Lindholm slott
Lindholm slott lå i Bare herred ved Børringesjøen (svensk Börringesjöen), i det sydvestlige Skåne som den gang var en del av Danmark.
| Lindholm slott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sverige[1] | ||
| Sted | Svedala kommune[1] | ||
| Kart | |||
 Lindholm slott 55°29′49″N 13°17′54″Ø | |||
Borganlegget rediger
Borgen har ligget ute i våtmarken omgitt av en ytre vold og en voldgrav. Ringmuren synes knapt mere i landskapet, men har ved arkeologiske undersøkelser vist seg å være oppimot 3,5 m tykk. Muren danner en firkant på 40 x 50 m. I den vestlige muren finnes rester av et porttårn, og i den norodøstlige hjørnet likeledes et senere tilføyet tårn.
Mitt i borggården finnes restene etter kjernetårnet som måler 10 x 9,7 m med 2,1 m tykke murer. Ved Carl von Linnés besøk under sin skånske reise, skrev han at tårnet tidligere hadde stått til 30 alens høyde, hvilket svarer til ca. 18 m. Sammenlignet med andre liknende danske tårn fra middelalderen gjør høydeangivelsen rimelig.[2]
Mot borggårdens sydmur lå salsbygningen som innvendig målte 7,1 x 34 m. Den har trolig hatt to etasjer. Litt av husets standard kan man fornemme i funnene av fargede glassruter, og med tanke på at huset innimellom har vært kongelige bosted, må man anta at komfort og luksus har vært tilstedeværende.[3] I den stenbelagte borggården har det trolig vært flere mindre hus. En bakerovn som ble funnet nord for salsbygningen, har formentlig vært installert i et bakeri.
Historie rediger
Myntfunn dokumenterer at Lindholm ble oppført omkring 1300.[4] Byggherren var Erik Menved, og den sterke borgen var et ledd i hans aggressive maktpolitikk.
Lindholm ble i 1339 gitt til kong Magnus Eriksson i forbindelse med kompliserte transaksjoner i det kongeløse Danmark etter Christoffer IIs død. Senere ble Lindholm og hele egnen krongods, og slottet nevnes i den følgende tid som ett av de viktigste i Skåne, ikke minst på grunn av den sterke befestningen.
Etter at kong Albrecht tapte slaget ved Falköping 24. februar 1389, ble han og sønnen hans satt i fangenskap på Lindholm slott, der de fremdeles oppholdt seg under forhandlingene. Dronning Margrethes seier vakte oppsikt i utlandet.[5] I Albrechts fangetid var hun Sveriges faktiske overhode. I 1395 brukte hun Lindholm slott til fredsforhandlinger med Albrecht, som var blitt tvunget til å oppgi tronen til fordel for henne. Fredsforhandlingene varte i 16 dager, og var så folksomme at noen av deltakerne måtte overnatte i telt.[6]
Admiral Jens Holgersen Ulfstand hadde fra 1486 Lindholm slott i forlening, men utover 1400-tallet mistet slottet sin betydning, og ble på 1500-tallet revet ned, blant annet for å skaffe byggemateriale til Malmøhus. Borgstedet skal ha tjent som jaktslott frem til Christian IVs tid.[7]
Tett på slottsruinen på en halvøy i Børringesjøens nordlige del ligger den såkalte dronning Margrethes vold, som i virkeligheten er restene av en forhistorisk borg.
Referanser rediger
- ^ a b https://tools.wmflabs.org/heritage/api/api.php?action=search&format=json&srcountry=se-fornmin&srlanguage=sv&srid=10135800070001; Wiki Loves Monuments' database; utgivelsesdato: 16. april 2017.
- ^ Ôdman, Anders: Borgar i Skåne, Historiska Media, 2002
- ^ Ôdman, Anders: Borgar i Skåne, Historiska Media, 2002
- ^ Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politikens forlag, 2002
- ^ «Margrethe 1.»
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. august 2010. Besøkt 2. mai 2010. Romelasen.se
- ^ Stilling, Niels Peter: Kulturminder i Skåne, Politikens forlag, 2002