Leo von Caprivi
Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.
| Leo von Caprivi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli 24. feb. 1831[1][2][3][4]  Charlottenburg[5][4][6][7] | ||
| Død | 6. feb. 1899[1][2][3][4] (67 år) Skórzyn, Lubusz Voivodeship[5][4][6][7] Hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet (1854–1857)[4][7] Friedrichswerder Gymnasium (–1849)[4][7] | ||
| Far | Leopold von Caprivi[6][7] | ||
| Søsken | Raimund von Caprivi (yngre bror)[6] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[4][6][7] Det tyske riket[4][6][7] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pour le Mérite[4]
Den sorte ørns orden Andreasordenen Annunziataordenen Honorary citizen of Gdańsk Jernkorset av 2. klasse[4] Jernkorset av 1. klasse[4] | ||
| Troskap | tysk keiser | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær[8] | ||
| Militær grad | Løytnant (19. september 1850),[9] Oberleutnant (1860),[9] kaptein (1. desember 1860),[9] oberstløytnant (1870),[10][9] oberst (18. januar 1872),[9][11] generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882),[8][9][11] Vizeadmiral (20. februar 1880),[8][9] infanterigeneral (12. juli 1888)[8][9] | ||
| Enhet |
| ||
| Deltok i | Den fransk-tyske krig,[8][10][9] Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig[8] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).[12] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.
Karriere rediger
Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.[12] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.
Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.[12] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.
I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.
I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.
En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).[12] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.
Se også rediger
- Caprivi-stripen i Namibia, oppkalt etter Leo von Caprivi
- Leo von Caprivis regjering
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 3-14, oppført som Caprivi, Georg Leo, Graf von, bind 4, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog; side(r): 3-14; oppført som: Caprivi, Georg Leo, Graf von; besøksdato: 16. mars 2024; bind: 4.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Bernhard von Poten (1903). «Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von». Allgemeine Deutsche Biographie, 47th volume. 47: 445–450. Wikidata Q27604568.
- ^ a b c d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 11851900X, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/
- ^ a b c d Acta Borussica; side(r): 507; bind: 8.
- ^ a b c d Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.
| Forgjenger: Otto von Bismarck |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Botho zu Eulenburg |