Leander av Sevilla
Leander av Sevilla (spansk: Leandro de Sevilla (født ca. 540, død 13. mars 600) var erkebiskop av Sevilla fra 584 til sin død. Leander var bror til Isidor, Fulgentius og Florentia.
| Leander av Sevilla | |||
|---|---|---|---|
 Leander av Sevilla; malt av Bartolomé Esteban Murillo, ca 1655 | |||
| Født | ca. 534[1][2][3] Cartagena | ||
| Død | 13. mars 600 Sevilla[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Florentina Isidor av Sevilla Fulgentius of Cartagena | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Toledo | ||
Leander av Sevilla æres som helgen innen den katolske kirke. Hans minnedag feires den 13. mars.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Leander ble født en gang rundt 540 i en fornem familie i havnebyen Cartagena (Cartago Nova, «det nye Kartago») i sørøstlige Spania. Faren Severian var muligens byprefekt og trolig av romersk opphav, men med nær tilknytning til de vestgotiske kongene.[5]
På 500-tallet behersket de arianske vestgoterne den iberiske halvøy (dagens Spania og Portugal). Leander ble født i det bysantinske Cartagena. Han flyttet til Sevilla og trådte der inn i benediktinerordenen.
Som munk hadde en slik innflytelse på den arianske kongssønnen Hermenegild (senere helgenerklært)[6] så sterkt at han ble landsforvist av faren Liuvigild.
Leander reiste da til keiserens hoff i Konstantinopel. Det er mulig, men ikke historisk påvist, at han der forsøkte å bevege den bysantinske keiser Tiberius II Konstantin (574–582) til å gripe til våpen mot den arianske kongen, men i alle fall ble det ikke av noen slik våpenkonflikt. I Konstantinopel ble han dessuten kjent med den fremtidige pave Gregor den store, som den gang var legat for pave Pelagius II ved keiserhoffet.
I 583 kunne kunne han vende tilbake til Sevilla.
Erkebiskop rediger
Allerede et år etter ble han valgt til erkebiskop av Sevilla. Leander forsøkte forgjeves å bevege vestgoternes kong Liuvigild til å gå over til katolisismen. Imidlertid lyktes han i å omvende kongens sønn Hermenegild, som konverterte. Dette gjorde Liuvigild rasende og han lot myrde sin sønn i 585. Liuvigild døde i 586 og ble etterfulgt av Reccared I, som i januar 587 gikk over til katolisismen.
Leander var toneangivende ved den tredje synoden i Toledo i 589, som var sammenkalt av kong Reccared.
Erkebiskop Leander gjorde seg også fortjent ved avfattelsen av en regel for nonneklostre. Han skrevdessuten to bøker mot arianismens «vranglære». For sine fortjenster for den sanne tro mottok han palliet fra pave Gregor I.
Referanser rediger
- ^ Documenta Catholica Omnia, oppført som Leandrus Hispaliensis Episcopus, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0534-0601-_Leandrus_Hispaliensis_Episcopus[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, oppført som Léandre de Séville, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 56100[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Leander Hispalensis, Angelicum ID 61588[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den hellige Leander av Sevilla (~540-~600)», Katolsk.no
- ^ «Den hellige Hermenegild (~550-585)», Katolsk.no
Litteratur rediger
- Farmer, David Hugh (1992): The Oxford Dictionary of Saints. 3. utg. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-283069-4
- Stab (1994): The Book of Saints: A Dictionary of Servants of God. 6. utg. London: Cassell . ISBN 0-304-34357-9
Eksterne lenker rediger
- (en) Leander of Seville – kategori av bilder, video eller lyd på Commons