Wikipedia

Lappsanger

art av spurvefugler
Må ikke forveksles med Løvsanger.

Lappsanger (Phylloscopus borealis) er en monotypisk langdistansetrekkfugl i sangerfamilien (Phylloscopidae) og inngår i den tallrike gruppen av bladsangere (Phylloscopus). Arten hekker fra lengst nord i Norge (Troms og Finnmark) og østover gjennom det nordlige Fennoskandia, Russland med Sibir, det nordlige Mongolia og det aller nordøstligste Kina, samt i det vestligste Alaska. Fuglene overvintrer i Sørøst-Asia.

Lappsanger
Nomenklatur
Phylloscopus borealis
(Blasius, 1858)
Synonymi
Phyllopneuste borealis
Populærnavn
lappsanger[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
Ordenspurvefugler
Familiebladsangerfamilien
Slektbladsangere
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[2]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: hekker i bjørkeskog, overvintrer i subtropiske skoger i Sørøst-Asia
Utbredelse: Nord-Eurasia og Vest-Alaska
Kartet er unøyaktig for Fennoskandia

På Norsk rødliste for arter 2021 klassifiseres arten som sterkt truet,[4] som i rødlista for 2015. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 30–200 individer i Norge og cirka 100 individer i Sverige, mens den i 2011 ble anslått til cirka 1 000–4 000 individer i Finland.[4] På den internasjonale rødlista regnes den som livskraftig.[2]

Etymologi rediger

Det vitenskapelige slektsnavnet Phylloscopus stammer fra de to gammelgreske uttrykkene phullon (φυλλον) og skopos (σκοπος), som betyr løvsøker eller undersøker løv.[5] Selve artsnavnet, borealis, følger av det gammelgreske uttrykket boreas (βορεας), som betyr nord eller nordlig. Epitetet refererer ikke bare til nordlige breddegrader, men også til en fordeling eller rekkevidde nord for tidligere kjente former.[5]

Taksonomi rediger

Lappsanger ble tidligere regnet som konspesifikk med kamtsjatkasanger (P. examinandus) og honshusanger (P. xanthodryas), men disse er nå skilt i tre arter.[6] Kamtsjatkasanger og honshusanger blir imidlertid fortsatt referert til som lappsangere i flere østlige land, noe som kan gjøre det vanskelig å bestemme arten i land der den overvintrer.[6]

Biologi rediger

Lappsanger blir cirka 11–13 cm lang og veier cirka 10 g,[6] og er noe større enn løvsanger (P. trochilus). Den har lange og tydelige øyenbryn og en linje gjennom øye og et smal hvit vingebånd. Hodet er relativt lite og nebbet rett og mørkt. Undernebbet har gul-oransje base. Fjærdrakten er grålig olivengrønn på oversiden og mer skittenhvit på undersiden. Stjerten er ganske kort.[7][6]

I hekketiden trives arten i det nordligst skogbeltet, i Norge typisk der det vokser dvergbjørk, men lenger østover også i barskog, typisk furuskog ispedd bjørk, poppel og vier med sporadiske innslag av gran. I høyder opp til 2 500 moh også rhododendronkratt, og over tregrensen også fjellkratt. I overvintringsområdene er den sjelden å finne over 1 800 moh, som oftest i områder med blandet løvskog og eviggrønn skog og i regnskogkanter og i områder med sekundærvekst, inkludert skogkledde bekker, i kantsoner av dyrket mark, mangoplantasjer, hager og mangrover.[6]

Dietten består av insekter og andre små virvelløse dyr, som fuglene fanger fra vegetasjonen. Døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera), flere typer rettvinger (Orthoptera), støvlus (Psocoptera), nebbmunner (Hemiptera), dvergsikader (Cicadellidae), bladlus (Aphidoidea), nettvinger (Neuroptera), sommerfugler (Lepidoptera) og mange andre arter står på menyen.[6]

Redet plasseres gjerne i vegetasjonen på bakken, ofte inntil en busk eller lignende. Det har gjerne en diameter på cirka 110–130 mm og en utvendig høyde rundt 76–127 mm. Byggematerialet er typisk myke røtter, gress, mose og dyrehår (ofte fra reinsdyr). Hunnen legger normalt 5–6 egg fra sent i juni, og hunnen ruger eggene i cirka 11–14 dager. Begge foreldrene mater ungene, men kun mora steller og beskytter dem i redet. Ungene får full fjærdrakt etter cirka 14 dager.[6]

Arten er en langdistansetrekkfugl. Fuglene lengst vest i utbredelsesområdet (Norge) kan migrere opp mot 13 000 km for å overvintre.[6]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[8] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[9][10][11] Eventuelle navn i parentes er midlertidige og mangler et offisielt norsk navn.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. mars 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  2. ^ a b BirdLife International. 2016. Phylloscopus borealis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T103845882A87673832. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T103845882A87673832.en. Accessed on 08 January 2022.
  3. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lappsanger Phylloscopus borealis for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3921
  4. ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lappsanger Phylloscopus borealis for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3921
  5. ^ a b Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca.
  6. ^ a b c d e f g h Lowther, P. E. and S. Sharbaugh (2020). Arctic Warbler (Phylloscopus borealis), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.arcwar1.01
  7. ^ Fugleguide: Europas og Middelhavets fugler i felt. Bonnier. 2009. ISBN 978-91-7424-039-9. 
  8. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Leaf Warblers (Phylloscopidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phyllo4.01
  9. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  10. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  11. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lappsanger&oldid=23494547»