Lingchi (kinesisk 凌遲, pinyin: Língchí, «ydmykende og langsomt»), i den vestlige verden gjerne omtalt som de tusen kutts død, var en kinesisk torturpreget henrettesesmetode kjent siden 900-tallet og som tidvis ble benyttet i Kina til den ble avskaffet fra straffeloven i 1905.

Illustrasjon av lingchi utført mot en fransk misjonær, fra Le Monde illustré, 1858.
Lingchi-tortur i Beijing ca. 1910 (henrettelsesmetoden var da ulovlig).

Straffen, som nok var reservert til bare de aller verste forbrytelser, innebar at den dømte, levende eller død, ble langsomt skåret i og til slutt delt i små biter. Lovbøkene beskriver ikke fremgangsmåten i detalj, og utførelsen varierte dermed. Noen keisere forlangte at den straffedømte skulle leve i tre dager etter at prosessen ble påbegynt; det var også tidvis et mål at han skulle levende oppleve hele amputeringer. Det er imidlertid også kjent at det var vanlig å gi bedøvende stoffer i forkant, og at det ikke var uvanlig at den dømte eller hans venner bestakk torturbøddelen for å sørge for at et dødelig stikk til hjertet ble tilført først, eller tidlig, i prosessen.

Det finnes fotografier fra den siste lovlig utførte lingchi, den 9. april 1905. Det var Fu Zhu Li (gammel romanisering: Fou-chou-li), en vakt i den mongolske prins Ao-Han-Quans tjeneste, som ble henrettet fordi han til nyttårsfesten i februar hadde drept sin herre.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger