Leonora Christina Ulfeldt

Leonora Christina Ulfeldt (født 8. juli 1621, død 16. mars 1698) var datter av Christian IV og Kirsten Munk. Hun ble forlovet med Corfitz Ulfeldt allerede i 9-årsalderen og giftet seg med ham som 15-åring den 9. oktober 1636. Corfitz Ulfeldt var stattholder i København og bodde i sin gård i Løvstræde, hvor Gråbrødretorv er i dag. Hun var med Ulfeldt på flere reiser rundt i Europa.

Leonora Christina Ulfeldt
Leonora Christina Ulfeldt
Født8. juli 1621[1]Rediger på Wikidata
Frederiksborg slott
Død16. mars 1698[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Maribo
BeskjeftigelseSelvbiograf, skribent Rediger på Wikidata
EktefelleCorfitz Ulfeldt (1636–)
FarChristian IV av Danmark og Norge
MorKirsten Munk
Søsken
BarnLeo Ulfeldt
Leonora Sophie Ulfeldt[5]
Christian Ulfeldt
NasjonalitetDanmark[6]

«Leonora Christina i fengsel». Historiemaleri av Kristian Zahrtmann fra 1875. Den Hirschsprungske Samling
«Leonora Christina i Blåtårn». Historiemaleri fra 1896 av Kristian Zahrtmann. Bornholms Kunstmuseum

Ekteskapet skal ha vært meget lykkelig og resulterte i minst 15 barn, deriblant Leonora Sophie og Leo.

På flukt rediger

Etter Christian IVs død brøt motsetningsforholdet til Frederik III og dronning Sophie Amalie ut i full blomst, og Leonora flyktet med Corfitz Ulfeldt til Sverige i 1651 og oppholdt seg i Stockholm 1652-54.

De bodde i perioden 1655-57 på slottet Barth i Pommern. Leonora Christine reiste i 1656 til Danmark for å søke forsoning med Frederik III, men ble stoppet i Korsør og utvist.

Derpå fulgte hun med Corfitz Ulfeldt da han sluttet seg til svenskene og med dem rykket inn i Danmark 1657. Hun måtte overta Ulfeldts forsvar, da han ble anklaget for forræderi i 1659 og var for syk til selv å forsvare seg. Begge ble arrestert av Frederik III i København i 1660 og fengslet i 17 måneder på Hammershus, hvorfra de på dramatisk vis forsøkte å flykte. Endelig løslatt i 1661 mot å gi avkall på fordringer (Ulfeldt var en av kongens store långivere) og størsteparten av sine eiendommer. Hun flyttet til Ellensborg på Fyn og fulgte med Corfitz Ulfeldt på kurreise til Nederland i 1662, derfra reiste hun til London i 1663 for å drive inn et gammelt tilgodehavende hos kongen.

Fangenskap rediger

Frederik III forlangte henne utlevert som Ulfeldts medskyldige i høyforræderi. Hun ble derfor arrestert og sendt til København, hvor hun ble fengslet i BlåtårnKøbenhavns slott. Hun nektet kjennskap til Corfitz Ulfeldts forræderske handlinger, men ble holdt fanget i Blåtårn i 21 år, 9 måneder og 11 dager.[7] Det var her hun skrev sin «franske selvbiografi». I 1673 begynte hun å skrive på sitt Jammers Minde, en skildring av fengselslivet stilet til sine barn.

Da dronning Sophie Amalie døde ble Leonora Christine løslatt i 1685 og etter en kort tids opphold i Husum ved København flyttet hun til Birgittinerordenens kloster i Maribo.

Leonora Christina Ulfeldt ligger begravet i klosterkirken, den nåværende Maribo domkirke på Lolland.

Kulturkanonen rediger

Leonora Christina Ulfeldts erindringsverk Jammersminde kom ut først i 1869.[8] Verket er tatt opp i den danske Kulturkanonen.[9]

Referanser rediger

  1. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Leonora Christina, Dansk Biografisk Leksikon-ID Leonora_Christina[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leonora Christina, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leonora-christina[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Leonora Christina, FemBio-ID 17397, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Eleonora Christina or Leonora Christina Ulefeld, Benezit-ID B00186852, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nielsen, Marita Akhøj: Leonora Christines liv, Arkiv for Dansk Litteratur. Besøkt 28. oktober 2015 Arkivert 7. april 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Litteratursiden.dk[død lenke]
  9. ^ «Kulturkanonen, Litteratur, Jammers Minde» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 110–111. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger