Les Sylphides (1909) er en kort ikke-narrativ (mangler fortelling) klassisk ballett (ballet blanc) i en akt, først koreografert av den russiske Michel Fokine med musikk av Frédéric Chopin i et arrangement av Alexander Glazunov. Man ser mange hvite sylfider (Corps de ballet) danser i måneskinn med en ung poet i svarte bukser og hvit topp. Den sies å være en handlingsløs variasjon over den La Sylphide fra 1832.

Første versjonen var kalt Chopiniana og fremført 1907 i Russland, der den fremdeles har dette navnet. Premieren av Fokine's ballett var to år etter, med Sergei Diaghilev sitt Ballets Russes, på deres første besøk til Paris ved Théâtre du Châtelet den 2. juni 1909, med blant andre Anna Pavlova, Tamara Karsavina og Vatslav Nizjinskij.[1]

Ved Nationaltheatrets ballettskole, etablert i 1910, ledet Gyda Christensen en oppsetning i 1914 med hennes datter Lillebil Ibsen, som selv hadde gått i skole hos Michel Fokine. Elever ved Rita Toris danseskole danset den i 1940 (Tori hadde selv danset den ved Ballets Russes i Monte Carlo i 1930). Det ble debuten til Henny Mürer (på Chat Noir) og hennes søster Alice Mürer Siem (på Carl Johan Teatret). Rita Tori var koreograf for Den Norske Ballett fra starten, og «Les Sylphides» ble i 1954 deres første oppsetning. Ensemblet ble i 1958 til Operaballetten, som hadde flere runder med Les Sylphides, som i 1970 da Anne Borg var med på gjesteturneen til Venezia. Ved oppsetningene rundt 1980 var Leonie Leahy og Viktor Rona med, senere Indra Lorentzen og Chris Cody.

Gjestende balletter som har danset denne i Norge inkluderer Den Kgl. Danske Ballett på Det Nye Teater i 1950 med Inge Sand, Mona Vangsaae og Elin Bauer, American Ballet Theatre med Lupe Serrano i mai 1958, og London City Ballet i januar 1985 med Nigel Brown.

Referanser rediger

  1. ^ Sylfidene i Store Norske Leksikon.