Latvias geografi
Latvia ligger på østkysten av Østersjøen mellom Estland og Litauen. Landet, som også grenser mot Belarus i sørøst og Russland i øst, har tradisjonelt blitt sett på som et lite land, med bare rundt 2,3 millioner innbyggere. Geografisk dekker landet 64 589 km², som er større enn flere europeiske land, som Belgia, Nederland, Sveits eller Danmark. Latvia er et flatt land, og rundt 98 % av Latvia ligger lavere enn 200 meter over havet. Bortsett fra kystslettene førte isbreene i siste istid til at Latvia ble delt inn i tre hovedregioner, morenelandskapet i vest, det østlige høylandet og det midtre lavlandet. Latvia har rundt 12 000 elver, men bare 17 av disse er 100 km eller lenger. De største elvene i landet er Daugava, Lielupe, Gauja og Salaca. Førstnevnte er den lengste av dem, med sine 1020 km, hvorav 367 km i Latvia. I tillegg har landet over 3 000 innsjøer og vann og de fleste av disse er eutrofe. Lubānas er Latvias største innsjø, med et flateinnhold på 82 km². Av skogområdene består mer enn halvparten av nåletrær og dekker 41 % av landet. Bortsett fra torv, dolomitt og kalkstein er det skralt med naturressurser. Latvia har en 531 km, sanddekt kystlinje, og havnebyene Liepaja og Ventspils er viktige, isfrie havner langs kysten av Østersjøen.
| Latvias geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grenser | Belarus 141 km Estland 339 km Litauen 453 km Russland 217 km | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 64 588 km² 64 588 km² 0 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Gaizinkalns 312 m Østersjøen 0 m | ||
| Landegrenser | 1 150 km | ||
| Kystlinje | 531 km | ||
| Klima | Temperert | ||
| Naturressurser | Rav, torv, kalkstein, dolomitt, vannkraft, dyrket mark | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Beitemarker – Skog – Annet | 27 % 0 % 13 % 46 % 14 % | ||
| Irrigert land | 160 km² (1993 est.) | ||
 | |||
Latvia er litt større enn Danmark, Estland, Nederland eller Sveits. Den strategiske plasseringen har ført landet ut i mange kriger og mange stormakter har kjempet om områdene. Så sent som i 1944 ga Sovjetunionen Abrene-regionen ved grensen til Livland til Russland, noe Latvia fremdeles krangler om. Før andre verdenskrig grenset Latvia også til Polen, men etter grenseendringene som Sovjetunionen gjorde ble området en del av Belarus.
Geografiske kjennetegn rediger
Den fysiografiske utformingen av Latvia og naboområdene ble i stor grad formet i kvartærperioden og istidene i pleistocen, da jord og løs stein ble presset rundt av isbreene til hauger og åser. De bølgeformede slettene dekker 75 % av Latvia og gir gode forhold for jordbruk. 25 % av området ligger noe høyere med moderat store åser. Omtrent 27 % av hele landet kan dyrkes og den sentrale Zemgalesletten sør for Riga er det frodigste området. De tre største høylandene er Kurzeme (vest i Latvia), Vidzeme (sentralt i Latvia) og Latgale (øst i Latvia). I dette området finnes mange morener, rullesteinsåser og drumliner.
Omkring 10 % av Latvia består av myrland og noen av disse er dekket av skog. Skogene dekker omtrent 42 % av Latvia. Tømmer er en av de største eksportvarene i landet. To tredjedeler av skogene består av furu eller gran. Få av skogene er fullt utvokst på grunn av tidligere overhogst og flere kraftige stormer i 1960-årene, som rotveltet millioner av trær. Derfor kommer det meste av tømmeret i dag fra uttynning av skogene.
Lenge har skogen vært en energikilde, og selv i byene blir det fyrt mye med ved. Den lokale skogen er også viktig for cellulose og papirindustrien og møbelfabrikkene.
Ikke alle skogene er produktive og i mange områder, særlig nær forlatte gårder har skogen vokst til og or og annet kratt, som har mye mindre verdi, har vokst opp. Disse områdene blir igjen avskoget for å utnyttes til jordbruk. Dette har igjen ført til en trussel for dyrelivet. Ifølge en studie av World Wildlife Fund i 1992 har Latvia uvanlig stor forekomst av svartstork, småskrikørn, oter, bever, gaupe og ulv. Det er også store bestander av hjort (86 000) rådyr, villsvin (32 000), elg (25 000) og rødrev (13 000).
På grunn av den strategiske kysten av Latvia rev Sovjetunionen ned alle husene langs vestkysten og flyttet innbyggerne til andre steder. Dette har gitt omtrent 300 km med kystlinje der naturen i stor grad har fått være i fred med skoger av furu og gran og økologisk unike sanddyner. I dag er det ikke lov å bygge innenfor en kilometer fra sjøen i dette området.
Den største elven i Latvia er Daugava, som har vært en viktig ferdselsåre i mange tusen år. Den ble benyttet av både lokale stammer, vikinger, russere og andre europeere for handel, krig og erobringstokt. Med en lengde på over 1000 km renner Daugava fra Valdajhøydene i Russland og svinger seg gjennom det nordlige Belarus. 370 km av elven renner gjennom Latvia før den munner ut i Rigabukten. Den er omkring 200 meter bred når den kommer inn i Latvia og fra 650 meter til 1,5 km bred ved munningen. Den høye vannføringen i elven har gjort at det har blitt bygd flere vannkraftverk langs elven. Det første var ved Kegums og senere er det bygd to til.
Av mindre elver bør Lielupe, sentralt i Latvia, Venta i vest, Gauja i nordvest og Aiviekste i øst også nevnes. Lite av disse elvene blir brukt til vannkraftproduksjon. Gauja er en relativt ren elv og renner blant annet gjennom en nasjonalpark. Det kalde vannet trekker til seg aure og laks.
Mer enn 60 % av vannet som renner gjennom Latvia kommer fra nabolandene, hovedsakelig Belarus og Litauen. Dette krever at samarbeid mellom disse landene for å holde forurensningsnivået nede. Samarbeidet fikk seg en alvorlig knekk i november 1990 da en polymerfabrikk i Navapolatsk i Belarus ved et uhell slapp ut 128 tonn cyanidderivat i Daugava uten å advare Latvia. Det eneste sporet på at noe var galt var all den døde fisken som kom flytende.
Klima rediger
Latvia har et temperert klima som ikke er ulikt det man finner i Skandinavia. Østersjøen medvirker i stor grad til dette, og fører til kjølig og fuktig vær året rundt, og vintertemperaturene gir relativt mildt vær sammenlignet med andre områder på samme breddegrad. Lett snøfall er vanlig over hele landet om vinteren, men smelteperioder som kommer med jevne mellomrom hindrer snødekket i å bli for dypt. Om sommeren har Latvia regn og regnbyger omtrent hver andre eller tredje dag. Mai og juni er den tørreste tiden på året. Riga har en normal årsnedbør på 567 mm.
Naturressurser rediger
Latvia har ikke særlig mange verdifulle naturressurser, men likevel store mengder kalkstein som benyttes til å lage sement, gips og leire av høy kvalitet, i tillegg til dolomitt, torv og byggesmaterialer. Fisk fra Østersjøen er en annen potensiell eksportvare. Man kan ofte finne rav langs kysten, som det er stor etterspørsel etter hos smykkeprodusenter. Enkelte geologer mener det finns olje i havgrunnen på latvisk sokkel.
Miljø rediger
Naturfarer: Ingen
Miljøproblemer: Luft- og vannforurensning på grunn av dårlig håndtering av søppel. Rigabukten og elven Daugava er kraftig forurenset. Forurensning av jordsmonnet og grunnvannet av kjemikalier og petroluemsprodukter ved militærbaser.
Miljøvernsavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler:
Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, vern av ozonlaget, skipsforurensning, våtmarksområder.
signert, men ikke ratifisert:
Luftforurensning ved persistente organiske stoffer, Kyotoavtalen.
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
|
På Commons finnes et atlas for Latvia |