Leopold IV av Lippe
Leopold IV, fyrste av Lippe (Leopold Julius Berhard Adalbert Otto Karl Gustav; 30. mai 1871 – 30. desember 1949) var den siste monarken i fyrstedømmet Lippe. Leopold IV overtok tronen i 1905, men hadde fungert som regent siden 1904.
| Leopold IV Fyrste av Lippe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mai 1871[1][2] Oberkassel | ||
| Død | 30. des. 1949[2] (78 år) Detmold | ||
| Beskjeftigelse | Riksforstander | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | (1)Bertha av Hessen-Philippsthal-Barchfeld (2)Anna av Ysenburg og Büdingen | ||
| Far | Ernst av Lippe-Biesterfeld | ||
| Mor | Karoline von Wartensleben | ||
| Søsken | Bernhard av Lippe-Biesterfeld Adelaide av Lippe-Biesterfeld | ||
| Barn | (1)Ernst, Leopold Berhard, Karoline, Chlodwig, Sieglinde (2)Armin | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Corps Borussia Bonn[3] | ||
| Regjeringstid | 25. oktober 1905 - 12. november 1918 | ||
| Forgjenger | Alexander | ||
| Etterfølger | Monarkiet oppløses | ||
Tidlig liv rediger
Han blei født som grev Leopold av Lippe-Biesterfeld i Oberkassel, sønn av grev Ernst av Lippe-Biesterfeld og grevinne Karoline av Wartensleben (1844–1905). Leopold hørte til Lippe-Biesterfeld-linja av huset Lippe som var den eldste linja i fyrstehuset, nest etter den regjerende Lippe-Detmold-linja.
Han fungerte som offiser i den tyske hæren inntil 1894, da han forlot hæren til fordel for å studere statsvitenskap ved universitetene i Bonn og Berlin.
Regent av Lippe rediger
Siden 1895 hadde Lippe blitt regjert av en regent som følge av fyrste Alexanders psykiske lidelse. Leopolds far hadde fungert som regent siden 1897 og etter hans død den 26. september 1904, etterfulgte Leopold ham som regent. Dette blei ikke anerkjent av den tyske keiser Vilhelm II som til å begynne med nekta å anerkjenne Leopold som rettmessig regent, ettersom det var uenigheter rundt om Leopold og hans søsken var av høy nok byrd til å kunne være arveberettigede. Riksdagen i Lippe utnevnte et utvalg som skulle vurdere saken.[4]
Saken vedrørende regentskapet holdt fortsatt på da fyrst Alexander døde den 13. januar 1905. Det blei stadfesta at Leopold var Alexanders etterfølger og ny fyrste av Lippe den 25. oktober 1905 etter en rettsordre.
Den 3. juni 1911 var Leopold ute og kjørte med sin bror Julius. De blei beskutt av en gruppe italienske arbeidere. Leopold kom uskada fra hendelsen, broren fikk en hodeskade.
I løpet av første verdenskrig oppgraderte Leopold titlene til medlemmer av forskjellige linjer av huset Lippe. Et av medlemmene som fikk stort utbytte av dette var Leopolds nevø, grev Bernhard av Biesterfeld (sønn av Leopolds bror, Bernhard) som siden blei prinsgemalen til dronning Juliana av Nederland. Den 24. februar 1916 fikk Bernhard og hans bror tittelen prins av Lippe-Biesterfeld med tiltaleformen Deres høyvelbårenhet. Grevene av Lippe-Weissenfeld fikk tildelt tittelen prins av Lippe-Weissenfeld med samme tiltaleform den 24. februar 1916. Dette blei gjort for grev Clemens og hans etterkommere. Den 9. november 1918 gjaldt dette også for de andre medlemmene av denne linja.
Etter det tyske rikets nederlag i første verdenskrig og den følgende novemberrevolusjonen, blei Leopold nødt til å si fra seg tronen den 12. november 1918. Etter det blei slutt på Lippe som fyrstedømme, blei landet til en fristat i den nye Weimarrepublikken.
Etter abdikasjonen rediger
Alle hans tre sønner som han fikk med sin første kone blei medlemmer av NSDAP. Hans eldste sønn, arveprins Ernst, sies å være den første tyske prinsen som blei medlem da han meldte seg inn i mai 1928.
I tillegg til å være nazivennlige, hadde både arveprins Ernst og prins Chlodwig inngått morganatiske ekteskap. Da Leopold skrev sitt testamente i 1947, gjorde han sine tre eldste sønner arveløse til fordel for hans yngste sønn, Armin. Han skulle være Leopolds etterfølger og fungere som overhode for huset Lippe og arving av de fyrstelige eiendommene som til dømes Schloss Detmold. Da Leopold så døde i Detmold, var hans tre eldste sønner ikke arveberettigede, og Armin blei overhode for fyrstehuset.
Ekteskap og barn rediger
Leopold inngikk ekteskap med prinsesse Bertha av Hessen-Philippsthal-Barchfeld (1874–1919) den 16. august 1901 i Rotenburg. De fikk fem barn sammen:
- Ernst, arveprins av Lippe (1902–1987), gift for første gang (1924) med Charlotte Ricken (1900–1974). Etter skilsmisse i 1934 gifta han seg for andre gang (1937) med Herta-Elise Weiland (1911–1970)
- Prins Leopold Bernhard av Lippe (1904–1965)
- Prinsesse Karoline av Lippe (1905–2001) gift (1932) med grev Hans av Kanitz (1893–1968)
- Prins Chlodwig av Lippe (1909–2000) gift (1940) med Veronika Holl (1915–2007)
- Prinsesse Sieglinde av Lippe (1915–2008) gift (1942) med Friedrich Carl Heldman (1904–1977)
Tre år etter hans første kones død gifta han seg med prinsesse Anna av Ysenburg og Büdingen (1886–1980)
- Armin, fyrste av Lippe (født 1924)
Leopold IV av Lippe Født: 30. mai 1871 Død: 30. desember 1949
| ||
| Titler som regent | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Grev Ernst
|
Regent av Lippe 26. september 1904 - 25. oktober 1905 |
Slutt på regentskap Blei fyrste
|
| Forgjenger : Fyrst Alexander
|
Fyrste av Lippe 25. oktober 1905 – 12. november 1918 |
Monarki avskaffa |
| Titler gjort krav på | ||
| Ny tittel |
— TITULÆR — Fyrste av Lippe 12. november 1918 - 30. desember 1949
|
Etterfølger : Fyrst Armin |
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Fürst Leopold IV. zur Lippe, Munzinger IBA 00000002836, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Leopold IV Prinz zur Lippe, The Peerage person ID p9608.htm#i96077, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisches Corpsalbum des Corps Borussia zu Bonn 1821–2008[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lippe Principality Defies The Kaiser». New York Times. 6. oktober 1904. s. 9.