Labrador retriever
Labrador retriever (FCI #122) er en av seks slags retrievere og tilhører gruppen av apporterende hunder, også kalt gruppe 8 av FCI og NKK. Rasen ble opprinnelig avlet fram for å bistå stående fuglehunder med sine glimrende apport- og svømmeferdigheter. Den er en av verdens mest populære hunder.
| Labrador retriever | |||
|---|---|---|---|
| Labrador | |||
 | |||
| Hundetype | Apporterende hund, retriever | ||
| Opprinnelse | Canada(Newfoundland)[1] | ||
| Egenskaper | Bruks- og familiehund | ||
| Livsløp | 10-14 | ||
| Størrelse | Stor (20-45 kg) | ||
| Passer for | Nybegynnere | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 8 seksjon 1 (FCI #122) | ||
| AKC | Sporting Group | ||
| CKC | Sporting Dogs | ||
| KC | Gundogs | ||
| UKC | Gun dogs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Navnet labrador har ikke noe med opprinnelsen å gjøre. I dag er de fleste kynologer enige om at rasen har sin opprinnelse fra Newfoundland i Canada.[trenger referanse] Den fikk imidlertid sin endelige utforming på begynnelsen av 1900-tallet, først etter at den kom til Storbritannia. Britene krysset også inn andre raser. Trolig nedstammer også labradoren fra såkalte St. John's-hunder, som en gang levde på Newfoundland.
Rasen ble godkjent av The Kennel Club i 1903, og den første raseklubben, British Labrador Club, ble stiftet i 1916.[trenger referanse] Det var først etter andre verdenskrig at nordmenn fattet særlig interesse for rasen.[trenger referanse] I dag er den imidlertid en av våre mest populære tamhundraser.[trenger referanse]
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Labrador retriever har en kraftig og muskuløs rektangulær kropp med bred rygg. Den er en stor og meget energisk hunderase. Skallen er forholdsvis bred, ørene hengende og forholdsvis bredt ansatte, og halen kraftig ved roten og middels lang. Pelsen skal være kort og tett og uten krøller, og gir sammen med underullen vannavstøtende løsning. Pelsfargen er ensfarget sort, lever-/sjokoladebrun eller gul. Gulfargen kan variere fra kremfarget til nærmest reverød. En liten hvit flekk i brystet er tillatt.
Hannene blir gjerne 56–57 cm i skulderhøyde, mens tispene blir 54–56 cm høye. Vekten varierer gjerne fra ca. 20–45 kg, avhengig av kjønn og type.
Labrador fra jaktlinjer rediger
Det finnes fortsatt linjer av labrador retriever som avles primært med tanke på jakt eller andre bruksegenskaper. Denne varianten foretrekkes i mange tilfeller som brukshund. Jaktlabradorer er gjerne fysisk noe mindre og slankere enn de hunder man vanligvis forbinder med denne hunderasen, i noen tilfeller i så stor grad at de faller utenfor rasestandarden. Labradorer fra jaktlinjer er mer førerorientert enn vanlig labrador, og vil ha et større trøkk[klargjør] når den arbeider.[2] Den har også større krav til mental aktivisering, og egner seg ikke spesielt godt som en utelukkende familiehund uten arbeid.
Bruksområde rediger
Labradoren er en svært allsidig hunderase, som har blitt meget populær på grunn av sitt vennlige og stødige vesen. Den er en glimrende familiehund, men den er også en meget attraktiv brukshund. Rasen blir også mye benyttet som førerhund for blinde og svaksynte, hjelpehund og terapihund.
Labradoren har en meget godt utviklet luktesans. Rasen benyttes derfor ofte som tjenestehund, for eksempel som narkotikahund og ettersøkshund. Norges tre første valutahunder (i jobb hos tolltjenesten).
Lynne og væremåte rediger
Labradoren ser alltid ut til å være blid og fornøyd. Den har et rolig, men svært energisk vesen og er kjent for å være svært menneskekjær. De kan være veldig aktive og er kjent for å bite som valp, men vil bli behagelige som en voksen hund. Rasen regnes også inn blant de hunderasene som har størst forutsetninger for å bli en god og stødig familiehund for en barnefamilie. Rasen er kjent for å være glad i mat og trenger en god del mosjon for å trives og ikke bli overvektig. Som sådan trenger den også psykiske utfordringer for å bli en harmonisk hund.
Annet rediger
Rasen er gjerne svært glad i vann og blir ofte dyktige svømmere.
Rasen er arvelig disponert for hofteleddsdysplasi (HD) og albuleddsartrose (AA). Øyesykdommer, våteksem og overvekt er andre helseplager som kan ramme labradoren[2]. Rasen lever gjennomsnittlig 12 år, men leverfargede labradorer lever betydelig kortere enn de andre fargene[3].
Referanser rediger
- ^ http://www.akc.org/dog-breeds/labrador-retriever/detail/
- ^ a b Nicklas (3. juni 2021). «Raseprofil: Labrador retriever». Dyreliv.no. Besøkt 4. juni 2021.
- ^ McGreevy, Paul D.; Wilson, Bethany J.; Mansfield, Caroline S.; Brodbelt, Dave C.; Church, David B.; Dhand, Navneet; Soares Magalhães, Ricardo J.; O’Neill, Dan G. (22. oktober 2018). «Labrador retrievers under primary veterinary care in the UK: demography, mortality and disorders». Canine Genetics and Epidemiology. 1. 5: 8. ISSN 2052-6687. PMC 6196571
. PMID 30377534. doi:10.1186/s40575-018-0064-x. Besøkt 4. juni 2021.
Eksterne lenker rediger
- (en) Labrador Retriever – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Labrador Retriever – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Retrieverklubb
