Liktor
| Vanlige uttrykk under Romerriket | |
 Romerske kongedømme (753 f.Kr.–509 f.Kr.) | |
| Romerske republikk (509 f.Kr.–27 f.Kr.) | |
| Keiserriket (27 f.Kr–1453 e.Kr) | |
| Principatet | Dominatet |
| Vestromerriket | Østromerriket |
| Magistrat | |
|---|---|
| Konsul | Pretor |
| Kvestor | Promagistrat |
| Aedil | Tribun |
| Censor | Guvernør |
| Ekstraordinære magistrater | |
| Diktator | Magister equitum |
| Triumvirat | Decemviri |
| Vanlige titler og betegnelser | |
| Pontifex Maximus | Legatus |
| Dux | Officium |
| Prefekt | Vicarius |
| Vigintisexviri | Liktor |
| Magister militum | Imperator |
| Princeps senatus | Keiser |
| Augustus | Caesar |
| Tetrarki | Ridder |
| Politiske institusjoner | |
| Senatet | Cursus honorum |
| Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
| Romerretten | Romersk borger |
| Imperium | Concilium Plebis |
Liktor (fra latin, ligare, «å binde»; rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann)[1] var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium. Opprinnelsen av liktorene går trolig helt tilbake til da Roma var et kongedømme. I henhold til den antikke historikeren Titus Livius kan skikken ha hatt eldre opprinnelse og kom fra etruskerne.[2]
Referanser rediger
- ^ «liktor», Bokmålsordboka
- ^ Titus Livius: The History of Rome, Book 1,8, Perseus