Lebedos (gresk: Λέβεδος) var en antikk gresk by i Lydia på kysten av Anatolia mot Egeerhavet og en av de tolv byene i det joniske forbund. Den lå lokalisert sør for Smyrna, Klazomenai og Teos, og nord for Efesos. Den lå ved kysten, 90 stadia (16.65 km) øst for odden Myonnesos, og 120 stadia (22.2 km) vest for byen Kolofon.

Havløya Kısık hvor Lebedos var lokalisert.

Den ble bygget på en meget liten halvøy, rundt 175 meter lang, høyeste punkt var 61 meter og med langtange som var 201 meter bred. I dag er den kalt for Kısık og underlagt Ürkmez, en del av distriktsenteret Seferihisar, igjen underlagt provinssenteret Izmir.

Historie rediger

I henhold til geografen Pausanias var stedet først bosatt av innbyggere fra Karia lengre sør inntil joniske grekere innvandret under ledelse av Andraimon, en sønn av Kodros, en konge av Athen, og de snart ble dominerende. Imidlertid hevder historikeren Strabon at byen ble kolonisert av en Andropompos og at byen tidligere het Artis i Lydia. Lebedos ble en blomstrende by takket være sin handel, og var kjent for sine mineralkilder. Den var likevel en av de minste byene i det joniske forbund, holdt tilbake av sin begrensede plass, manglende innland og en relativt dårlige havn.

I hellenistisk tid, rundt 304 f.Kr., forsøkte Antigonos I Monofthalmos å knytte byen sammen med Teos; imidlertid ble denne prosessen ikke fullført og til sist opphevet av hans etterfølger Lysimakhos som isteden flyttet befolkningen til Efesos i 292 f.Kr. Lebedos' blomstrende handel sank betydelig som følge av dette. Under romersk tid kom det en ny vekst, og byen ble et møtested for skuespillere fra hele Jonia da disse ble midlertidig forvist fra Teos, og ble feiret festivaler til ære for Dionysos, men ellers var byen relativ ubetydelig.

I dag er det noen få levninger og ruiner igjen ved dagens Hypsili Hissar i nærheten av den tyrkiske byen Seferihisar.

Lebedos opptrer i Notitiæ episcopatum som et bispested, underbispested av Efesos fram til 1100- og 1200-tallet. Kun tre biskoper er kjent ved navn: Cyriacus som var vitne til den andre konsil i Efesos i 449; Julianus som var representert ved konsilet i Khalkedon i 451; og Theophanes eller Thomas som deltok ved andre konsil i Nikea i 787.[1]

Referanser rediger

  1. ^ «Lebedus» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.

Litteratur rediger

  • Bean, George E. (1967): Aegean Turkey: An archaeological guide, Ernest Benn, London, ISBN 978-0-510-03200-5, s. 115-122
  • Bean, George E. (1967): «Lebedos, Turkey» i: The Princeton encyclopedia of classical sites. University Press, Princeton
  • Ager, Sheila L. (1998): «Civic identity in the Hellenistic world: The case of Lebedos» i: Greek, Roman and Byzantine Studies. 39, s. 5–21.

Eksterne lenker rediger