Landskapsarkitektur

Landskapsarkitektur er arkitektonisk behandling av hele landskaper, med særlig vekt på bevaring av naturverdiene.[2] Landskapsarkitektur er kunsten, vitenskapen og teknologien for å formgi og planlegge utemiljøer, som byrom, boligområder, veianlegg, kraftanlegg, parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og friluftsområder, kirkegårder og hager. Temaet spenner således fra små private hager og boligfelt til parker, torg og videre til jernbaner, motorveier og store naturreservater, fra menneskelig skala til landskapet som helhet. Dette er for å oppnå miljømessige, atferdsmessige eller estetiske mål.[3] For å nå disse målene former og planlegger landskapsarkitekten ved hjelp av jordstruktur, planter, vann, bygninger og veier[4] Forholdet mellom det bygde, bebyggelse og veier, og natur- eller naturlignende miljø, planter, vann og mark er av særlig betydning.

Stourhead i Wiltshire, England, utformet av Henry Hoare (1705–1785), «den første anleggsgartneren, som i et enkelt verk viste et geni av høyeste orden».[1]

Faget bygger på tradisjonen innen hagekunst som er mange tusen år gammel. Kompetansen er sammensatt av formkunnskap og estetikk, plantekunnskap, material- og konstruksjonskunnskap, økologi og kunnskaper om samfunnet. Landskapsarkitekter som arbeider med prosjektering gjør det ofte i private kontorer og tegner for hånd eller med dataprogrammer. Arbeidet settes som regel ut på anbud for utførelse av entreprenør eller anleggsgartner. Mange landskapsarkitekter arbeider også i offentlige etater med for eksempel byggesaker og parkforvaltning eller på et mer overordnet nivå med kulturlandskap og kulturminner, tettstedsutvikling og skjøtsel av friområder og bynære naturområder.

Begrep rediger

 
En elv med funksjonell, flomforebyggende landskapsteknikk i Houston, Texas.
 
Til sammenligning, konstruksjonen av en kanal med fokus på estetisk landskapsarkitektur i Stockholm, Sverige.

Landskapsarkitektur er et sammensatt begrep. Første ledd landskap er et norsk begrep som kommer fra norrønt, landskapr, i betydningen «forhold, sed og skikk i et land», men innholdet av begrepet endret seg i tidlig moderne tid med utvidet betydning fra middelnedertysk lantschop og tysk Landschaft.[5] til å forstås som naturlig avgrenset landstrekning slik den viser seg for øyet med bestemte naturforhold, et bestemt helhetspreg eller lignende.[5] Andre ledd arkitektur fra latin architectura i betydningen «byggekunst»,[6] det vil si den tekniske kunnskapen til å utforme vakre bygninger, og det sammensatte landskapsarkitektur innebærer menneskets tekniske endring av naturen til estetiske og praktiske formål.[7]

 
Central Park, New York er, som parker flest, et eksempel på landskapsarkitektur som produkt. Parken ble designet av Frederick Law Olmsted, som kan sies å være faren til moderne landskapsarkitektur.

For perioden før 1800 er historien til landskapsarkitektur, formelt landskapshagearbeid, i stor grad historien om planlegging og utforming av storslåtte hager for herregårder, palasser og kongelige eiendommer, religiøse komplekser og regjeringssentre. Et eksempel er det omfattende arbeidet til André Le Nôtre for kong Ludvig XIV av Frankrike, «Solkongen», på slottet i Versailles.[8]

Den første personen som skrev om «å lage» et landskap var Joseph Addison i en serie essayer med tittelen On the Pleasures of the Imagination i 1712.[9]

Begrepet landskapsarkitektur ble først brukt av Gilbert Laing Meason i hans bok On The Landscape Architecture of the Great Painters of Italy (London, 1828). Meason ble født i Skottland og hadde ikke mulighet til å besøke Italia, men han beundret forholdet mellom arkitektur og landskap i de store landskapsmaleriene og trakk på Vitruvius’ ti bøker om arkitektur for å finne prinsipper og forholdet mellom bygget form og naturlig form.[10] Begrepet ble deretter tatt opp av John Claudius Loudon og brukt til å beskrive en spesifikk type arkitektur, egnet til å plasseres i utformede landskap.[8] Loudon ble beundret av den amerikanske designeren og teoretikeren Andrew Jackson Downing, og landskapsarkitektur var gjenstand for et eget kapittel i Downings bok A Treatise on the Theory and Practice of Landscape Gardening, Adapted to North America (1841).[11]

Landskapsarkitektur i Norge rediger

Landskapsarkitektur i Norge ble etablert i 1919 på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Institutt for landskapsarkitektur ved Fakultet for landskap og samfunn har ansvaret for Europas eldste landskapsarkitektutdanning. Instituttets fagområder omfatter design og utforming av byer og steder, hagekunsthistorie, landkapsingeniør, grøntanlegg, landkapsplanlegging og stedsutvikling.

Senere er det etablert nye landskapsarkitekturmiljøer. I 2006 ble de første landskapsarkitektene ferdig fra Bergen Arkitektskole som gir en spesialisering under arkitektstudiet og i 2005 opprettet Arkitekthøgskolen i Oslo et mastergradsstudium i landskapsarkitektur. Fra 2018 samarbeider skolen med Universitetet i Tromsø om en femårig utdannelse i landskapsarkitektur.

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hyams, Edward (1971). A History of Gardens and Gardening. New York, Washington: Praeger Publishers. s. 239. 
  2. ^ «landskapsarkitektur», NAOB
  3. ^ Jellicoe, Geoffrey (1987): The landscape of man : shaping the environment from prehistory to the present day, Thames and Hudson. ISBN 0-500-27431-2. OCLC 15614189
  4. ^ Turner, Tom (2014): Landscape design history & theory: landscape architecture and garden design origins. Gardenvisit.com.
  5. ^ a b «landskap», NAOB
  6. ^ «arkitektur», NAOB
  7. ^ «landscape (v.)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ a b Loudon, John Claudius (1840): The landscape gardening and landscape architecture of the late Humphry Repton, London: Longman
  9. ^ Myers, Katherine(Sommer 2013): «Ways of Seeing: Joseph Addison, Enchantment and the Early Landscape Garden», Garden History. 41 (1): 3–20. JSTOR 24636000
  10. ^ Meason, Gilbert Laing (1828): On the landscape architecture of the great painters of Italy.
  11. ^ Downing, Andrew Jackson (1841): A treatise on the theory and practice of landscape gardening, adapted to North America.

Se også rediger