Laki

Laki eller Lakagígar (Lakikraterne på norsk) er en vulkansk sprekk som ligger sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark.

Lakagígar eller Lakikraterne på norsk.

Juhász Péter, Lakagígar, Iceland (2004)

Kart over Island som viser den geografiske plasseringen av Laki.

Laki er en del av et vulkansk system med senter i Grímsvötnvulkanen og som inkluderer Eldgjá og Katlavulkanen. Området ligger mellom isbreene Mýrdalsjökull og Vatnajökull.

I år 934 hadde Lakisystemet et stort vulkanutbrudd, i form av en flombasalt i Eldgjáutbruddet, som produserte 19,6 km³ med lava. I 1783–84 hadde systemet igjen et utbrudd, denne gangen fra Lakisprekken og den tilstøtende Grímsvötnvulkanen, noe som produserte 15 km³ med basaltlava og skyer av fluor- og svoveldioksidforbindelser som tok livet av over 50% av husdyrene i området og førte til en hungersnød som tok livet av 21% av befolkningen på Island.

Utbruddet i 934

Eldgjáutbruddet i Lakisystemet i 934 produserte 19,6 km³ med flombasalt og var et av de større vulkanutbrudd på Jorden i historisk tid.

Utbruddet i 1783–84

8. juni 1783 åpnet eksplosivt en sprekk med 130 kratere, først på grunn av at stigende strømmer av basaltisk magma kom i kontakt med grunnvann. Etterhvert ble utbruddene mindre eksplosive, og de endret type fra pliniske til strombolianske utbrudd, og senere til hawaiiske utbrudd med store mengder lava. Dette utbruddet var vurdert til 6 på skalaen for Volcanic Explosivity Index, men det 8 måneder lange utbruddet av svovolholdige gassene resulterte i en av de viktigste klimatiske og sosiale hendelser i det siste årtusenet.

Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ med basaltisk lava og den totale mengden tefra var 0,91 km³. Det har blitt estimert at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1 400 m. I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske. Gassene fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og mengden av de luftbårne småpartiklene økte gradvis og forårsaket en nedkjøling av den nordlige halvkule.

Utbruddet varte til 7. februar 1784, men mesteparten av lavaen strømmet ut i løpet av de første fem månedene av utbruddet. Grímsvötnvulkanen som Lakisprekken strekker seg fra hadde også utbrudd i samme periode – 1783–1785. Gassene fra vulkanutbruddet, inkludert 8 millioner tonn fluor og 120 millioner tonn svoveldioksid, ga opphav til det som siden har blitt kjent som Lakidisen rundt omkring i Europa.

Konsekvenser på Island

Konsekvensene for Island var katastrofale. Rundt 21% av befolkningen døde i hungersnøden fra 1783 til 1784 etter at sprekkutbruddene døde ut. Rundt 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde på grunn av fluorforgiftning (fluorose) fra de 8 million tonn fluor som ble frigitt under utbruddet.

Sognepresten Jón Steingrímsson ble berømt på grunn av sin eldmessa («ildpreken» på norsk). Hele befolkningen i den lille byen Kirkjubæjarklaustur var i kirken. På samme tidspunkt var byen i fare for å bli ødelagt av lavastrømmer, men mens landsbyfolket var i kirken stoppet lavaen like ved byen. Jón Steingrímssons øyenvitneskildringer var de mest omfattende og detaljerte ikke bare av det aktuelle utbruddet, men av vulkanutbrudd noe sted i verden noensinne frem til den tid. Han beskriver den fallende asken som så lang og tykk som selhår, og bombardementet av smeltet lava som kuruker som plasker ned på bakken.

Konsekvenser i Europa

Det er tydelig at Lakiutbruddet var svært stort i omfang.

Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele Europa i 2006. De store mengdene svoveldioksid i kombinasjon med uvanlige meteorologiske forhold førte til at en tykk, svovelholdig dis spredte seg til Vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.

Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt og det sjeldne høytrykket over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig Bergen som da var en del av Danmark-Norge. Den spredte seg deretter til Praha i Böhmen 17. juni, Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget».

Inhalering av disse gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i Chartres i Frankrike hadde i august og september 1783 en økning på 5% med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som oppholdt seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2–3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23 000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.

Giftskyen førte også til oppvarming noe som ledet til kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til den forsvant på høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. Gilbert White skrev at Selborne i Hampshire hadde 28 dager på rad med frost. Det er antatt at den ekstreme vinteren tok livet av rundt 8 000 mennesker i Storbritannia alene. Når våren kom opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader.

De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med påfølgende fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I 1788 herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom Grímsvötn-utbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av El Niño også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden 1789–93.

Konsekvenser i Nord-Amerika

I Nord-Amerika var vinteren 1784 den lengste og kaldeste som noensinne er målt. Det ble registrert den lengste perioden med kuldegrader i New England, den største snømengden i New Jersey og den lengste perioden Chesapeake Bay var frosset over. Det var også mulig å gå på skøyter i Charleston Harbor. En kraftig snøstorm rammet sørlige deler av dagens USA, Mississippielven frøs i New Orleans, og det var is enkelte steder i Mexicogulfen.

Andre konsekvenser

Lakiutbruddet påvirket også klimaet utenfor Europa, med svekket monsunsirkulasjon i Afrika og India, noe som medførte reduksjon i nedbørsmengden på -1 til -3 mm per dag over Sahel i Afrika, og førte til blant annet lavere vannstand i Nilen.

Benjamin Franklin

Den amerikanske diplomat Benjamin Franklin, som var i Paris for å forhandle den avtale som skulle få en heldig slutt på den amerikanske uavhengighetskrig, spekulerte på om den uvanlig kalde vinteren 1784-85 kunne ha en sammenheng med «de voldsomme mengder av røyk, som så lenge hadde vedvart å strømme ut av Hekla hele sommeren» (man kjente til det islandske utbruddet, men Franklin bommet på vulkanen). Dermed ble Benjamin Franklin blant de første som på historisk belagt vis ante en sammenheng mellom vulkansk aktivitet og klimaendringer.

Se også

• Vulkansk aktivitet på Island
• Islands geografi

Litteratur

• Brayshay, M and Grattan, J. – "Environmental and social responses in Europe to the 1783 eruption of the Laki fissure volcano in Iceland: a consideration of contemporary documentary evidence" in Firth, C. R. and McGuire, W. J. (eds) Volcanoes in the Quaternary. Geological Society, London, Special Publication 161, 173-187, 1999
• Grattan, J., Brayshay, M. and Sadler, J. – "Modelling the distal impacts of past volcanic gas emissions: Evidence of Europe-wide environmental impacts from gases emitted during the eruption of Italian and Icelandic volcanoes in 1783" in Quaternaire, 9, 25-35. 1998.
• Grattan, D., Schütenhelm, R. and Brayshay, M. – "Volcanic gases, environmental crises and social response" in Grattan, J. and Torrence, R. (eds) Natural Disasters and Cultural Change, Routledge, London 87-106. 2002.
• Grattan, J.P. and Brayshay, M.B. - "An Amazing and Portentous summer: Environmental and social responses in Britain to the 1783 eruption of an Iceland Volcano" in The Geographical Journal 161(2), 125-134. 1995.
• Richard B. Stothers – "The great dry fog of 1783" in Climatic Change, 32, 79–89, 1996.
• Thorvaldur Thordarson and Stephen Self – "Atmospheric and environmental effects of the 1783–1784 Laki eruption; a review and reassessment" in J. Geophys. Res., 108, D1, 4011, doi:10.1029/2001JD002042, 2003.
• Alexandra Witze and Jeff Kempe: Island on Fire: The Extraordinary Story of Laki, the Volcano that Turned Eighteenth-Century Europe Dark, Profile Books, 2014, ISBN 9781781250044

Eksterne lenker

• Informasjon om Laki- and Grímsvötnutbruddene i 1783–1785 (en)
• Informasjon om Jón Steingrímsson fra Angilicans Online (en)
• Kildeinformasjon fra Dr John Grattan ved International Volcanic Heath Hazard Network (en)
• A Sulphurous Stench: Illness and Death in Europe Following the Eruption of the Laki Fissure (en)