 
  193. ^ Michael Field (12. juni 2011). «Warships square off in Pacific feud - national». Stuff.co.nz. Besøkt 7. november 2013. 
  194. ^ IISS 2010, s. 329–330
  195. ^ IISS 2010, s. 95
  196. ^ IISS 2010, s. 300–301
  197. ^ IISS 2010, s. 125–126
  198. ^ IISS 2010, s. 274–275
  199. ^ IISS 2010, s. 372–373
  200. ^ «Turkish Armed Forces Personnel May 2012». Turkish General Staff (offisiell nettside for Tyrkias væpnede styrker). Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 22. februar 2014.  (på tyrkisk)
  201. ^ IISS 2010, s. 164–168
  202. ^ [1]
  203. ^ IISS 2010, s. 134
  204. ^ «Die Stärke der Streitkräfte» (tysk). Bundesministerium der Verteidigung. Besøkt 24. september 2013. 
  205. ^ «Send in the reserves». Armed Forces Journal. februar 2012. Arkivert fra originalen 5. februar 2013. Besøkt 28. desember 2012. 
  206. ^ IISS 2010, s. 330–331
  207. ^ IISS 2010, s. 195–197
  208. ^ Erlanger, Steven (1. mars 2014). «Ukraine Finds Its Forces Are Ill Equipped to Take Crimea Back From Russia». New York Times. Besøkt 2. mars 2014. 
  209. ^ IISS 2010, s. 140–141
  210. ^ IISS 2010, s. 95–97
  211. ^ IISS 2010, s. 31
  212. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2009. Besøkt 5. september 2009. 
  213. ^ «H.R. 4310 (112th): National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2013». GovTrack. 112th United States Congress. Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 29. mars 2013. 
  214. ^ «USA QuickFacts from the US Census Bureau». Quickfacts.census.gov. Arkivert fra originalen 10. mars 2001. Besøkt 27. april 2012. 
  215. ^ IISS 2010, s. 373
  216. ^ «Vanuatu». Freedom House. Besøkt 27. april 2012. 
  217. ^ «Venezuela aprueba un presupuesto de Defensa de 4.508 billones de dólares». 
  218. ^ http://www.fav-club.com/index.php?option=com_content&view=category&id=17&layout=blog&Itemid=19
  219. ^ IISS 2010, s. 432–434
  220. ^ IISS 2010, s. 331–332
  221. ^ IISS 2010, s. 332–333
  222. ^ IISS 2010, s. 175–176

Litteratur rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_land_etter_antall_mann_under_våpen&oldid=24072209»