Laura Bassi

italiensk fysiker

Laura Maria Caterina Bassi (født 31. oktober 1711 i Bologna i Kirkestaten, død 20. februar 1778 samme sted) var en italiensk forsker, og den første kvinnen til offisielt å undervise på et universitet i Europa.

Laura Bassi
Født29. okt. 1711[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bologna (Kirkestaten)
Død20. feb. 1778[4][2][5][6]Rediger på Wikidata (66 år)
Bologna (Kirkestaten)
BeskjeftigelseFysiker, universitetslærer, matematiker, anatom, professor i filosofi (1732–), filosof, biolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1732) (deles ut av: Universitetet i Bologna)
Utdannet vedUniversitetet i Bologna
NasjonalitetKirkestaten
GravlagtCorpus Domini, Bologna
Medlem avAccademia delle Scienze dell'Istituto (1732–)[7]
Arcadian Academy
ArbeidsstedUniversitetet i Bologna
FagfeltFysikk,[8] biologi,[8] anatomi[8]
Kjent forDe aeris compression

Universitetet i Bologna

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bassi var født inn i en velstående familie. Hennes far var advokat. Hun fikk privat undervisning og utdannelse i syv år av Gaetano Tacconi, som var universitetslærer i biologi, naturhistorie og medisin. Hun fikk oppmerksomhet fra kardinalen Prospero Lambertini som oppmuntret henne til å arbeide med vitenskap.

Karriere rediger

Hun ble utnevnt til professor i anatomi i 1731 ved universitetet i Bologna i en alder av 21 år, ble valgt inn i Accademia delle Scienze i 1732, og ble året etter dette valgt som styreleder i filosofi. I sine tidligere år ble hennes undervisning begrenset til sporadiske forelesninger. I 1738 giftet hun seg med Giuseppe Veratti, en akademiker som hun fikk tolv barn med. Etter dette kunne hun forelese på jevnlig basis, og fikk inn en vellykket søknad til universitetet som at hun kunne få mer ansvar, og høyere lønn slik at hun kunne kjøpe sitt eget utstyr.

Hun var hovedsakelig interessert i newtonsk fysikk, og hadde kurs hvor hun underviste om emnet i 28 år. Hun var en av hovedpersonene som innførte Newtons ideer om fysikk og naturfilosofi i Italia. Hun utførte også egne eksperimenter i alle aspekter i fysikk. Mens hun levde utga hun 28 skrifter; de fleste om fysikk og hydraulikk. Hun ga ikke ut noen bøker.

I 1745 etablerte Lambertini (nå pave Benedikt XIV) en elitegruppe som besto av 25 forskere. Gruppa ble kalt Benedettini. Laura prøvde hardt for å bli utnevnt til denne gruppen, men det var en blandet reaksjon fra de andre forskerne. Det endte til slutt med at Lambertini utnevnte henne, og hun ble den eneste kvinnen i gruppa.

Da hun var 65 år, i 1776, ble hun utnevnt til styreleder i eksperimentell fysikk ved Istituto delle Scienze, med hennes ektemann som lærerassistent. Hun døde i 1778, etter å ha gjort fysikk til en livslang karriere, og endret mye slik at det nå var lettere for kvinner å komme til innen fysikken.

Berømte lærde brevvekslet med henne, som Francesco Algarotti, Voltaire, Jérôme Lalande (som fulgte hennes forelesninger i eksperimentell fysikk[9]), Ruger Boscovich, Jean-Antoine Nollet, Giambatista Beccaria, Albrecht von Haller, Lazzaro Spallanzani (som var hennes student) og Alessandro Volta.

Skrifter rediger

  • G. Cenerelli (utgiver): Lettere inedite alla celebre Laura Bassi scritte da illustri italiani e stranieri, Bologna 1885.
  • Giovanni Fantuzzi: Elogio della dottoressa Laura Maria Caterina Bassi Verati, Bologna 1778, wieder abgedruckt in Fantuzzi Notizie degli scrittori bolognesi, Band 1, Bologna 1781
  • Elio Melli (utgiver): Epistolario di Laura Bassi Verati. Edizione critica, introduzione e note. Studi e inediti per il primo centenario dell’Istituto Magistrale Laura Bassi. Bologna: STE, 1960
  • Alcune lettere di Laura Bassi Veratti al Dottor Flaminio Scarleselli, Bologna, Tipi della volpe al sassi, 1836

Litteratur rediger

  • Beate Ceranski: Und sie fürchtet sich vor niemandem. Die Physikerin Laura Bassi (1711–1778). Campus-Verlag, Frankfurt (Main) 1996, ISBN 978-3593356006
  • Beate Ceranski: Laura Bassi, Dictionary of Scientific Biography, Online
  • Giambattista Comelli: Laura Bassi e il suo primo trionfo, Studi e memorie per la storia dell'Università di Bologna, Band 3, Bologna 1912, S. 197-256.
  • Ulla Fölsing: Geniale Beziehungen. Berühmte Paare in den Wissenschaften, Beck 1999 (darin das Kapitel Laura Bassi und Giuseppe Verati)
  • Paul Findlen: Science as a career in Enlightment Italy: The Strategies of Laura Bassi, Isis, Band 84, 1993, S. 441-469
  • Gabriella Berti Logan: The Desire to Contribute: An Eighteenth-Century Italian Woman of Science, American Historical Review, Band 99, 1994, S. 785–812
  • Marta Franceschini, Marta Cavazza: Laura Bassi. Minerva bolognese, Bononia University Press, 2011
  • Alberto Elena: In lode della filosofessa di Bologna’: An Introduction to Laura Bassi, Isis, Band 82, 1991, S. 510-518
  • Jean-Pierre Jenny: Eine Gelehrte aus der gelehrten Stadt. Über die Philosophin und Physikerin Laura Bassi (1711-1778), Neue Zürcher Zeitung, 29. Oktober 2011

Referanser rediger

  1. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.unibo.it, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.treccani.it, besøkt 27. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 89, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Laura-Bassi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 2176, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Cinema all'aperto in Piazza Maggiore: omaggio a Laura Bassi», uttrykt i referansen som Laura Bassi (1711-1778) si è laureata a Bologna nel 1732 in Filosofia universa (Fisica sperimentale); nello stesso anno è diventata, prima donna, socia dell’Accademia delle Scienze dell’Istituto di Bo-logna e ha ottenuto, arkiv-URL archive.today, besøkt 3. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2016928734, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ Marilyn Ogilvie, Joy Harvey (Herausgeber) The Biographical Dictionary of Women in Science, Routledge 2000