Lǐ (konfucianisme)

eller

( 礼, tradisjonelt tegn: 禮 ), som på norsk kunne oversettes til ritual eller seremoni eller etikette, er et sentralt begrep i kinesisk filosofi, fremfor alt i konfucianismen.

Forvirrende nok har konfucianismen to begreper som lyder , med hver sin innholdsbestemmelse. Det er det eldste denne artikkelen handler om. Det neokonfucianske begrepet ( 理 ) behandles i egen artikkel.

var opprinnelig et rent religiøst begrep knyttet til tilbedelsen av guder og ånder. Det betegnet magiske riter som ble utført for å opprettholde den sosiale og kosmiske orden.

Fra Konfucius' tid av ble begrepet gitt en annen innretning, ved at det ble benyttet om det nettverk av sosiale forpliktelser og omgangsformer som binder et samfunn sammen. I konfusiansk sammenheng ble begrepet en betegnelse for de formelle sosiale ordninger som de gamle vismenn hadde utledet av sin innsikt i den kosmiske orden. betegnet derfor noe mer enn bare konvensjonelle sosiale normer; for ettersom det er avledet av de naturlige ordninger i kosmos, fortsatt begrepet å spille en kosmisk rolle ved at det harmoniserte forholdet mellom mennesket og sine omgivelser. Det dreide seg om riktig, passende eller anstendig holdning og adferd i alle sosiale relasjoner, avhengig av personens egen plass i relasjonen (som i de fem grunnleggende konfucianske relasjoner: mann-kone, foreldre-barn, hersker-undersått, eldre/yngre søsken, mellom venner). Man har også sammenlignet dette li-begrepet som uttrykk for noe naturrettslig.[1]

Ved å kalle disse sekulære omgangsreglene for rituale opphøyde Konfucius selve disse dagligdagse til noe sakralt, uten at de dermed nødvendigvis samtidig ble knyttet til noen religiøs transcendens. Samfunnets ritualstrukturalisering blir derved del av den store universale veven: Rituell strukturalisering av de naturlige prosesser som finner sted når «de ti tusen ting» stiger frem fra den opprinnelige tomhet.

Ritualene er emnet for Riteboken (Liji) en av de fem konfucianske klassikere. Der behandles ritene i fem kategorier: Ekteskapsriter, sorgriter, militærriter, underholdningsriter og offerriter. Av dem beskrives offerritene som de viktigste og mest mneningsbærende. Under disse ritene bæres det frem offergaver for de avdøde forfedre eller til fordums ledere, keisere eller andre viktige skikkelser.

Referanser rediger

  1. ^ Chan, Wing-tsit (1963). A Source Book in Chinese Philosophy. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. s. 790.