Løselighet
Løselighet er den mengde av et stoff som lar seg oppløse i et bestemt løsemiddel under gitte forhold. Den oppløste substansen kalles løsningsstoff og den oppløsende væsken (vanligvis til stede i mer enn rikelig mengde) kalles løsemiddelet. Til sammen utgjør disse en løsning. Prosessen kalles oppløsning, eller hydrering dersom løsemiddelet er vann.
En løsning i likevekt som ikke kan holde på mer av løsningsstoffet sies å være mettet. Løseligheten av en substans oppløst i en annen avgjøres av intermolekylære krefter mellom løsemiddel og løsningsstoff, temperatur, endringen i entropi som adfølger oppløsningen, tilstedeværelse og mengde av andre substanser, og trykk eller partialtrykk av en løsningsgass.
Løselighetskonstanten er et særtilfelle av en likevektskonstant. Den beskriver likevekten mellom oppløst salt og uoppløst salt. Løselighetskonstanten er anvendelig for fellingsreaksjon som er det motsatte av oppløsningsreaksjon. Løselighetskonstanten er temperaturavhengig.
Selv om løsninger gjerne anses å være faste stoffer som blandes ut i væsker, kan to hvilke som helst aggregatstilstander blandes og kalles en løsning. Hydrogen (en gass) kan oppløses i palladium (fast stoff), og rustfritt stål er en løsning av et fast stoff i et annet fast stoff (kalt en legering). Ftalater oppløses i plastikkstoffer og virker plastifiserende.
Ved særskilte betingelser kan løsninger holde mer av et løsningsstoff enn løsemiddelet normalt kan oppløse. Dette kalles overmetning.
løsemidler blir vanligvis karakterisert som polare eller nonpolare. Den generelle tommelfingerregelen er at «likt oppløser likt». Dette betyr at polare løsemidler vil oppløse ioniske forbindelser og kovalente forbindelser som ioniserer, mens nonpolare løsemidler vil oppløse nonpolare kovalente forbindelser. For eksempel vil vanlig bordsalt, en ionisk forbindelse, oppløses i vann, men ikke i etanol.
Vann og nonpolare løsemidler er ublandbare (immiscible), dvs. de danner ikke homogene blandinger, men deler seg i to distinkte faser eller danner melkeaktige emulsjoner.
Løselighet av bindingstype i vann rediger
Denne tabellen gir en viss indikasjon av hvordan typen av kjemisk binding relaterer til løselighet i vann.
| Bindingstype | Løselighet i vann | Eksempel |
|---|---|---|
| ionisk | mest løselig | Se under |
| metallisk | uløselig | Fe |
| med mindre de reagerer med vann | K | |
| polar kovalent | løselig hvis den har H-bindinger | glukose |
| løselig etter reaksjon | HCl | |
| ellers uløselig | eter | |
| non-polar kovalent | mest løselig | benzen |
| enkelte noe løselige | O2 | |
| kovalent matrise | uløselig | diamant |
Løselighet av ioniske forbindelser i vann rediger
Denne tabellen presenterer en oversikt over løselighet av salter i vann.
| Løselig | Uløselig |
|---|---|
| Gruppe 1 og NH4+- forbindelser | Karbonater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser) |
| nitrater | sulfitter (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser) |
| acetater (etanoater) | fosfater (unntatt Gruppe 1 og NH4+-forbindelser) |
| klorider, bromider og jodider (unntatt Ag+, Pb2+, Cu+ og Hg22+) | hydroksider og oksider (unntatt Gruppe 1, NH4+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+) |
| sulfater (unntatt Ag+, Pb2+, Ba2+, Sr2+ og Ca2+) | sulfider (unntatt Gruppe 1, Gruppe 2 og NH4+-forbindelser) |
Se også rediger
Nettilgjengelig analyse rediger
ALOGPS Arkivert 10. april 2007 hos Wayback Machine. interaktiv utregning av vanndig løselighet for forbindelser ved Virtual Computational Chemistry Laboratory Arkivert 28. juli 2006 hos Wayback Machine.