Leonardo Castellani

Leonardo Castellani (født 16. november 1899 i Reconquista i provinsen Santa Fe i Argentina, død 15. mars 1981 i Buenos Aires) var en argentinsk prest tilhørende jesuittordenen, essayist, romanforfatter, poet og teolog.

Leonardo Castellani
Født16. nov. 1897Rediger på Wikidata
Santa Fe
Død1981[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Buenos Aires
BeskjeftigelseKatolsk prest, lyriker, oversetter, filosof Rediger på Wikidata
NasjonalitetArgentina
Signatur
Leonardo Castellanis signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Castellani ble født i Reconquista i Santa Fe. Faren Luis Héctor Castellani var innvandret fra Firenze og var blitt argentiner, og moren Catalina Contepomi var født i Argentina og tilhørte en gammel adelsslekt med røtter i Fruili.

Studier, prestevielse rediger

Leonardo Castellani ble jesuitt, og ble ordinert til prest i 1930 i kirken Sant'Ignazio di Loyola a Campo Marzio av kardinal Francesco Marchetti-Selvaggiani, som virket i den romerske kurie. Han studerte filosofi og teologi i Roma.

Litterært og politisk virke, konflikter rediger

Tilbake i hjemlandet sitt virket han i den katolske presse og engasjerte seg i politikken som en representant for katolsk nasjonalisme. Han publiserte i en rekke aviser og tidsskrifter, det teologiske blant annet i Estudios og Criterio.[5]

Han var blant kandidatene til Alianza Nacionalista-partiet om et sete i kongressen ved valget i 1946. Mellom 1946 og 1949 kom han i konflikt med sin egen presteorden, jesuittordenen, og han ble raskt sendt til et toårig opphold i Manresa i Spania.

Etter at hans bønn om å være med på brorens begravelse ble avslått, rømte Castellani fra Manresa og returnerte til Argentina. Han ble deretter utvist fra ordenen og suspendert fra sine prestelige fullmakter. Disse ble imidlertid gitt ham tilbake i 1966.

Fader Castellani har etterlatt seg et betydelig antall essays, romaner, fortellinger og poesi. Blant det brede spekter av emner han tok opp, er hans religiøse skrifter av særlig betydning, spesielt hans prekener over evangeliene og hans eksegese av Johannes' åpenbaring. Hans store intellektuelle produksjon omfatter videre en kommentert utgave av Thomas Aquinas' Summa Theologica.

En av hans siste bøker er dedisert til Søren Kierkegaard, som han næret stor beundring for. Fader Castellanis stil er kraftig, livlig og med en skarp intelligens.

Tatt i betraktning at hans politikske høyresympatier skaffet ham motvilje fra den progressive venstreorienterte intelligentsia på den ene siden, og hans konflikter med jesuittordenen skapte mistillit i viktige sektorer i den katolske verden, er det ingen overraskelse at Castellanis arbeid aldri har nådd den posisjon man ellers kunne ha forventet blant argentinske forfatterskap. Bortsett fra en begrenset gruppe ivrige beundrere som de argentinske forfattere Rafael Squirru og Sebastian Randle (forfatter av en omfangsrik biografi om presten utgitt av Vortice i 2003) og kardinal Antonio Quarracino som anså ham som en av de mest betydningsfulle argentinske intellektuelle i det tjuende århundre, ble Castellanis arbeid ganske lite kjent i hans eget land, særlig utenfor katolske og tradisjonalistiske kretser.

Verker i utvalg rediger

Essays rediger

Religion:
  • Cristo ¿vuelve o no vuelve? (1951)
  • El ruiseñor fusilado (El místico) (1952) Ensayos y una obra teatral.
  • El Evangelio de Jesucristo (1957)
  • Las parábolas de Cristo (1959)
  • Doce parábolas cimarronas (1960)
  • El Apokalypsis de San Juan (1963)
  • Domingueras prédicas (1997) Recopilación póstuma de sermones.
  • Domingueras prédicas II (1998) id.
  • Cristo y los fariseos (1999) Varios ensayos y cartas (entre 1940 y 1950).
Filosofi, psykologi:
  • La catharsis catholique dans les exercises spirituels d'Ignace de Loyola (1934) Edición en español: 1991.
  • Conversación y crítica filosófica (1941)
  • Suma teológica - Santo Tomás de Aquino (1944) Revisión, traducción parcial y comentario de los primeros tomos.
  • De Kierkegaard a Tomás de Aquino (1973)
  • Psicología humana (1995) Conferencias de 1953.
  • Freud (1996) Conferencias varias. Incluye Freud en cifra, otra recopilación de 1966.
  • San Agustín y nosotros (2000) Conferencias de 1954.
Polítikk, litteraturkritikk og aktualiteter:
  • La reforma de la enseñanza (1939)
  • El nuevo gobierno de Sancho (1942)
  • Las canciones de Militis (1945) Reeditado en 1973 con el agregado de Seis ensayos y tres cartas.
  • Crítica Literaria (1945) Reeditado en 1974 con el agregado de Notas a caballo de un país en crisis.
  • Lugones. Sentir la Argentina (1964)
  • Decíamos ayer (1968) Artículos en el periódico Cabildo, antes de 1946.
  • Nueva crítica Literaria (1976)
  • Las ideas de mi tío el cura (1984) Artículos publicados entre 1933 y 1945.
  • Castellani por Castellani (1999) Selección de textos, algunos inéditos.
  • Un país de Jauja (1999) Recopilación de sus textos en la revista Jauja (1967-1969)

Fiksjon rediger

  • Bichos y personas (Camperas) (1931)
  • Historias del Norte bravo (1936)
  • Martita Ofelia y otros cuentos de fantasmas (1939)
  • Las muertes del Padre Metri (1942)
  • Los papeles de Benjamín Benavides (1954) La edición de 1978 trae agregados.
  • Su majestad Dulcinea (1956)
  • El enigma del fantasma en coche (1958)
  • El crimen de Ducadelia y otros cuentos del trío (1959)
  • Juan XXIII (XXIV) (1964)

Poesi rediger

  • El libro de las oraciones (1951)
  • La muerte de Martín Fierro (1953)

Litteratur rediger

  • Sebastián Randle (2003): Castellani. Vórtice. ISBN 987-9222-11-3.
  • Leonardo Castellani; de Prada, Juan Manuel (2008): Cómo sobrevivir intelectualmente al siglo XXI. Libros Libres. ISBN 9788496088849.
  • Jorge Castellani (1973): "Reseña biográfica", en Castellani, Leonardo, Seis ensayos y tres cartas. Dictio.

Referanser rediger

  1. ^ OPAC SBN, SBN-identifikator SBNV015106, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ datos.bne.es, BNE-identifikator XX1552394[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 1716708, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, BVMC person ID 7474, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Lida y Fabris: La revista Criterio y el siglo XX argentino. Religión, cultura y política, 2019, Prohistoria Ediciones, ISBN 978-987-4963-17-8