Leonard Abel

Leonard Abel eller Léonardo Abela (født i 1541 på Malta, død 2. mai 1605 i Roma) var en katolsk prelat som tjente som titulærbiskop av Sidonia (1582–1605). Han var en fremragende språkforsker, bevandret i hebraisk, kaldeisk, syrisk og arabisk]]. Pave Gregor XIII utnevnte ham til legat til de østlige kirker.

Leonard Abel
Født		1541 Mdina
Død		2. mai 1605 Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest, katolsk biskop (1582–)
Embete		Titulærbiskop (1582–)

Liv og virke

Bakgrunn

Leonardo Abela ble født i en adelig og velstående familie på Malta. I 1562/64 fikk han bygget en sommerbolig i landsbyen Tarxien, Palazzo Abela. Fra mai til september 1565, under ottomanernes store beleiring av Malta, okkuperte angriperne en del av øya (inkludert Palazzo Abela). Johannesridderordenen - malteserordenen - slo tilbake inntrengerne.

I 1563, i en alder av tjueto år, ble den unge Leonardo kannik ved St Paul's Cathedral i Mdina. I 1574 hadde han fullført jusstudiene og ble tildelt doktorgrad i utroque jure. Da biskopen av Malta, Martín Rojas de Portalrubio, døde i mars 1577, var kannik Abela ansvarlig for administrasjonen av bispedømmet i mellomtiden frem til utnevnelsen av den nye biskopen, Tomás Gargal, den 11. august 1578. I 20. juni 1578 hadde pave Gregor XIII utnevnt Abela til generalvikar for bispedømmet.

Abela var en fremragende språkforsker. Han hadde hadde lært fire semittiske språk: hebraisk, kaldeisk, syrisk (det vil si gammelsyrisk) og arabisk. Mot slutten av 1578 dro han til Roma hvor han raskt ble lagt merke til av kardinal Giulio Antonio Santorio, protektor av østkirkene. Abela fungerte som oversetter av tekster mellom syrisk og latin.

Titulærbiskop av Sidonia

Tanken om en sendemann, en ambassadør, for Den hellige stol utsendt til Østen, for å fornye Pavestolens kontakt med de separate kirker, tok form. Den 20. juli 1582 utnevnte pave Gregor Abela til titulærbiskop av Sidonia i Lilleasia. Den 19. august mottok han den bispevielsens sakrament fra kardinal Santorio, kardinalprest av San Bartolomeo all'Isola, og av medkonsekratorene Giovanni Battista Santorio, biskop av Alife, Antonio Poli de Mathaeis, biskop av Bosnia, og Vincenzo Cutelli, biskop av Catania.

Sendeferden til Levanten

Den 12. mars 1583 forlot biskop Abela Roma med kurs for Syria via Venezia, med to jesuitter som ambassadeledsagere. De ankom Aleppo den 16. juli. Biskopen møtte den syrisk-ortodokse patriarken ved klosteret Mar Abihaï (Marbithaï), nær Gargar ved Eufrat (ti dagers reise fra Aleppo). Legatene forlot Aleppo i november, og en nevø av patriarken kom for å møte dem i Edessa. Men det var Thomas (bror til de to påfølgende patriarkene (Nemet Allah og David) som dukket opp, investert, sa han, med alle fullmakter, fordi spenningen var høy rundt disse samtalene. Etter tre dager med diskusjoner i klosteret, den gang i den nærliggende landsbyen Orbis, ble det enighet om at det bestod teologisk enighet om substansen, men den jakobittiske biskopen erklærte at det var ganske umulig for ham og hans kirke å anerkjenne Konsilet i Khalkedon og spesielt fordømmelsen av pave Dioskorus I av Alexandria, en av de viktigste helgener i deres kirke. De kunne heller ikke ta i bruk den gregorianske kalender, noe som ville blitt tolket i regionen som rett og slett en forening med den katolske kirke.

Da de dro derfra etter dette uavklarte forhandlingsresultat, forflyttet legatene seg til Sis i Kilikia, for å møte den armenske katolikos Katchatour II, som snart ble erstattet av Azaria I, som tok seg aktivt av legasjonen (og likeså litt senere i Aleppo), men ble hindret av en biskop som var fiendtlig mot ham, og deretter måtte de reise til Konstantinopel for å rettferdiggjøre seg. De vestlige ambassadørene dro også for å møte de to melkittiske patriarkene: han fra Antiokia som residerte i Damaskus, og han fra Jerusalem.

Legatene returnerte deretter til havnen i Tripoli, hvor de to jesuittene ble instruert om å returnere til Roma. Leonardo Abel ble værende i Syria og forsøkte å fornye kontakten med brødrene Thomas og David som ledet den jakobittiske kirke, men han kunne ved en rikelig utveksling av korrespondanse kun oppnå et delresultat, nemlig et utvidende innhold.

Han forlot Syria den 1. august 1586 for å returnere til Roma hvor han ankom i februar 1587, og avfattet sin rapport for pave Sixtus V (Relazione di quanto ha trattato il vescovo di Sidonia nella sua missione in Oriente; adressert den 19. april 1587). Han hadde brakt tilbake rundt hundre og femti orientalske manuskripter, som så ble medtatt i Vatikanbibliotekets samlinger.

Virke i Roma

I kretsen rundt av kardinal Santorio forble biskop Leonardo Abela tett involvert i Den hellige stols samtaler med de østlige kirker.

I 1588 ble kardinal Girolamo Rusticucci utnevnt til generalvikar for bispedømmet Roma, og den maltesiske prelaten ble under ham visegerent for bispedømmet. I 1593 sluttet han seg til en kommisjon som skulle undersøke et flerspråklig bibelprosjekt, med alle hovedspråkene i det kristne østen.

Biskop Arbela stod som titulærbiskop av Sidonia til sin død den 2. mai 1605.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Biskop Leonard Abel (ca 1541-1605) *1582

Litteratur

• Adolphe d'Avril: Une mission religieuse au XVIe siècle. Relation adressée à Sixte-Quint par l'évêque de Sidon (Léonard Abel), Paris, Benjamin Duprat, 1866 (traduction française reprise dans la Revue de l'Orient chrétien, vol. III, 1898, p.200-216 et 328-334).
• Armando Petrucci: «ABELA, Leonardo», i Dizionario biografico degli italiani, vol. 1, Roma, Istituto dell'Enciclopedia Italiana, 1960.
• Giorgio Levi della Vida: Ricerche sulla formazione del più antico fondo dei manoscritti orientali della Biblioteca Vaticana, Città del Vaticano, 1938 (pagg.165, 200-206, 235-253, 258, 268 et passim).
• Giorgio Levi della Vida: Documenti intorno alle relazioni delle Chiese orientali con la S. Sede durante il pontificato di Gregorio XIII, Città del Vaticano, 1948.