Lijst Pim Fortuyn (LPF) er et nederlandsk høyrepopulistisk parti som ble opprettet før valget i 2002 etter at den kontroversielle sosiologiprofessoren Pim Fortuyn ble vraket som toppkandidat for det nystartede partiet Leefbaar Nederland på grunn av sine synspunkter på ikke-vestlige innvandrere. Blant partiets viktigste fanesaker er assimilering av innvandrere, større fokus på bekjempelse av kriminalitet, mindre byråkrati, bedre skoler og kortere sykehuskøer. Fortuyn lanserte også tiltak for å forhindre at muslimer skulle slippe inn i landet.

Lijst Pim Fortuyn
LandNederland
Offisielt navnPolitieke Vereniging "Lijst Pim Fortuyn" (LPF)
Grunnlegger(e)Pim Fortuyn
Grunnlagt14. februar 2002
Nedlagt1. januar 2008
HovedkvarterRotterdam
Antall medlemmer4 100 (1. januar 2003)[1]
IdeologiHøyrepopulisme euroskeptisisme
Tweede Kamer
26 / 150
(når?)
Tweede Kamer
8 / 150
(når?)

6. mai ble Fortuyn drept av Volkert van der Graaf, og i valget 9 dager senere gjorde partiet et prakvalg – med 26 av 150 parlamentet ble LPF landets nest største parti. Dette førte partiet inn i Jan Peter Balkenendes regjering, hvis korte eksistens på kun 86 dager i stor grad hadde å gjøre med LPF-statsrådenes manglende politiske rutine og erfaring. Det ble også store konflikter internt i partiet, som hadde valgt Mat Herben til leder etter valget – det har i ettertid endog blitt påstått at fremtredende partimedlemmer truet hveran dre med skytevåpen. På tross av at det neste valget ble avholdt allerede 22. januar 2003 opplevde også parlamentsgruppen splittelser – både Conservatieven.nl og Lijst Nieuwe Politiek ble opprettet av LPF-utbrytere, uten at disse ble representert ved valget i 2003.

Ved valget i 2003 hadde partiet falt kraftig, og fikk kun åtte mandater. Disse valgte alle i 2004 å forlate partiet, og det er for tiden uenighet om hvem som har rettighetene til partiet og partinavnet – parlamentsgruppa eller «det andre» LPF. Partiet har også havnet i medias søkelys for å samarbeide med Vlaams Belang i Flandern.

Partiet stilte også til valget i 2006, men ble, på tross av den lave representasjonsterskelen i landet, ikke gjenvalgt.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger