Løwchen
Løwchen (FCI# 233) er en hunderase som tilhører FCI-gruppen 9, Selskapshunder.
| Løwchen | |||
|---|---|---|---|
| Løwchen | |||
 | |||
| Hundetype | Selskapshund | ||
| Opprinnelse | Frankrike | ||
| Egenskaper | Familiehund | ||
| Livsløp | 12-16 | ||
| Størrelse | Liten (5-8 kg) | ||
| Passer for | de fleste | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 9, seksjon I (FCI #233) | ||
| AKC | Non-sporting | ||
| CKC | Non-Sporting | ||
| KC | Toy | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Løwchen er en gammel rase som stammer fra middelhavslandene, men har fått sin hovedsakelige utvikling i Frankrike som selskapshund ved hoffene. Løveklippen har bidratt til rasens navn, som på fransk er Petit chien lion og betyr liten løvehund. Det er imidlertid det tyske rasenavnet Løwchen (liten løve) som er mest kjent og brukt over store deler av verden. Etter 2. verdenskrig var det belgiske og tyske hunder som la grunnlaget for den moderne og planmessige avlen. Den franske raseklubben ble dannet i 1947.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Anatomien til en løwchen skal være bygget som «normalhunden» – moderat og uten overdrivelser på noe vis. En løwchen skal ha substans og en velutviklet, muskuløs kropp. Den må ikke bli for grov eller tung, heller ikke være for flat og smal eller luftig. Helhetsinntrykket skal være elegant, harmonisk og funksjonell helhet. Løwchen skal være en miniatyrhund, som fysisk er litt større enn flere av de andre miniatyrhundrasene.
Pelsen er lang og bølgete, uten å være krøllete, men heller ikke glatt som gir et feil inntrykk av denne røffe og sporty hunden. Alle farger er tillatt. Den klippes som en løve. Tradisjonell løveklipp innebærer at foruten bakparten skal også frambein og alle poter være glattklippet. Den skal ha pelsdusker nederst på alle beinene og på enden av halen. Håret på hodet klippes ikke, men beholdes i naturlig lengde. En løwchen skal vises så naturlig som mulig. Pelsen skal overhode ikke formklippes (som for eksempel på puddel). En røff «løveprofil» som innramming står i stil med rasens «rampete» karakter.
Rasen skal ha bred skalle, en kort snute med mørk snuteknapp samt mørke, store, runde og uttrykksfulle øyne. Kroppen en aning lengre enn høyden, med god beinstamme. Halen bæres over ryggen i bevegelse. Høyden skal ligge mellom 26-32 cm ± 1cm. Rasen har ingen kjente svakheter[trenger referanse].
Lynne og væremåte rediger
Løwchen er en tålig hund og ivrig følgesvenn som, forutsatt at den er godt sosialisert, kan henge med overalt og som er bygget og skapt for dette. Den liker å få «tenke selv» og løse problemer. Den regnes som en utmerket og selvsikker familiehund, og egner seg godt til agility.
Historie rediger
Hunden har sin opprinnelse fra Frankrike, og var etter andre verdenskrig i ferd med å dø ut. Så få hunder eksisterte at Guinness rekordbok i 1969 omtalte den som verdens mest sjeldne hunderase. Det var ca. 40 talte løwchen, hvorav halvparten befant seg i Tyskland, og den andre halvparten var spredt på kontinentet. Selv om det var så få av rasen, er den beskrevet både i bilde og tekst helt fra 1500-tallet, slik vi ser dagens løwchen. Også frisyren er så å si lik den på malerier fra kunstnere som spanjolen Francisco Goya (1743-1828). Noen er livlige, mens andre sitter pent på rike kvinners fang. Pelsen har alltid bølger og er silkeaktig.
Løwchen i Norge rediger
Den norske løwchenhistorien begynner med Signe Eldor og hennes kennel Sønnafjellet i Kristiansand. Etter et besøk i England importerte hun to tisper høsten 1980. Sønnafjellet var fra før et velkjent navn innen engelsk setter, og kennelnavnet ble nå ført videre av Signe og hennes mor Anna Eldor. Hundene ble registrert i Norsk Kennel Klub i 1981.
Registreringstallene i Norge de ti første årene varierte mellom 1 og 15. I det neste tiåret ble det en svak økning med en registreringstopp i 1996 og -97 på 17 og 20 hunder. De siste årene har det ligget på omkring 10, med en rekord på 25 hunder i 2005. Totalt er det frem til og med 2005 registrert 215 løwchen. Kullstørrelsen ligger normalt på 3-4 valper. Populasjonen har hele tiden holdt seg liten og stabil. Rasen har engasjert et fåtall oppdrettere, og avlsmaterialet har vært begrenset. Til tross for liten utbredelse og smal genmasse har kvaliteten og sunnheten vært relativt bra. Selv om deltakelsen på utstillinger vanligvis ikke samler de store tallene, har flere valper og voksne hunder, deriblant utenlandske, opp gjennom årene vunnet plasseringer i grupper og Best in Show.
Eksterne lenker rediger
- Norsk Miniatyrhund Klubb er topporgan for rasen i Norge.
- Norske Løwchen
- Lowchen World[død lenke]
- Svenske rasklubben, Svenka Löwchencirkeln
- Rasens historie i Norge
- Rasestandard på norsk