Leonardo De Lorenzo
Leonardo De Lorenzo (født 29. august 1875 i Viggiano, i provinsen Potenza, død 29. juli 1962 i Santa Barbara, i California) var en italiensk fløytist.
| Leonardo De Lorenzo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1875[1][2][3][4] Viggiano[2] | ||
| Død | 29. juli 1962[2] (86 år) Santa Barbara[5][2] | ||
| Beskjeftigelse | Fløytist, komponist, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1962) Kongedømmet Italia (1875–1946) | ||
Biografi rediger
De Lorenzo begynte å studere fløyte som åtteåring ved konservatoriet San Pietro a Majella i Napoli. Han måtte imidlertid til å avbryte studiene da han var 16 år, og emigrerte til USA for å jobbe. I 1896 kom han tilbake til Italia for å avtjene verneplikta i Alessandria i et militær-orkester under ledelse av Giovanni Moranzoni[6]. Her begynte han å komponere, og han satte ni av komposisjonene sammen til Nove sudi artistici (ni artistiske studier), som ble publisert av den tyske Julius Heinrich Zimmermann.
Etter å ha avtjent verneplikta, turnerte han i Italia, Tyskland, England og Sør-Afrika. I 1907 dro han tilbake til Napoli for å gjøre ferdig studiene sine, og reiste i 1909 videre til USA hvor han byttet på å være førstefløytist med Georges Barrère[7] i New Yorks filarmoniorkester, ledet av Gustav Mahler. Senere jobbet han også i orkestrene i Minnesota, Los Angeles og Rochester. Da han spilte i Minneapolis symfoniorkester, møtte han i 1914 det som skulle bli hans kone, pianisten Maude Peterson.
Han jobbet fra 1923 som fløytelærer hos Eastman School of Music fram til han pensjonerte seg i 1935. Som pensjonist syslet han hovedsakelig med å komponere [6], blant annet komponerte han Saltarello og Pizzica-pizzica med inspirasjon fra den tradisjonelle musikken i hjemlandet. Det didaktiske verket My Complete Story of the Flute (min komplette fløytehistorie) ble utgitt i 1951, og blir en stor suksess i det klassiske miljøet. Den 25. oktober 1953 donerte han alle dokumentene sine til universitetet i Sør-California. Nesten ni år senere dør han i sitt hjem i Santa Barbara, 86 år gammel.
Komposisjoner rediger
- Appassionato, for fløyte, op. 5
- Giovialità, for fløyte og piano, op. 15
- Saltarello, for fløyte, op. 27
- Carnevale di Venezia, for fløyte
- Nove grandi studi
- I tre virtuosi, for tre fløyter, op. 31
- I seguaci di Pan, for fire fløyter, op. 32
- Non plus ultra, for fløyte, op. 34
- Pizzica-Pizzica, for fløyte, op. 37
- Suite mitologica, for fløyte, op. 38
- Idillio, for fløyte og piano, op. 67
- Improvviso, for fløyte og piano, op. 72
- Sinfonietta (Divertimento Flautistico), for fem fløyter, op. 75
- Trio Eccentrico, for fløyte, klarinett and fagott, op. 76
- Trio Romantico, for fløyte, obo and klarinett, op. 78
- I quattro virtuosi (Divertimento fantastico), for fløyte, obo, klarinett and fagott, op. 80
- Capriccio, for fire fløyter, op. 82
Didaktiske verk rediger
- L'Indispensabile. A complete modern school for the flute (utgitt i 1912)
- My complete story of the flute (1951)
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1533, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, oppført som Leonardo de Lorenzo, IMSLP-identifikator Category:Lorenzo,_Leonardo_de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f554vb, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (en)Biografi av Leonardo De Lorenzo Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine., besøkt den 30. mars 2014
- ^ Robert Bigios fløytesider, besøkt 30. mars 2014.
Eksterne lenker rediger
- (en) Leonardo De Lorenzo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leonardo De Lorenzo på MusicBrainz
- (en) Leonardo De Lorenzo på AllMusic
- (en) Robert Bigios fløytesider - Hør De Lorenzo spille Griffes': Poem.