Leif Feiring
Leif Feiring (født 18. april 1898 i Frol i Levanger, død 13. februar 1973) var en norsk offiser og flyver.[3] Han tok sin offisersutdanning på Krigsskolen, og flyverutdanning på Hærens Flyveskole (HF) på Kjeller. Feiring ble senere sjef for Bergens Festningsflyvegruppe, og Hålogaland Flyveavdeling (HFA).
| Leif Feiring | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1898[1] Levanger[2] | ||
| Død | 13. feb. 1973[2] (74 år) | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen, Hærens Flyveskole | ||
| Utdannelse | Offiser og flyver | ||
| Far | Edmund Isidor Feiring | ||
| Mor | Sigrid Kathrine Maurer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse rediger
Feiring gikk blant annet reallinjen i Trondheim.[4] Feiring uteksaminerte fra Krigsskolens øverste avdeling i 1918, og startet så på sin ettårige flyverutdannelse på Kjeller.[4] I løpet av 1919-20 hadde han også fullført seks måneder på Wangs handelsskole i Oslo.[4][5] I tillegg til norsk flyverutdanning, gjennomførte Feiring i 1921 italiensk militær flyverutdannelse.[3][4]
Karriere før 9. april 1940 rediger
Etter offisersutdanningen på Krigsskolen, tjenestegjorde Feiring som premierløytnant i 5. Divisjons infanteri. Han gikk deretter over til tjeneste i Søndenfjeldske Flyveavdeling (SFA), i 1919.[3] Året etter og frem til 1922 praktiserte Feiring som flyvelærer, og senere førstelærer (1922-1926), ved Hærens Flyveskole.[3][4] I mellomtiden hadde han også fått permisjon i 1921 til å delta i Otto Sverdrups Karahavsekspedisjon, for å redde isfaste russere.[4] Han ledet her ekspedisjonens flyseksjon.[5]
Fra 1919 til 1937 deltok Feiring på ulike flyveutstilinger - studium, som det kaltes - i Sverige og Danmark. Han deltok også på ulike tjenestereiser til flere europeiske land, for kjøp av fly, mellom 1927 og 1930. Og tjenestereiser fra Tistedal til Pasvik ble gjennomført, dette for undersøkelse av «flyveplasser.[4]» Feiring var i perioden 1926-1929 innflyver på Kjeller Flyfabrikk, samtidig som han fungerte som sjef for Bergens Festningsflyvegruppe.[4] Etter dette fikk Feiring innvilget permisjon, og jobbet i 1929 som sjef for Oslo Flyvebåthavn.[4] Deretter fløy han i 1930 som nattpostflyver på ruten Oslo-København.[4] Så forsøkte Feiring seg med privat flyveskole fra 1930-1931.[4] 1. januar 1930 ble Feiring beskikket til kaptein, og ny beordring fulgte, denne gang som vingsjef i Flyvebataljonen for fire år.[3][4] Etter ny hærordning fra 1. januar 1930, ble SFA nå omdøpt til Flyvebataljonen. [3] Feiring ledet også selskapet Norsk Lufttransport 1930–1932.[5]
Leif Feiring var Flyveskolens nest siste skolesjef, og innehadde stillingen fra 1. juli 1934 til 30. juni 1939.[6] 1. juli 1939 ble Feiring beskikket til major, og videre beordret som sjef for nyopprettede Hålogaland Flyveavdeling (HFA), med hovedkvarter på Bardufoss Flystasjon. Major Feiring ble med dette i praksis Bardufoss Flystasjons første stasjonssjef.[7]
Forfremmelser rediger
- Premierløytnant - 1918
- Kaptein - 1930
- Major - 1939
Virke etter 9. april 1940 rediger
Leif Feiring ble 16. april tatt til fange av tyskerne. Foranledningen var at Feiring og lt. S. Berg skulle fly sørover og opprette forbindelse med en norsk avdeling, som hadde fått et flyslipp i Bjørnfjelltraktene. Denne avdelingen var dessverre blitt avslørt og tatt til fange, men det visste ikke Feiring da han landet sin Fokker CVD nr. 381 på Pettersenvatnet.[8][9] Han forventet å finne nordmenn ved landingsplassen, men de ble istedenfor møtt av tysk MG-ild, og tatt til fange.[8][10]
Krigsfangenskap rediger
Feiring satt i tysk krigsfangenskap i Norge frem til 16. august 1943. Da ble han og om lag 1.100 andre offiserer arrestert under Aktion Polarkreis, og sendt til Tyskland. Feiring kom først til fangeleiren Oflag XXI-C, hvor han fikk fangenummer 927. Her fungerte han etterhvert som badeleder. Senere ble han overført til leiren Stalag III-A i Luckenwalde, hvor han satt til fredsslutningen i 1945.[11]
Karriere etter andre verdenskrig rediger
Etter krigen kom Feiring tilbake til Kjeller. I 1948 ble han nestkommanderende for Luftforsvarets Tekniske etat.[5] I perioden 1954–1961 var han nestkommanderende ved Flyvåpnets Forsyningskommando / Luftforsvarets Forsyningskommando (FVFK/LFK), og avsluttet her den militære karrieren med oberst grad.[6][12]
Forfremmelser rediger
- Oberstløytnant - 1948
- Oberst - 1954
Verv rediger
Leif Feiring innehadde verv som sekretær i Den permanente flyvekommisjonen.[3] Han var også sekretær, nestformann og formann, i "Flyvevåpenets offisersforening", hvert verv i to år.[4]
Referanser rediger
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Historisk befolkningsregister[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Barth, Bj. Keyser (1930). Norges militære embedsmenn 1929. Oslo: Hanche.
- ^ a b c d e f g h i j k l m «Nasjonalbiblioteket». Studentene fra 1915. Oslo: J. Chr. Gundersen Boktrykkeri. 1942. Besøkt 31. juli 2022.
- ^ a b c d Steenstrup, Bjørn. «151 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 3. august 2022.
- ^ a b Luftforsvarets Forsyningskommando (1987). Kjeller Flyplass: 1912-1987. Kjeller: Forsyningskommandoen.
- ^ Kjell R. Bugge (Desember 2018). «Bardufoss Flystasjon 80 år - 1. juli 2018» (PDF). Luftled: 48.[død lenke]
- ^ a b Henriksen, Vera (red.) et. al. (1994). Luftforsvarets historie - bind 1. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220681.
- ^ «Et flyvrak i skogen. Fokker CVD.». digitaltmuseum.no. Besøkt 20. januar 2021.
- ^ Tvedte, Jon (1958). Flyvningen: Det moderne eventyr - bind 1. Oslo: Norsk Faglitteratur.
- ^ «Leif Feiring - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 29. april 2021.
- ^ Arnesen, Finn (1962). Våre flygere i kamp: luftkrigen i Norge 1940. Oslo: Bladkompaniet.